Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferd
På tide med statlig garantert eldrereform
Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Evig og tro til Arbeidslinja faller!
Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Markedets rødgrønne hånd
"Hvis det hadde vært en blå regjering som de siste årene hadde gjennomført barnehageløftet, ville det store innslaget av private barnehager som vi i dag ser blitt omtalt som et ”høyreeksperiment”", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Få flere barn
"Alle må jobbe, dersom vi skal opprettholde velferdsordningene våre, men den viktigste garantien for god fremtidig velferd er å få barn", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Barnehage alltid bra?
"Foreldrene er langt på vei disiplinert til å velge barnehageplass for ett-åringen, kanskje i mangel av gode alternativer?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Det store barneregnskapet
Familiepolitikken skal oppfylle en rekke mål. Vi ønsker at det fødes og oppdras barn. Vi ønsker likestilling og størst mulig livskvalitet for foreldre og barn. At man kan kombinere arbeid og familieliv er også viktig. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Kan sykehusene styres?
"I dag startet jeg dagen med Civitafrokost med elseminister Jonas Gahr Støre, Bent Høie fra Høyre, Anne-Kari Bratten fra Spekter og forfatter av boken Sykt bra, Morten Eriksen-Deinoff. De fikk spørsmålet: Kan sykehusene styres? Dagens paneldeltakere svarte ja, heldigvis. Spør man heller hvordan sykehusene skal styres, blir det straks mer uenighet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Kan sykehusene styres?
Hvorfor er det så store problemer med sykehusene i Norge? Er det mangel på penger, dårlige rammebetingelser, organiseringen eller ledelsen som er problemet? Eller er problemet overdrevet og medieskapt? Hva skal til for at vi kan få enda bedre sykehus, som både pasienter og ansatte er mer fornøyd med? Se film fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenVelferdstjenester
Morgendagens eldre
"For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene i eldreomsorgen, må private aktører inkluderes", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Private i velferdenVelferdstjenester
Fedmeepidemien flater ut
"Bildet som tegnes av menneskehetens fremtid i WALL-E er ikke så ulikt det som jevnlig presenteres av helsemyndigheter og massemedier. Det florerer også med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en «fedmeepidemi». Finnes en slik epidemi?," spør Lars Svendsen i Aftenposten.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Au pairer for eldre
"Det mange ulike oppgaver som kan løses uten at man har medisinsk bakgrunn. Hvor får vi dem fra? Hvilke arbeidskontrakter tilbyr vi dem? Det er de relevante spørsmålene i au pair-debatten. Dersom man mener at au pair-kontraktene burde forbedres, er det fritt fram for gode forslag. Beskyldninger om sosial dumping og forakt for norske omsorgsarbeidere er ikke konstruktivt," skriver Mathilde Fasting i Nationen.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Kvinner og deltid – ingen quick fix
"Det finnes mange gode organiseringsmuligheter for mer heltidsarbeid innenfor rammene av dagens arbeidsmiljølov, selv om det er enkelte punkter i loven man kan se nærmere på. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg, men praksis på mange arbeidsplasser med turnus og deltidsarbeid er arbeid hver tredje helg. Den praksisen har resultert i den deltidsspiralen vi har i dag," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Nytt Civita-notat: Fedme – et betydelig folkehelseproblem?
Mange snakker om en ”fedmeepidemi”. Det synes imidlertid ikke å være noe vesentlig problem knyttet til antall overvektige i dag. Fedmeproblemet er mer begrenset enn vanligvis antatt. Det er ikke grunnlag for å hevde at antallet overvektige og fete fortsatt øker. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at gruppen med fedme påfører fellesskapet økte helseutgifter. Last ned og les notatet, skrevet av filosof Lars Fr. H. Svendsen, her.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Funfacts om den norske modellen
"Kombinasjonen av rikdom og likhet, av kapitalisme og en sjenerøs velferdsstat, av kollektive ordninger og stor individuell frihet karakteriserer de nordiske landene. I valgkampen kommer vi til å høre mye om den norske eller nordiske modellen. Venstresiden vil forsøke å etterlate inntrykk av at det er de som har skapt modellen, og at andre vil ødelegge den. Så her er noen fakta om modellen," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Økonomisk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
Modellforvirring
"Den nordiske modellen er hele tiden i endring og under påvirkning fra både politikken og internasjonale utviklingstrekk, partier og organisasjoner. Reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid, er nødvendig, dersom man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenReformerDen nordiske modellen
Au pair for eldre
"For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også," skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
God organisering vil gi god omsorg
"Dersom fremtidens omsorgsektor skal kunne tilby gode tjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte. En god organisering er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Men det er også et viktig spørsmål for alle andre, siden det dreier seg om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting i "Søkelys på arbeidslivet"
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Hvem skal hjelpe eldre?
