Å gjøre alt er dårlig klimapolitikk
Vi har mange valg. Og det viktigste av dem alle handler om å mobilisere våre daglige handlinger og menneskelige kreativitet til frivillig innsats i klimaets tjeneste, gjennom effektiv prissetting av karbonutslipp på tvers av alle markeder.
Publisert: 6. desember 2021
Også klimapolitikken må forholde seg til knappe ressurser, som et faktum og utgangspunkt for all politikkutvikling. Lederen i miljøstiftelsen Zero er nær ved å påstå det motsatte: I sitt debattinnlegg 25. november skriver Sigrun Aasland at «vi kan slutte å diskutere hvilke klimatiltak vi skal prioritere. Alt må gjøres».
Aasland skyver den ubehagelige knappheten til siden via det høyst diskutable premisset at konsekvensene av å ikke «gjøre alt» uansett er «katastrofale». Vi har med andre ord ikke noe valg.
Problemet med Aaslands tilnærming er at noen må bære konsekvensene av de høye kostnadene og lave gevinstene som «alt må gjøres»-linjen, inviterer til. Gjett hvem? Mitt tips er vanlige folk. Få av dem vil tiljuble en klimapolitikk som ikke fungerer.
Jo, Aasland. Vi har mange valg. Og det viktigste av dem alle handler om å mobilisere våre daglige handlinger og menneskelige kreativitet til frivillig innsats i klimaets tjeneste, gjennom effektiv prissetting av karbonutslipp på tvers av alle markeder.
Innlegget er publisert i Aftenposten 4.12.21.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
