Ropstad hadde rett likevel

Ropstad setter klimasaken høyt, men han advarer samtidig mot å sette saken så høyt at det går på bekostning av andre og helt grunnleggende verdier. Det burde ikke overraske så mye som det gjør hos enkelte, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 16. november 2019

Det var mange som ristet på hodet av Kjell Ingolf Ropstad på Politisk kvarter i går. Jeg hadde også problemer med å forstå hva han mente, men har nå hørt sendingen om igjen et par ganger.

Bakgrunnen for diskusjonen i Politisk kvarter var Ropstads tale til landsstyret i KrF fredag 8. november. I denne talen hevdet han at det kristne menneskesynet er under angrep fra dem som vil gjemme vekk religion fra det offentlige rom, fra høyreekstreme og fra deler av miljøbevegelsen.

Hva sa Ropstad?

I talen og hele veien etterpå understreker Ropstad at «den grønne bevegelsen har bidratt med enormt mye bra». Likevel får Ropstad veldig mye kritikk. Jeg tror det skyldes delvis at Ropstad formulerte seg litt dårlig da han skulle formidle sine poenger i Politisk kvarter. Ropstad roter seg litt vekk – blant annet med eksempler på ettbarnspolitikken i Kina. Han burde snarere kritisert deler av miljøbevegelsens anti-demokratiske sinnelag. Dette tar han riktignok opp på en god måte i et debattinnlegg i VG senere på dagen i går. Samtidig sier Ropstad mye uproblematisk i Politisk Kvarter. Det er for eksempel ikke bare MDG spesielt han kritiserer. Han kritiserer deler av den grønne bevegelsen i Europa og USA.

Annerledes menneskesyn

Une Bastholm (MDG) forsvarer seg ganske godt, men polariseringen står likevel fast. Bastholm gjør nemlig få forsøk på å forsone seg med Ropstad. Ropstad hadde riktignok gått hardt ut, men politisk debatt bør kunne bevege seg fremover. Han sier han er uenig med dem som er for aktiv dødshjelp, men ikke fordi de har et dårlig menneskesyn. Han sier de har et annerledes menneskesyn, men programleder hører ikke etter. Hun gjengir ikke riktig, men sier istedenfor at Ropstad har påstått at Bastholm har et «dårlig menneskesyn», når hun på konfliktorientert vis ber om svar fra Bastholm.

Ropstad forsøker å dra debatten videre, og viser til filosofiske eksempler og undersøkelser i USA hvor folk heller vil redde kjæledyret sitt enn et fremmed menneske, for å forklare sine poenger. Han gir skryt til MDG for å ha løftet klimapolitikken. Dette burde være mulig å diskutere og nyansere, men det er konflikten som dyrkes i Politisk kvarter. Bastholm går stadig tilbake til utgangspunktet og påstår at Ropstad konstruerer et fiendebilde. Hun bidrar mindre til å drive debatten fremover, og snakker mest om hva Ropstad burde gjort i utgangspunktet.

NRKs rolle

Lars Nehru Sand kommenterte etterpå. Det kommentertes lite på sak. Ropstads strategi, posisjonering og hvem det vil være lurt av KrF å velge som hovedmotstander, er det som får oppmerksomhet.

Et av de viktigste argumentene for at vi har en felles norsk kringkaster i NRK er jo nettopp det at den offentlige samtalen skal romme høy grad av uenighet, men at vi samtidig skal gjøre forsøk på å forstå hverandre og diskutere sak. Ropstad gikk hardt og skjevt ut, men fikk dessverre lite mulighet til å hente seg inn igjen. Det er ikke bare Ropstads skyld. Bastholm, og til dels NRK, fortjener også kritikk. Polarisering trenger som kjent to parter. Og i dette tilfellet overses Ropstads avgrensninger til deler av miljøbevegelsen, eller hans nyanseringer, i altfor stor grad.

Ropstad er klassisk kristendemokrat

Utover dagen kunne vi lese intervju med Abid Raja (V) i Dagbladet: «advarer Ropstad mot å forsøke la religionen styre politikken i Norge.»

Disse advarslene har Raja få grunner til å komme med. Ropstads poenger er typisk kristendemokratiske. En kjerneverdi i kristendemokratiet er også å skille religion og politikk. En kristendemokrat vil verne menneskeverdet, men også advare sterkt mot utopiske ideer. Det perfekte samfunn – eller himmelriket sagt med kristne termer – er noe vi skal overlate til religionen. Himmelriket er det Gud – ikke politikere – sin oppgave å realisere.

Vi mennesker har hang til både det gode og det onde. Vår kunnskap er begrenset. Ingen mennesker bør derfor verken sette seg over menneskeverdet eller det liberale demokratiet, ifølge en klassisk kristendemokratisk tenkning. Det er på dette grunnlaget Ropstad kritiserer deler av den grønne bevegelsen. I nevnte VG-innlegg kritiserer Ropstad Jørgen Randers’ kritikk av demokratiet. Et annet eksempel som kunne vært brukt er de 25 intellektuelles opprop mot regjeringens klimapolitikk. Ropstad setter klimasaken høyt, men han advarer samtidig mot å sette saken så høyt at det går på bekostning av andre og helt grunnleggende verdier. Det burde ikke overraske så mye som det gjør hos enkelte. Det er naturlig for KrF å reagere på dette. Vi burde kunne tolke Ropstads poenger saklig, og ikke i for stor grad sette det inn i et strategisk politisk spill, slik enkelte kommentatorer gjør.