"Så mange som mulig bør få muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker det. Det er ikke bare ut fra et bekvemmelighetsmål om å slippe å bygge sykehjem, men fordi det er et uttrykt ønske fra svært mange nordmenn," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Flere eldre krever nytenkning
"Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private," skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Er livet en ondartet sykdom?
"Gitt hvor mye av vårt liv som er inneholdt i moderne diagnostikk, og følgelig er blitt patologisert, følger det at området for hva som kan kalles ”normalt” er tilsvarende innsnevret. Det vil si at vi får stadig mindre rom for menneskelige forskjeller og stadig strengere normer for hvordan mennesker bør være," skriver Lars Fr. H. Svendsen i SvD.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Au pair for eldre?
"Morgendagens eldre vil ha behov for hjelp. Kommunal hjemmehjelp vil få nok å gjøre. Alle forslag som kan bidra til at flere får den hjelpen de trenger, er velkomne. Hjemmehjelp handler om alle de små tingene som eldre ikke lenger kan ivareta selv. Vi får svært mange eldre som kan greie seg hjemme med LITT hjelp," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Er Høyre det nye Venstre?
"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.
Norsk politikkReformerVelferdsstatens bærekraft
Fremtidens eldre: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme
Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten. Dette notatet tar for seg mulige løsninger og tiltak.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Alle gode krefter
"Eldremeldingen ser mye til Danmark. Danskene oppmuntrer til konkurranse. Støres eldremelding peker på mangfold i behov, men følger ikke opp med mangfold i løsninger. Det er synd, for skal vi utvikle kvalitet i eldreomsorgen behøver vi alle gode krefter, også de private," skriver Mathilde Fasting og Karine Skaret i BT.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Dulting
Teorien om libertariansk paternalisme, fremsatt i boken Nudge, har vært gjenstand for mye debatt i senere år, og er på nytt aktuell i forbindelse med Regjeringens nye melding om folkehelsen. Filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, skrev i 2009 et notat om denne teorien. Dette notatet kan nå igjen være relevant for debatten om folkehelsen.
IdeerVelferdsstaten
Nytt Civita-notat: Helsefinansiering i Nederland
Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.
VelferdsstatenReformerVelferdstjenester
Fremtidens eldre bor i kollektiv
"Det nye Civita-notatet "Fremtidens eldre" legger frem konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi må innføre økonomiske insentiver, ta oss råd til å satse på innovasjon og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme," skriver stipendiat Karine Skaret hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fremtidens eldre
"Morgendagens omsorgspolitikk må ta høyde for at vi lever lenger, og at vi vil bo hjemme så lenge som mulig. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, som kom for noen uker siden, oppfordrer ikke til private løsninger. Det gjør vi i notatet Fremtidens eldre, som lanseres i dag," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Dugnadsdulting, forbud og påbud
"I tråd med Arbeiderpartiets hang til fellesskap og dugnad, vil Støre nå ha en stor dultedugnad for å forbedre folkehelsen. Vi skal nå i gang med den store dultedugnaden. Det er kanskje bedre enn et samfunn der det blir forbudt å spise sukker og hvor det er obligatorisk å delta i mosjonsløp," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.
IdeerVelferdsstatenPolitikk og samfunn
Arbeiderpartiet er ikke tøft
"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.
Norsk politikkVelferdsstatenSosialisme og sosialdemokrati
Rødgrønt hvileskjær
"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
ReformerØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Fem forslag til mer valgfrihet
"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Økonomisk politikkVelferdsstatenReformer
Das nordische Wohlfahrtsstaatswunder
"Relativt høyt skattenivå og velferdsstat lar seg visstnok kombinere med konkurransekraft likevel", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.
VelferdsstatenDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Valgfrihet
Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, har skrevet boken "Valgfrihet". Boken ser på hvor de politiske partiene står og hvilke partier som historisk har forsvart valgfriheten. Den spør om det er noen forskjell på sosialdemokratisk valgfrihet og liberal valgfrihet. Hva menes med valgfrihet? Hvilke dilemmaer dukker opp når man argumenterer for valgfrihet? Og hvor trenger vi mer valgfrihet i Norge?
IdeerLiberalismeVelferdsstaten
NYTT CIVITA-NOTAT: Ikke-bærekraftig velferdsstat: Behov for reformer
"Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte", sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.
Økonomisk politikkVelferdsstatenReformerVelferdsstatens bærekraft
Verneplikt i helse: Et dårlig forslag
"Dersom kvinner skulle bli omfattet av verneplikten, vil det bli flere som har verneplikt, som ikke gjennomfører førstegangstjeneste. Det er ikke en uthuling. Det vil det være med tvangsarbeid innen helsesektoren fordi ungdom skal læres opp i «velferdsstatens verdigrunnlag» ut fra en forestilling om at det er velferdsstaten vi har verneplikt for å forsvare," skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.
Velferdsstaten