Skolepolitikk
På vei mot heldagsskole?
Kan barnas frihet, lek og fritid bare blomstre innenfor offentlige og obligatoriske rammer?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
9-årig skole og andre skolepolitiske veivalg
Vi står overfor mange viktige skolepolitiske veivalg. Her er noen av dem.
Skolepolitikk
Fleksibel skolestart er en dårlig idé
Desemberbarn gjør det dårligere på skolen. Svaret er ikke å gjøre oktoberbarna til de nye taperne.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
publikasjoner
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.
Skolepolitikk
Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?
Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.
Skolepolitikk
Fravær og frafall i skolen
Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.
Skolepolitikk
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitet og utjevning i Osloskolen
I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet
I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Mer innen Skolepolitikk
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.
Politikk og samfunnSkolepolitikk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den norske skolen svikter de evnerike barna
Mangel på utfordringer gjør at evnerike elever mister motivasjonen og faller fra.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fleksibel skolestart er en dårlig idé
Desemberbarn gjør det dårligere på skolen. Svaret er ikke å gjøre oktoberbarna til de nye taperne.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fraværsgrensen forblir fordi den fungerer
«I Norge går vi på jobb og snakker norsk», sa arbeidsminister Tonje Brenna i starten av august. Skal ikke det samme prinsippet gjelde for videregående elever?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kva er rettferdig med å la eit vanskelegstilt barn liggja to månader bak medelevane?
Har ein gløymt det ein lærte før sommaren, vil det vera vanskeleg å byggja vidare på kunnskapen om hausten. Då er det vår plikt å finna løysingar som bidreg til å redusera dette læringstapetet.
Skolepolitikk
Endelig sommer! Eller?
Det er på tide å kutte i sommerferien for skoleelevene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Læreplaner og pedagogikk
Kristin Clemet svarer Vidar B. Skretting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskap om kvalitet er viktig
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvorfor må man betale for mesterbrevet, mens mastergraden er gratis?
Plagiatsakene og debatten om mastersyken viser hvordan det norske utdanningssystemet favoriserer akademisk høyere utdanning.
Høyere utdanningSkolepolitikkArbeid og sysselsetting
Dypviks fikse ideer
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke åpenbart at skolen skal være mobilfri
Det er rart at regjeringen allerede nå, før man har kunnskap om konsekvensene, vurderer eller anbefaler å innføre felles regler og restriksjoner om mobilbruk.
Skolepolitikk
Skolen kan ikke styres med synsing
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skjevt om Pisa av Aslak Bonde
Det er mer enn søkt når Aslak Bonde dømmer «høyreskolen» med utgangspunkt i fjorårets Pisa-undersøkelse.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den norske skolen har sviktet
Kunnskapsdepartementet bør undersøke om den lange sommerferien bidrar til læringstap.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fortjener en bedre debatt
Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.
Private i velferdenSkolepolitikk
Det er på tide å kutte i sommerferien
En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Agenda sprer myter om friskoler
Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.
Private i velferdenSkolepolitikk
Friskoler og fellesskap
Vi bør slutte med å konstruere motsetninger mellom «fellesskolen» og friskolene.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Feil om friskoler igjen
Det har aldri vært forbudt å ha kommersielle eiere av friskoler. Det som er forbudt, er å ta ut økonomisk utbytte.
Private i velferdenSkolepolitikk
Feil om friskoler
Vi har allerede en lov som skiller mellom kommersielle og ideelle skoler.
Private i velferdenSkolepolitikk
Å stille krav er å bry seg, men vi må også bry oss om frafallet
Fraværet går ned og resultatene går opp. Likevel gikk Arbeiderpartiet inn for å å fjerne fraværsgrensen. Til jubel for ungdomspartiet, og til sorg for ganske mange lærere og foreldre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fraværsgrensen bør beholdes!
Regjeringen har gått inn for å fjerne dagens fraværsgrense. Det er uheldig med tanke på hvor mange flere elever som nå fullfører videregående skole.
Skolepolitikk
Nå skvises også de ideelle aktørene
Noen av oss har fryktet og trodd at det bare var et tidsspørsmål før også de ideelle aktørene ble rammet. Og der er vi altså nå. Det brenner på dass.
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Du kan mer enn du tror
Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
La ungdommen sove
Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Er det en fare for at mange lærere vil slutte?
Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.
SkolepolitikkØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Staten var ikke lærernes arbeidsgiver
I Nordlys 5. oktober skriver Odd Løkkevik at lærerne hadde staten som arbeidsgiver frem til 2004. Det stemmer ikke. Lærernes arbeidsgiver var kommunene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Faktaresistent friskoledebatt
Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærere bør forhandle med kommunen, ikke staten
Alle arbeidstakere bør forhandle med sin egen arbeidsgiver.
Skolepolitikk