Ulikhet

I Norge er det bred politisk enighet om at relativt små økonomiske forskjeller er et gode, og et trekk som bør bevares. Derfor er det bekymringsfullt dersom topplederes lønnsutvikling gjør at avstanden til den vanlige lønnsmottaker øker mye. Torstein Ulserød i Minerva.

Over tid vil alle penger som tjenes enten bli utbetalt til eierne, eller bli investert videre i nye og eksisterende ansatte, utstyr og teknologi, og dermed øke verdien av aksjene og skape gevinster. Tap vil tilsvarende over tid redusere inntektene.

Formuesskatten tapper bedriftene for ressurser som ellers kunne vært brukt til nye investeringer og flere og tryggere arbeidsplasser, og det gjør det mindre attraktivt å lokalisere bedrifter til Norge. At det er bra for omfordelingen, er litt vanskelig å forstå.

"I den grad bedre økonomi gir større makt over eget liv, gir en stor felles finansformue alle nordmenn større makt. Og på den annen side: Stor offentlig eierkonsentrasjon i næringslivet innebærer også stor maktkonsentrasjon."

Hovedpoenget mitt er at det har betydning når en skal vurdere formuesfordelingen i Norge, at vi har en stor fellesformue. Jeg tenker da ikke bare på folks forbruksmulighet, som er Markussens utgangspunkt, mens også økonomisk trygghet over tid og graden av konsentrasjon av eiermakt. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Formue er fremtidige muligheter. Da er pensjonssparing relevant. Mathilde Fasting i Minerva.

Jeg er ikke helt på siden av internasjnal forskning. Steinar Juel med nytt svar i Aftenposten i debatten om oljefondet og formuesfordelingen.

Når fellesformuen har utjevnende effekter på områder man er opptatt av i debatten om ulikhet, blir det for meg feil å se bort fra den når formuesulikhet vurderes, selv om den ikke kan brukes fritt av den enkelte. Steinar Juel i Oppland Arbeiderblad.

Fellesformuen vår er viktig for fordelingen. Og den er ikke naturgitt, tvert imot. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel svarer Kalle Moene enda en gang i Dagens Næringsliv.

Her har vi samlet hele debatten rundt formuesfordelingen i Norge basert på samfunnsøkonom Steinar Juel sitt notat "Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev".

I debatten om formuesfordeling ser man helt bort fra vår gigantiske fellesformue. Er det virkelig helt feil å presentere et enkelt regnestykke der den trekkes inn? Steinar Juel i DN.

"Hvis det er slik at Aaberge og Moene ikke har forstått at husholdningenes inntektsnivå og -fordeling påvirkes av avkastningen på statens nettoformue, kan det forklare hvorfor de mener at det er useriøst å ta hensyn til fellesformuen når en skal vurdere formuesfordelingen."

Det blir feil å se på husholdningenes formuesfordeling uten også å trekke inn vår enestående store kollektive formue, som forvaltes av staten. Steinar Juel i Aftenposten.

"Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke." Steinar Juel svarer på Aftenpostens lederartikkel.

"Det er overraskende at Tankesmien Agenda underspiller betydningen av velferdsstaten i arbeidet mot ulikhet."

"I Norge bidrar både en velfungerende markedsøkonomi, lønnsdannelsen, velferdsstaten og skattesystemet til å holde ulikheten nede." Kristin Clemet i Aftenposten.

For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Kristin Clemet i Aftenposten.

Tajik mener at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. Marius Doksheim i Dagbladet.

"Å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt", skriver Marius Doksheim i DN.

KrFs løsning er bedre enn Regjeringens egne fattigdomstiltak. Haakon Riekeles i Internrevisjonen i Aftenposten.

Kanskje ser vi etter arbeiderklassen på feil sted. Mathilde Fasting i Minerva.

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.

"Professor Einar Øverbye vurderer noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet."

"Økt skatt kan kanskje gi ”penere” ulikhetstall på kort sikt, men det bidrar ikke i seg selv til verken høyere arbeidsdeltakelse blant innvandrere, en enklere hverdag for aleneforeldre, færre unge utenfor arbeidsmarkedet, bedre utdanning eller økt omstillingsevne," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim.

Vi håper at vi med våre notater, rapporter, bøker og kronikker har bidratt til at både høyre- og venstresiden har fått et bedre grunnlag å føre ulikhetsdebatten på.

"Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Målene om høy velferd og små forskjeller er politisk felleseie," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe," skriver Haakon Riekeles.

"Selv hvis man tror at løsningen er «klassekamp», skulle man tro det var tyngre å kjempe mot amerikanske hedgefond enn en norsk familiebedrift," skriver Kristin Clemet.

"Vil man forebygge ulikhet, er utdanning og arbeid desidert mest effektivt. Og vil man omfordele, er det velferdsstaten og ikke skattesystemet som virker best," skriver Kristin Clemet.