En pdf-versjon av notatet kan lases ned her:

I en turbulent verden hvor grunnlaget for mange bedrifter og arbeidsplasser er i endring, er det nyttig med økt kunnskap om hvem som står for jobbskapingen i ulike deler av økonomien. Dette notatet er todelt. Første del av notatet gir en oversikt over jobbskaping, jobbtap og netto endring i bedrifter som ikke er nedlagt over rullende treårsperioder mellom 2010 og 2023. I den andre delen av notatet ser vi nærmere på perioden 2020 til 2023. Her analyserer vi hvilke eiergrupper som skaper arbeidsplasser for ulike bedriftsstørrelser. Videre gjøres det en analyse av formuesskatteposisjonen for norske bedriftseiere.

Vi har fordelt eierne i fire grupper: norske private eiere, utenlandske eiere, offentlige eiere og stiftelser og andre eiere. Analysene bygger på datasett fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som inkluderer bedriftsdata, aksjonærdata, arbeidsmarkedsdata, bostedsdata og personlige skattedata. Dataene er sammenstilt av professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI og bearbeidet av NyAnalyse.

Hovedfunn

• Fra 2010 til 2023 ble det over rullende treårsperioder brutto skapt mellom 233 800 og 311 400 arbeidsplasser i overlevende bedrifter i hver av periodene. Samtidig tapte disse bedriftene brutto mellom 138 200 og 236 700 arbeidsplasser i de enkelte måleperiodene. Konjunktursituasjonen betyr mye, og netto skapte overlevende selskaper over måleperiodene mellom 7 400 og 156 300 arbeidsplasser.
• I tillegg er det mellom 30 000 og 40 000 selskaper som ikke overlever de enkelte måleperiodene. Disse hadde fra 176 000 til 239 000 arbeidsplasser i første året i perioden. Metodikken som er benyttet, fanger ikke opp hva som har skjedd med disse selskapene og arbeidsplassene, men man kan forvente at i nedgangskonjunkturer er det netto tap av arbeidsplasser samlet sett, mens i oppgangskonjunkturer skapes det netto arbeidsplasser.
• Fra 2020 til 2023 ble det brutto skapt nesten 290 000 arbeidsplasser i overlevende bedrifter. Samtidig tapte disse bedriftene brutto 136 000 arbeidsplasser, noe som gir en netto tilvekst på 153 000 arbeidsplasser i overlevende bedrifter. Det var 178 300 arbeidsplasser i bedrifter i 2020 som ikke overlevde perioden.
• Norske private bedrifter skaper de fleste arbeidsplassene, med 185 600 av de brutto skapte arbeidsplassene fra 2020 til 2023 i overlevende bedrifter. De fleste av disse norske private arbeidsplassene skapes i små og mellomstore bedrifter, med 77 prosent i selskaper med under 100 ansatte og 67 prosent i selskaper med under 50 ansatte.
• Norskeide private bedrifter sto for 88 prosent av alle brutto jobber skapt i de minste bedriftene med under 10 ansatte fra 2020 til 2023. For bedrifter med 10 til 50 ansatte er andelen 75 prosent, i bedrifter med 50 til 99 ansatte er andelen 62 prosent, og for bedrifter med 100-249 ansatte er andelen 54 prosent. Det er kun i bedrifter med over 250 ansatte at utenlandskeide bedrifter er størst, hvor disse sto for 51 prosent av jobbskapingen mellom 2020 og 2023.
• Av arbeidsplassene skapt i norskeide private bedrifter er 62,4 prosent i bedrifter hvor eieren er i formuesskatteposisjon, hvorav nesten to tredjedeler av disse arbeidsplassene var i SMB-segmentet (65,2 prosent) og mer enn en tredjedel i store bedrifter (34,8 prosent).
• Den nye empirien på jobbskaping som dette notatet fremskaffer synliggjør at rammevilkår for norsk eierskap har betydning. Det er norskeide private bedrifter som skaper klart flest nye arbeidsplasser samlet sett – og de er helt avgjørende for jobbskaping i den store bredden av små og mellomstore bedrifter som utgjør om lag 99 prosent av alle bedriftene i Norge. De fleste jobber i norskeide bedrifter skapes i bedrifter hvor eier betaler formuesskatt. At norsk privat bedriftseierskap skattlegges hardere enn utenlandsk og offentlige bedriftseierskap, virker negativt på investerings- og omstillingsevnen til norske bedrifter. Dette hemmer spesielt jobbskaping i SMB-segmentet, hvor utenlandsk og offentlig bedriftseierskap i mindre grad er aktivt.

