Utdanning og forskning
Hvorfor må man betale for mesterbrevet, mens mastergraden er gratis?
Plagiatsakene og debatten om mastersyken viser hvordan det norske utdanningssystemet favoriserer akademisk høyere utdanning.
Høyere utdanningSkolepolitikkArbeid og sysselsetting
Fraværsgrensen bør beholdes!
Regjeringen har gått inn for å fjerne dagens fraværsgrense. Det er uheldig med tanke på hvor mange flere elever som nå fullfører videregående skole.
Skolepolitikk
Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.
Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
skolepolitikk
Hva er MDGs skolepolitikk?
Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Revolusjon med Rødts skolepolitikk?
«Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon.»
Skolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
forskningspolitikk
Er forskningen politisert?
Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.
Høyere utdanningYtringsfrihetUtdanning og forskning
Bør all forskning gjøres tilgjengelig for alle?
Eksisterer det en motsetning mellom åpen publisering av forskningsresultater og kvaliteten på forskningen? Bør det være et absolutt krav at all forskning som er finansiert av det offentlige også blir åpent tilgjengelig for alle? Ukens gjest i podcasten Liberal halvtime er Torkel Brekke, professor ved OsloMET og religionshistoriker i Civita.
ForskningUtdanning og forskning
Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
kontakt
Underkategorier
Mer innen Utdanning og forskning
Det er 100.000 lærere i norsk skole. Hvor mange av dem er drømmelærere?
Det er fint å ha en drømmelærer. Men det er i grunnen enda bedre å gå på en drømmeskole, der det er et godt arbeids- og læringsmiljø for alle lærere og elever, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kritisk raseteori og godhetsposering
Det som kunne vært en viktig debatt om diskriminering, blir i stedet en kamp om å signalisere egen godhet, skriver Torkel Brekke i Morgenbladet.
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning
Er det trygt å være borgerlig kunststudent?
Særlig hvis man ønsker å kutte i offentlige kulturbudsjetter, spør Torstein Ulserød i Mineva.
Politikk og samfunnHøyere utdanningKultur
Kritisk raseteori er et kolonialistisk prosjekt
Tradisjonen er uløselig knyttet til en amerikansk virkelighet, men virkelighetsforståelsen skal brukes globalt, nærmest uavhengig av kultur, skriver Torkel Brekke.
IdentitetspolitikkForskningDemokrati og rettigheter
Deler av den antirasistiske bevegelsen minner om en religiøs vekkelse
"Aktivismen for sosial rettferdighet som har vokst frem på USAs universiteter, er i konflikt med de liberale idealene til universiteter i hele den vestlige verden, i likhet med alle fundamentalistiske vekkelsesbevegelser", skriver Torkel Brekke.
IdentitetspolitikkForskningYtringsfrihetUtdanning og forskning
Seiglivet myte
Det som ble overført til kommunene i 2003, var derfor ikke arbeidsgiveransvaret, men forhandlingsansvaret.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Akademisk frihet fra stat og nytte
Hvis offentlige utgifter til høyere utdanning var lavere, studentmassen mindre, gjennomføringen raskere og kvaliteten bedre, hadde det kanskje ikke oppstått en diskusjon om nytte, skriver Lars Kolbeinstveit.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Arbeidstilknytning bør vurderes som en indikator
"En eller annen form for arbeidstilknytning i etterkant av studiene bør vurderes som en indikator i finansieringsmodellen", skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Hva skjer med forskningen etter koronakrisen?
Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.
ForskningUtdanning og forskning
Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?
"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Humankapitalen er viktigst
Dersom koronakrisen blir langvarig, bør man benytte ressurser på å vedlikeholde humankapitalen. Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Utdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Utrolig små effekter
Mats Kirkebirkeland med til Engaas og Norsk Studentorganisasjon om høyere utdanning og egenandeler.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Mindre selvrealisering, takk
Hvorfor skal arbeiderklassen finansiere akademikerbarn som skal «finne seg selv» i humaniora og samfunnsvitenskap?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
«Forskere er ikke uten verdier og politiske holdninger»
Kristin Clemet svarer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i Forskerforum.
ForskningSivilsamfunnetUtdanning og forskning
Legitim og viktig debatt om forskning
Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg, eller som fremstår som mer ideologiske enn de faktisk er i møte med mediene, som også kan ha en agenda.
Å påpeke det og være klar over det er selvsagt både legitimt og viktig, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
ForskningUtdanning og forskning
Forskning i krise?
Hvordan utnytter vi best de nye mulighetene som åpne data og åpen forskning gir? Hvordan sikrer vi at forskere og forskning vurderes på riktig måte i kampen om stillinger og finansiering? Se video fra frokostmøtet her!
ForskningUtdanning og forskning
Osloskolen: På rett vei eller ute av kurs?
Civitafrokost med Marianne Borgen (SV), Saida Begum (H), Eivor Evenrud (Rødt) og Haakon Riekeles (V). Se video fra frokostmøtet her!
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det haster med å gi alle barn god utdanning
Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, skriver at hun oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta «et tydelig standpunkt mot opprettelsen av IFFEd». Det er en dårlig idé.
Bistand og utviklingUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert politikk, eller politisert kunnskap?
Debattmøte på Litteraturhuset i Trondheim tirsdag 18. juni.
ForskningHøyere utdanningUtdanning og forskning
Dagsavisens juksejournalistikk
"Dette kaller jeg juksejournalistikk", skriver Kristin Clemet.
MediaUtdanning og forskning
Hvor sentralt bør religion være i skolen?
Er religion virkelig viktigere enn økonomi eller juss? Hva med etnisitet? Hva med klasse? Hva med rase? Slike spørsmål hopper RLE-seksjonen over i sitt forsvar for faget. Torkel Brekke i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Vi må gi yrkesfagene et løft – start med dette
Teoretisk kunnskap blir overvurdert i samfunnet, mens praktisk kunnskap og erfaring blir undervurdert. Det må vi rette på. Mats Kirkebirkeland i Dagens Næringsliv.
ArbeidslivUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Guttene sakker akterut i norsk skole
Hva er årsaken til de økte kjønnsforskjellene i norsk skole? Hvilke konsekvenser har det for elevene og for samfunnet? Og finnes det tiltak som kan redusere kjønnsforskjellene? Se video fra frokostmøtet her!
Likestilling og feminismeSkolepolitikkUtdanning og forskning
Yrkesfag: Å slukke et brennende bibliotek
"Yrkes- og håndverksfagene har lange og stolte tradisjoner i det norske samfunnet. Derfor kan vi ikke sitte stille å se på, mens kunnskapsbiblioteket brenner ned." Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
ArbeidslivUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Mange i Utdanningsetaten opplever at de "rakkes ned på av den politiske ledelsen og media"
Det er merkelig at ikke PwC selv eller den ansvarlige byråden føler trang til å nyansere det bildet mediene tegner. Kristin Clemet blogger.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Biblioteket brenner, men bøkene har ikke lenger noen nytte
I motsetning til teoretisk kunnskap må yrkes- og håndverksfag overføres fra person til person. Bør nedleggingstruede yrkesfag flyttes til kulturbudsjettet? Mats Kirkebirkeland i Minerva.
ArbeidslivUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
The Case Against Education
Utdanning og forskning
Hvis Regjeringen mener alvor med at vi trenger flere i jobb, er det på høy tid å se på studiestøtten
"Regjeringen er opptatt av at vi må jobbe mer. Likevel slipper studentene fri, mens gamle slitere må utsette pensjonen." Haakon Riekeles i internrevisjonen i Aftenposten.
Trygder og pensjonerUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Om konkrete diskusjoner og tendensiøs skolehistorie
Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Pisa og norsk skole
"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Norsk skole på 2000-tallet
"Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
«Hvordan er det mulig å være mot utdanning?»
"Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?"
SkolepolitikkØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag
"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirret om fritt skolevalg
"Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses." Haakon Riekeles i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning