Ta med tap og skatt også, ikke bare overskudd

Over tid vil alle penger som tjenes enten bli utbetalt til eierne, eller bli investert videre i nye og eksisterende ansatte, utstyr og teknologi, og dermed øke verdien av aksjene og skape gevinster. Tap vil tilsvarende over tid redusere inntektene.

Mathilde Fasting

Publisert: 11. november 2019

Hannah Gitmark i Agenda skriver i DN 5. november at ulikheten har økt som følge av skatteendringer under Solberg-regjeringen, med henvisning til SSBs nye rapport om inntektsulikhet. Økningen SSB påviste i Gini-koeffisienten var minimale én promille.

Gitmark skriver videre at den målte inntektsulikheten ville vært mye større, dersom tilbakeholdt overskudd i bedriftene ble tatt med som inntekter til eierne.

Det interessante med dette synspunktet, er at det er en erkjennelse av at selskapene og selskapenes eiere ikke kan ses separat. Det får minst to konsekvenser:

Både inntekter og tap i selskapene må tas med i eiernes inntekt når ulikheten måles. Over tid vil alle penger som tjenes enten bli utbetalt til eierne, eller bli investert videre i nye og eksisterende ansatte, utstyr og teknologi, og dermed øke verdien av aksjene og skape gevinster. Tap vil tilsvarende over tid redusere inntektene.
Skatten som betales av selskapene, er også relevant for debatten om eiernes samlede samfunnsbidrag.

For å ta et eksempel: Personer med ligningsformuer på over 100 millioner kroner, har langt over 90 prosent av formuene sine i næringsvirksomhet. Det gjennomsnittlige årlige skattebidraget som denne gruppen betaler, var minst 12,6 millioner kroner i perioden 2005 til 2015. Av dette utgjør selskapsskattebidraget 57 prosent, mens formuesskatt på næringsrelatert kapital utgjør 24 prosent og inntektsskatt utenom formuesskatt 18 prosent.

Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 8.11.19.