Endring i sysselsetting over treårsperioder mellom 2010 og 2023

I denne første delen av notatet, ser vi på endring i sysselsetting for bedrifter som overlever rullende treårsperioder mellom 2010 og 2023, med 2020-2023 som siste analyserte måleperiode.

Figur 1 gir en oversikt over vekst i sysselsetting i fastlandsøkonomien for alle overlevende aksjeselskaper med positiv sysselsetting, for 11 rullende treårsperioder. Dette inkluderer ikke endring i arbeidsplasser i selskaper som ikke overlevde en hel periode, hvor man kan forvente at det i perioder med nedgangskonjunkturer vil være høyere tap av selskaper og arbeidsplasser enn i konjunkturoppganger.

I de elleve treårsperiodene ble det i overlevende selskaper brutto skapt mellom 233 800 og 311 400 arbeidsplasser i hver av periodene.

Sterkest vekst er det i etterkant av nedgangskonjunkturer, hvor inngangsnivået er lavt og oppsidepotensialet størst. Høyest jobbskaping var det i 2010–2013 og 2011–2014, to perioder som etterfulgte finanskrisen som startet i 2008. Nest størst jobbskaping var det i 2020–2023, som etterfulgte nedstengingen under koronapandemien. Vi kan også se jobbveksten etter oljepriskrisen i 2014 i veksttallene for 2015–2018 og 2016–2019. Konjunkturer og kriser påvirker dermed norsk økonomi og bedriftenes brutto jobbskaping.

Figur 1: Brutto vekst i sysselsetting i overlevende aksjeselskaper i fastlandsøkonomien over rullende 3-årsperioder

Figur 2 gir en oversikt over brutto nedgang i sysselsettingen i fastlandsøkonomien for alle overlevende aksjeselskaper, for 11 rullende treårsperioder. Dette inkluderer ikke endringer i arbeidsplasser i selskaper som ikke overlevde en hel periode.

I de elleve rullende treårsperiodene var det per periode brutto tap av mellom 138 200 og 236 700 arbeidsplasser i overlevende selskaper i de enkelte måleperiodene.

Størst tap av arbeidsplasser var det i forbindelse med oljepriskrisen i 2014. I alle de tre treårsperiodene som inneholder kriseåret 2014, mellom 2012–2015 og 2014–2017, var det brutto over 200 000 arbeidsplasser som ble tapt. Analyseperioden inkluderer ikke selve hovedårene i finanskrisen rundt 2008–2009, men man kan se at også i etterdønningene etter finanskrisen var det et relativt høyt nivå på tap av arbeidsplasser.

Den største overraskelsen fra denne oversikten over tapte arbeidsplasser i overlevende selskaper, er at koronapandemien ikke resulterte i et økt taktskifte i brutto tap av arbeidsplasser. Nivået i tap av arbeidsplasser er alt i alt relativt stabilt mellom 2015 og 2023.

Figur 2: Brutto reduksjon i sysselsetting i overlevende aksjeselskaper i fastlandsøkonomien over rullende 3-årsperioder

Metodikken som er benyttet i analysen, gir ikke grunnlag for å estimere netto endring i sysselsetting for alle selskaper. Det er godt datagrunnlag for selskaper som overlever måleperioden, men for selskaper som ikke overlever perioden, registreres kun inngående data for sysselsetting i første år i den enkelte periode.

For alle overlevende selskaper over måleperioden er det netto fra moderat til høy vekst i arbeidsplasser over de ulike rullende treårsperiodene, med netto vekst på 7 400 på det laveste og 156 300 på det høyeste. Variasjonen her skyldes primært konjunkturvirkninger. Treårsperioder som begynner med en nedgangskonjunktur og ender i en vekstperiode vil ha sterk sysselsettingsvekst. Det gjelder for eksempel de første årene fra 2010 til 2014, som kom etter finanskrisen, årene 2015–2019, som kom etter oljepriskrisen og perioden 2020–2023, som begynner med nedstenging av økonomien under koronapandemien og slutter med en etterfølgende gjenåpning og vekstperiode.

Over de 11 rullende treårsperiodene er det normalt mellom 30 000 og 40 000 selskaper som ikke overlever hver av periodene. Disse hadde fra 176 000 til 239 000 arbeidsplasser i første året i perioden. Metodikken som er benyttet fanger ikke opp hva som har skjedd med disse selskapene og arbeidsplassene. En del vil ha blitt kjøpt opp eller slått sammen med andre selskaper som overlever perioden, og derved bidratt til veksten i sysselsettingen disse overlevende selskapene har. Andre selskaper blir lagt ned eller går konkurs, med tap av de arbeidsplassene disse hadde. Grafen illustrerer at næringslivet ikke er statisk, men dynamisk og i endring. Arbeidsplasser og selskaper kan ikke tas for gitt. Det kreves innsats for at de skal overleve og utvikle seg.

Figur 3: Netto endring i sysselsetting i overlevende aksjeselskaper i fastlandsøkonomien over rullende 3-årsperiode, og sysselsetting i førsteåret for selskaper som ikke overlever perioden

Eieranalyse av endret sysselsetting i overlevende selskaper fra 2020 til 2023

Et Civita-notat fra 2025, «De rikeste skaper flest jobber», gir en oversikt over arbeidsplasser og andre bedriftsforhold i 2023 i norskeide private selskaper, fordelt etter eiernes formuesskatteposisjon. Her ser vi på hvilke bedrifter som skaper flest arbeidsplasser over perioden fra 2020 til 2023, fordelt etter eiergrupper, inklusive utenlandske eierskap, offentlige eierskap og eierskap av stiftelser.

Perioden som er analysert er den siste vi har data for. 2020-23 er på mange måter en uvanlig periode historisk sett. I 2020 brøt korona-pandemien ut i Norge. Kombinasjonen av redusert etterspørsel og at myndighetene la begrensninger på aktiviteten til bedriftene rammet mange arbeidsplasser. Etter pandemien normaliserte økonomien seg, hvor mange nedstengte arbeidsplasser kom tilbake, og det var en god vekst i nye arbeidsplasser.

Figur 4 viser en oversikt over antallet arbeidsplasser som brutto er skapt i overlevende selskaper i perioden 2020 til 2023 i fastlandsøkonomien, fordelt på fire hovedeiergrupper. Alle aksjeposter for alle selskaper i fastlandsøkonomien er analysert, og den ultimate eieren er identifisert der aksjeselskapet inngår i en kjede og eierandelene er tildelt de respektive hovedeiergruppene. Antall arbeidsplasser er tildelt eiergruppene vektet etter eierandelen den enkelte eier har og aggregert for alle eiere i eiergruppen.

Figur 4: Brutto arbeidsplasser skapt i overlevende selskaper fra 2020–2023

Figur 5 viser netto jobbskaping i overlevende aksjeselskaper fra 2020 til 2023. Til sammen ble det i disse bedriftene brutto skapt 289 600 arbeidsplasser over perioden. Norske privateide selskaper stod for 185 600 av disse (64,1 prosent), etterfulgt av 77 300 arbeidsplasser i utenlandskeide selskaper (26,7 prosent) og 13 300 arbeidsplasser (4,6 prosent) i både offentlig eide selskaper og selskaper eid av stiftelser.

