Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
utdanning
Skolepolitikk

Mehl kan ikke få både i pose og sekk

Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 26. oktober 2024

Debatten om skolestruktur i Innlandet viser at politikk ikke fungerer. Folkestyre, forstått som lokaldemokrati med makt i kommune- og fylkesting, er i hardt vær. Det er forståelig at Emilie Enger Mehl, som er valgt inn fra Hedmark, engasjerer seg i saken. Men hun viser samtidig manglende aksept for lokalpolitiske prioriteringer. Det kan bidra til å svekke troen på lokaldemokrati og politisk styring. 

Å politisk avgjøre skolestruktur er planstyringskunst på høyt nivå, særlig i et stort fylke med spedd bosetting. Men Innlandet er ikke unikt. Offentlig styring av velferd og utdanning er krevende – både nasjonalt og lokalt. Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet prøver etter beste evne å ta hensyn til demografi, og hva som skal til for å opprettholde et godt skoletilbud på videregående nivå. 

Ordfører Kristian Frisvold (Bygdalista) i Lom er i Politisk Kvarter 22.oktober kritisk til at høringsinnspill angivelig ikke er lyttet til. Og han kan ha et poeng. Det er økonomi til å videreføre dagens skolestruktur, men som vi vil se mer og mer av fremover vil det være mangel på folk som er årsak til sentralisering – ikke mangel på penger. 

Joakim Ekseth fra Innlandet Høyre kan ha rett i at det ikke er så mye klokt man kan trekke ut av høringsinnspill som er preget av ulike bygdestemmer som sier at strukturen må endres, men bare ikke her hos oss. Ekseth har rett i at det ikke hjelper så mye for politikere i Innlandet, som må tenke «helhetlig». Lignende argumenter har kommet fra Fylkesordfører Thomas Breen (Arbedierpartiet). Han har sagt at små ostehøvelkutt ikke går i lengden. Det må tas mer strukturelle grep for å ivareta gode tilbud med nok elever og lærere. Men hva som er en helhetlig god struktur er samtidig ikke enkelt å svare på. 

Arbeiderpartiet og Høyre baserer seg på estimerte tall. De tar politiske valg og prioriteringer på grunn av befolkningsnedgang, som vi ikke vet de langsiktige virkningene av enda. Men hvis Arbeiderpartiet, MDG og Høyre på Innlandet bøyer av og inngår kompromisser med opposisjonen kan «helheten» i skolestrukturen tape enda mer. Innlandet kan få en skolestruktur der ingen vinner lokaliseringskampen om hvor skolene bør ligge. Istedenfor taper alle, og blir sittende igjen med hvert sitt lille og lite bærekraftige skoletilbud. 

Hvis skolestrukturen sentraliseres kan det oppstå helprivate alternativer, men det er ikke sikkert siden elevgrunnlaget er relativt lite på Innlandet. Alt bråket om den politiske styringen kan derimot kanskje vise frem andre måter å styre skolestrukturen i kommuner og fylker. I et alternativt offentlig, men mer «markedsrettet» system, kan vi la den offentlige finansiering følge elevene og la deres valg av videregående skole styre strukturen. 

I et slikt system slipper politikere å bestemme over folk, og vi lar snarere elever velge selv. Hvilke skoler som overlever i et slikt system, og hvilke som klarer å levere gode og populære tilbud, er vanskelig å vite. Sannsynligvis vil det over tid skje en sentralisering fordi unge selv ønsker gode skoler, men hvor det skjer, hvordan og i hvilken grad, undras i større grad politikernes bord. 

Det kan være i politikernes egeninteresse fordi makt rett og slett ikke er så interessant når man blir skjelt ut samme hva man prioriterer. Poenget mitt er ikke at valgfrihet er en perfekt styringsmekanisme, men hvis lokalpolitikere ikke klarer å styre og prioritere for å ivareta «helheten», er det ikke helt utenkelig at liberale og enda mer desentraliserte styringsmekanismer løftes frem. Friskoler som regjeringen har forsøkt å forhindre ved å gi kommunene vetomakt, kan få økt oppslutning. 

Det vil i så fall være en annen og mindre politikerpreget form for folkestyre. Emilie Enger Mehl sier hun vil ha folkestyre – ikke administrasjonsstyre. Men når det politiske folkestyre, som hun ønsker, ikke får lov til å virke kan andre «markedsretta», og mindre politikerstyrte styringsmekanismer, presse seg frem. 

Det er heller ikke enkelt med slike markedsbaserte modeller. Skole er ikke butikk og marked vil mange si. Det stemmer på et vis, men marked trumfer lett politikk når politikken dras ned på et slikt nivå som justisministeren og ordføreren i Lom gjør. 

Teksten er publisert i Minerva 24.10.2024.

Publisert: 24. oktober 2024
Distriktspolitikk Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo