Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
istockphoto.com
Skolepolitikk

Fleksibel skolestart: Svar til Sæther

Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 25. oktober 2024

Oline Sæther svarer i Klassekampen 22. oktober på mitt innlegg om fleksibel skolestart, som sto på trykk 8. oktober.

Sæthers hovedankepunkt mot mine argumenter mot fleksibel skolestart synes å være min problematisering av hvordan det skal avgjøres hvilke barn som er skolemodne og ikke.

I svarinnlegget mener Sæther at det er «naturlig at hele laget rundt barnet – både barnehage, skolen, foreldre og ikke minst barnet selv» skal involveres i vurderingen av om man skal begynne på skolen eller ikke. Likevel er foreldrene viktigst, for «de kjenner barnet best». Men samtidig tror Sæther at «de færreste foreldre vil velge en forskuttert eller forsinket skolestart dersom det strider mot rådet fra en fagperson».

Her tror jeg Sæther undervurderer potensialet for både byråkrati og konflikt i skolen, dersom man skal etablere et system og hierarki som vurderer alle barn etter skolemodenhet.

De siste årene rapporteres det om stadig flere og skarpere konflikter mellom foreldre, lærere og den norske skolen. Min frykt er at vurderinger og avgjørelser om hvilke elever som er skolemodne vil skape ytterligere konflikter, og ikke minst stjele tid og arbeidsressurser i barnehage, blant lærere og skoleledelse og i kommunene.

Ellers er jeg enig med Sæther i at dagens praksis, hvor «mer enn 99 prosent av norske barn starter skolen sammen med fødselskullet sitt», er for rigid. Men det betyr ikke at vi bør ha en skoleinntaksordning og et byråkrati som systematisk vurderer og sorterer alle barn etter skolemodenhet.

Da er det bedre at det blir noe enklere og mer normalt enn i dag at enkelte elever får utsatt skolestart. Men da må initiativet komme fra foreldrene selv og ikke fra skolesystemet.

Likevel bør prinsippet om at skolen skal tilpasses hver enkelt elev bestå. Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

Teksten er publisert i Klassekampen 23.10.2024.

Publisert: 24. oktober 2024
Skolepolitikk Fleksibel skolestart
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo