Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Foto: Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Internasjonalt

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den franske regjeringen tok ingen sjanser, og presset gjennom pensjonsreformen i nasjonalforsamlingen. Seieren kan by på nye hodepiner i tiden fremover.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 21. mars 2023

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike, som skal heve minimumsalderen på pensjon fra 62 til 64 år, ble endelig vedtatt av både senatet og nasjonalforsamlingen. Forslaget vant avstemningen i senatet uten problemer, regjeringen ønsket ikke å risikere å tape en avstemning i nasjonalforsamlingen, der det hadde vært usikkerhet om oppslutningen til regjeringen. Statsminister Élisabeth Borne valgte derfor å presse reformen gjennom.

Regjeringen benyttet seg av artikkel 49.3 i grunnloven, som gjør det mulig å vedta lovforslag uten at de folkevalgte stemmer over det. At regjeringen valgte denne veien, var ikke helt uventet.

Reformen, som er en viktig del av Macrons politiske prosjekt i inneværende periode, er dermed vedtatt. Mange franskmenn må belage seg på å jobbe lenger gjennom livet. De har selvfølgelig mulighet til å jobbe lenger enn minimumsalderen. Og da med en bedre pensjon. Franskmennene har nemlig et opptjeningssystem for egen pensjon, som ligner det systemet Jens Stoltenbergs regjering innførte her i Norge, gjennom pensjonsreformen.

En gjennomsnittlig fransk arbeider pensjonerer seg når vedkommende er 63 år. Samtidig er også forventet levealder for franskmenn langt høyere i dag enn den var da pensjonsalderen ble senket til 60 år på 1980-tallet. Pensjonsalderen er tre år lavere enn den var i 1981, men forventet levealder har økt med 10 år i mellomtiden.

Reformen er med andre ord ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.

Både Stoltenbergs og Macrons pensjonsreformer er nødvendige. Arbeid er en viktig del av samfunnskontrakten, og vi må finne oss i å stå lenger i arbeid om vi skal opprettholde standarden på velferden vår. Få land har høyere offentlige utgifter enn Frankrike. Landet bruker 13 prosent av BNP på pensjon, kun Hellas bruker mer penger (av BNP) på denne posten. Det er nesten det dobbelte av hva vi i Norge bruker.

Demografien er heller ikke på Frankrikes side. Hver fjerde innbygger i Frankrike har fylt 60 år, og innen 2040 vil dette øke. Da vil hver tredje franskmann være over 60 år. Eldrebølgen kommer og den vil, i Frankrike, som i alle andre land, være rådyr.

Macron kalte sin økonomiske politikk «seriøs og ansvarlig» i fjorårets valgkamp, med et mål om å kutte i offentlige utgifter. Pensjonsreformen innfrir på dette løftet.

Likevel har reformen vært upopulær blant mange. Protestene og streikene de siste ukene har mobilisert store mengder mennesker, og har til tider paralysert viktige samfunnsoppgaver, som blant annet søppeltømmingen. Det har kostet å gjennomføre reformen, og nå går nok Macron og regjeringen fra en hodepine til mange flere. Hva Macron gjør videre kan være et potensielt minefelt.

Selv antydet han at det kan være aktuelt å oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. Dette vil gi ny legitimitet til nasjonalforsamlingen, som siden valget i fjor vår har fremstått dysfunksjonelt. Samtidig vil nok dette svekke det parlamentariske grunnlaget for Macrons parti, og han vil risikere et såkalt samboerskap, som innebærer å dele makten med en regjering som er i opposisjon til presidenten.

Om dette skulle skje, vil ikke Macron ha store muligheter for å gjøre lignende endringer frem mot 2027. Å utnevne en ny statsminister vil være et trekk med langt lavere risiko, men vil trolig ha liten effekt. Det kan roe gemyttene noe, og vil være bedre enn å ikke gjøre noe som helst.

Det er ikke bare-bare å gjøre viktige, men upopulære endringer. Populariteten til presidenten har fått et skudd for baugen. Hans neste trekk blir avgjørende for handlingsrommet hans de neste årene.

Innlegget var publisert i Minerva 20. mars 2023.

Mer om Frankrike

demonstrasjon, politikk, parti
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsreform i Frankrike: Kampen om det uforanderlige landet

Arven etter revolusjoner og statskupp har gjort Frankrike til en nasjon som er svært skeptisk til reformer, befolket av mennesker som ikke er redde for å gjøre opprør.
InternasjonaltPolitikk og samfunnReformer
Eirik Løkke

Liberal halvtime: Kan Macron reformere Frankrike?

Episode 48 av Civitas podcast «Liberal halvtime» er nå ute. Ukens gjest: Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita.
InternasjonaltReformerPolitikk og samfunn
Theodor Barndon HellandSkjalg Stokke Hougen

Europa trenger Macron

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Publisert: 21. mars 2023
Emmanuel Macron Frankrike Pensjonsreform
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

is arktis
Kevin Leander Morand

Kinesiske og russiske interesser i Arktis: Hva betyr de for Norge og NATO?

En ting er sikkert: jo mindre is i Arktis, desto flere økonomiske muligheter.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Buckingham Storbritannia
Julie Lovise Green Holten

Kong Charles III og det moderne monarkiets overlevelse

Vil kronen som kong Charles III krones med lørdag, en dag bli brukt av hans eldste sønn, prins William?
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Eirik Løkke

Biden burde ha gitt seg etter én periode

Biden kan både vinne og leve til han blir 87 år uten betydelige helseproblemer. Men hans beslutning om å søke gjenvalg skaper usikkerhet. Det er ikke bra for USA, og det er ikke bra for verden.
InternasjonaltUSA
Europa
Skjalg Stokke Hougen

Europa i skvis

Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina har store politiske konsekvenser for Europa. Er tanken om å bygge opp strategisk autonomi for Europa noe vi burde avvise?
UtenrikspolitikkInternasjonaltPolitikk og samfunn
polen forsvar
Mats Kirkebirkeland

Polens tilbakekomst III

Kontrasten mellom Tysklands og Polens forsvar viser at sistnevnte er på vei til å bli den viktigste militære makten i Sentral-Europa.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
paris frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Konspiratorisk om Macron

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
ReformerInternasjonaltTrygder og pensjoner

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo