Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Au pair for eldre

For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 27. mai 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Civita har publisert et notat om fremtidens eldre, som vil leve lenger, jobbe mer og bo lenger hjemme enn dagens eldre gjør.

Ett av mange forslag til hvordan vi kan takle fremtidens behov for hjemmebasert hjelp til eldre som trenger det, er at det åpnes for at au pair-ordningen også kan brukes av enslige eldre. Slik forslaget er lagt frem i Dagsavisen (16.5.), ser det ut som om dette forslaget fremmes bare for å spare penger og at vi syns det er greit at au pairene ikke har ordnede arbeidsforhold. Det er feil.

Begrepet lommepenger er benyttet i den offentlige debatten om au pairer. I dag er lommepengene eller lønnen 5.000 kroner, hvorav det aller meste beholdes etter skatt. I tillegg vil dagens au pairkontrakt maksimalt innebære en arbeidsdag på fem timer, og dessuten dekkes kost og losji, norskkurs og reise fra hjemlandet. Det er også vanlig å dekke billett til offentlig kommunikasjon. Hele denne pakken innebærer reelt sett en ganske høy lønn før skatt og en skyhøy lønn sammenlignet med det mange av au pair-ene kan få i sine hjemland.

Om dette er den beste måten å ivareta en praktikant eller au pairs arbeidsforhold på, kan diskuteres. Etter mitt syn burde de vært behandlet som arbeidsinnvandrere, slik at de kunne arbeide en vanlig norsk arbeidsdag og fått lønn deretter. Dermed kunne de betalt for blant annet kost og losji og andre kostnader som i dag dekkes av arbeidsgiver. Det ville også hatt den fordelen at arbeidsforhold og bosted ble adskilt og behandlet uavhengig av hverandre. Slik kunne au pairen hatt flere arbeidsforhold og kanskje fordelt sin tid mellom to eller tre arbeidsgivere. Uansett hvordan ordningen er, bør den også kunne omfatte enslige eldre.

Om staten eller kommunen vil, kan man også innføre støtteordninger for eldre som ønsker å benytte slik hjelp og ikke bruker kommunens hjemmehjelp, eller man kan gjøre som i Sverige, innføre RUT- og ROT-fradrag. Det er i dag mest populært blant svensker over 75 år. Slike fradrag vil innebære en skattesubsidiering mot at den eldre selv har arbeidsgiveransvaret. Kommunens hjemmehjelpstjeneste vil kunne få avlastning for enklere oppgaver en au pair kan utføre, men au pairen kan selvsagt ikke ivareta medisinske pleiebehov.

For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 27.5.13.

Se også

Civita-notat nr.6 2013: FREMTIDENS ELDRE: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten.

Dette notatet ser på prognoser for forholdstallet mellom sysselsatte og pensjonister og drøfter hvilke effekter ulike politiske prioriteringer vil ha på dette tallet, utviklingen i helse- og omsorgssektoren, og de eldres egen utvikling som følge av aldring.  Notatet presenterer tiltak som kan forbedre omsorgen, blant annet hjemmebaserte og forebyggende tiltak, og tekniske og teknologiske hjelpemidler i hjemmet, samt økonomiske insentiver for å stimulere bruken av disse tiltakene.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_6_2013

Publisert: 26. juni 2024
Au pair-ordningen Eldreomsorg Hjemmebaserte tjenester
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
sykdom
Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.
VelferdsstatenVelferdstjenester
barnehage, barnehagepolitikk, perler, plastikkperler, aktivitet, barn, barnehagebarn
Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.
VelferdstjenesterVelferdsstaten
trygder
Mathilde FastingHege Moen

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?
VelferdsstatenVelferdstjenester
NAV, arbeid, trygdeordninger, uføre, NAV-systemet
Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Eldre rullestol omsorg helse
Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo