Skatt og avgifter

"I DN 4.9 bruker Bjørn Sandvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, skattereformforslaget undertegnede publiserte i 2011 som sannhetsvitne for at andre bedriftsskatteletter er å foretrekke fremfor endringer i formuesskatten. Det er en konklusjon som ikke trekkes i vårt forslag til en vekstorientert skattereform," skriver Villeman Vinje.

"De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter," skriver Villeman Vinje hos E24.

"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.

Formuesskatten "bidrar til å tømme mange selskaper for kapital som ellers kunne ha gått til investeringer og styrking av bedriften. Kun en håndfull land har formuesskatt, og disse har ofte unntak for kapital investert i næringsvirksomhet. Hvorfor Stoltenberg ikke blir konfrontert med noe av dette i debatter om formuesskatt er forunderlig. Det bidrar til en skjev og ubalansert debatt," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette," skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje hos E24.

"Det er verdt å huske at formuesskatten ikke er innrettet mot de virkelig rike. Av de 650 000 personene som betaler formuesskatt, har 99 prosent under 10 mill. kr i netto likningsformue. Det er formuesskattens svekkelse av verdiskapingen, for bredden av småbedrifts-Norge, som burde være i fokus i skattedebatten. De rikeste bidrar allerede i dag primært via bedriftsskatter," skriver Villeman Vinje i DN.

"Arbeidskraften mottar lønnsgoder, og fellesskapet mottar et betydelig skattebidrag. Men det er eierne som risikerer å tape den investerte kapitalen, og som også høster av et overskudd. Da er det ikke urimelig at skatt på avkastning av kapital som er investert i bedrifter, anses som bedriftseiernes skattebidrag til fellesskapet," svarer Villeman Vinje statssekretær Roger Schjerva i DN.

"For velferdsstatens bæreevne er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt. De betaler skatten sin på andre måter", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"I Norge er formuesskatten kun ideologisk begrunnet", skriver siviløkonom og idéhistoriker i Civita Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Er det riktig at de som eier bolig, skal få rentefradrag, mens de som leier, skal måtte betale?," spør Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad. "Årsaken til at denne forskjellsbehandlingen får forsette, er at majoriteten av oss på kort sikt tror vi tjener på det. Det er tilsynelatende ingen vinnersak å fjerne rentefradraget. På den andre siden er det bred enighet om at fjerning vil være sunt for norsk økonomi og de som har det vanskeligst."

"Rentefradraget for boliglån bør fjernes. Det stimulerer til overinvestering i bolig og er omfordelingsmessig meget urettferdig. Det er paradoksalt at regjeringen, som hevder at kamp for en bedre hverdag for de fattigste og god omfordelingspolitikk er et av dens viktigste mål, ikke vil kutte i rentefradraget," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv," skriver Villeman Vinje om forslaget til skattereform.

På frokostmøtet 27. oktober la samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, frem et forslag til reform av skattesystemet. Forslaget vil kunne redusere ubalansene i det norske boligmarkedet og gi lavere rente, samt styrke konkurranseutsatt sektor og næringslivet generelt. Her kan du se video fra frokostmøtet der rapporten ble lansert.

"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Civita inviterer til frokostmøte på Cafè Christiania torsdag 27. oktober kl. 8.00-9.30. I panelet: Professor ved UiO, Frederik Zimmer, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe og ansvarlig redaktør og adm. direktør i E24 Per Valebrokk. Samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, presenterer en rapport om skattesystemet.