Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.
Publisert: 21. desember 2024
Evalueringen viser, akkurat slik jeg skrev, at elevene i 1. klasse trives svært godt, og at barna fortsatt leker, men på litt andre måter enn man så for seg for snart 30 år siden.
I 2001 oppga 70 prosent av lærerne at de brukte mye tid til lek som barna selv tok initiativet til. I 2021 er det ca. 50 prosent av lærerne som oppgir det samme.
Men samtidig bruker lærerne nå mer varierte undervisningsformer og mer fleksible undervisningsøkter enn de gjorde den gangen.
Lærerne varierer mellom høytlesning (52 prosent), frilek (47 prosent), lek tilrettelagt av lærer (42 prosent), bruk av helklassesamtaler (44 prosent), og at lærer forteller og gjennomgår (45 prosent). 92 prosent oppgir at de gjennomfører uteskole, og 85 prosent gjør dette minst én gang i uken.
Å påstå at leken har «forsvunnet» ut av skolen, slik KrF ofte gjør, er derfor helt misvisende.
Men samtidig som leken består, og undervisningen har blitt mye mer variert, er det også sterkere fokus på å lære å lese og skrive, det vil si alfabetisering, som alltid har vært skolens kjerneoppgave.
Mens 37 prosent sa at de arbeidet med skriftspråkstimulering i 2001, oppgir 97 prosent av lærerne at de arbeider med bokstavinnlæring daglig eller flere ganger i uken i 2021.
Jeg respekterer at KrF syns dette er galt, men jeg syns det altså ikke. Hvis barna først skal gå på skolen, er det fint at de også lærer noe.
Undersøkelsen fra New Zealand, som Ulstein viser til, representerer nok ingen fasit og kan lett motsies av andre studier.
De unge voksne som, ifølge den nylig lanserte PIAAC-undersøkelsen, leser svært godt, er alle barn av Kunnskapsløftet og har hatt lese- og skriveopplæring fra 1. trinn.
Det var for øvrig en reform som også KrF sto bak.
KrF vil nå innføre førskole for seksåringene og ha skolestart ved fylte syv år. Hvis KrF samtidig skal beholde den 10-årige skolen, vil det bli svært kostbart.
Det vil bli dyrt, dels fordi det samlede opplæringsløpet forlenges med ett år, dels fordi vi «mister» arbeidskraft tilsvarende ett årskull, det vil si ca. 60.000 personer. Det er ikke trivielt når det nå blir kamp om arbeidskraften.
KrF (og jeg) tapte i sin tid diskusjonen om skolestart for seksåringer.
Men selv om man taper, er det ikke alltid riktig å reversere nesten 30 år etter.
Skolen har gradvis greid å ta imot seksåringene på en god måte, og behovet for gode lese- og skriveferdigheter har bare økt.
Dessuten er dessverre reverseringspolitikk ofte så kostbart at det må veies opp mot alt det andre man gjerne vil bruke skattebetalernes penger på.
Teksten er publisert i VG 19.12.2024.
Relatert
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull
En skandale uten konsekvenser?
Skurdal og skolen
Aftenposten og skolen