Det er også forsvunnet en rekke arbeidsplasser i samme periode. Brutto forsvant 136 000 arbeidsplasser i selskaper som overlevde perioden, noe som gir en netto vekst i sysselsettingen for overlevende bedrifter på 153 000 arbeidsplasser. Figuren viser hvordan nettoveksten i skapte arbeidsplasser fordeler seg på ulike eiergrupper. De norske privateide bedriftene er fremdeles de største jobbskaperne, med en netto vekst i sysselsettingen på 93 800 arbeidsplasser, noe som er over dobbelt så mange som utenlandskeide bedrifter stod for. Bedrifter eid av det offentlige og stiftelser skapte til sammen netto 16 000 arbeidsplasser.

Det var i 2020 178 300 arbeidsplasser i bedrifter som ikke eksisterte i 2023. Disse arbeidsplassene inngår ikke i analysen over jobbskaping i overlevende selskaper, og metodikken som er benyttet gir ikke innsyn i hva som har skjedd med disse arbeidsplassene. Noen av bedriftene som ikke overlevde perioden vil ha blitt kjøpt opp eller slått sammen med overlevende bedrifter, og på den måten bidra til jobbskapingen rapportert i de overlevende bedriftene. Det er likevel rimelig å forvente at de fleste av bedriftene som ikke overlevde enten gjennomgikk en planlagt avvikling eller gikk konkurs.

Figur 5: Netto arbeidsplasser skapt i overlevende selskaper fra 2020-2023, fordelt etter eiergrupper

Skapte arbeidsplasser etter eierskap og størrelse på selskapene

Debattene om innretting av rammevilkår for verdiskaping og eierskap handler ofte om helt nystartede virksomheter og de aller største norskeide virksomhetene. Derfor kan det være nyttig å dele arbeidsplassene skapt i perioden 2020–2023 inn i to hovedgrupper – små og mellomstore bedrifter (SMB) med mellom 1 og 99 ansatte og større bedrifter med mer enn 100 ansatte. Større bedrifter har som gruppe god tilgang på ekstern kapital, både lånekapital og egenkapital fra norske og utenlandske kilder. Bedrifter i SMB-segmentet er i større grad avhengige av å finansiere omstilling og vekst ved tilbakeholdt overskudd i egen bedrift. Som gruppe har de i mindre grad tilgang til internasjonal egenkapital og lånekapital og er relativt sett mer avhengige av norsk risikokapital.

I figur 6 vises brutto skapte arbeidsplasser i perioden, fordelt etter størrelse for overlevende bedrifter. Kategorien 1–99 ansatte utgjør SMB-segmentet og er delt inn i tre størrelseskategorier, mens kategorien 100 og over omfatter store bedrifter. Denne er igjen delt inn i to størrelseskategorier, med øverste gruppe fra 250 og over.

Figur 6: Brutto arbeidsplasser skapt i overlevende selskaper fra 2020–2023, fordelt etter størrelsen til selskapene

Av de 289 600 arbeidsplassene som brutto ble skapt i overlevende bedrifter mellom 2020 og 2023, ble 184 200 (63,6 prosent) skapt av små og mellomstore bedrifter med under 100 ansatte. Disse er i hovedsak norskeide private (78 prosent), mens 16,1 prosent var i utenlandskeide selskaper. 73 900 arbeidsplasser ble skapt i bedrifter med 1–9 ansatte, 78 600 arbeidsplasser ble skapt i bedrifter med 10–49 ansatte og 31 700 arbeidsplasser ble skapt i bedrifter med 50–99 ansatte.

105 400 arbeidsplasser (36,4 prosent) ble skapt i større bedrifter med over 100 ansatte. Utenlandskeide selskaper stod for den største andelen, med 45,1 prosent, etterfulgt av norske privateide selskaper med 39,9 prosent. 35 700 arbeidsplasser ble skapt i bedrifter med mellom 100 og 249 ansatte, hvor norskeide bedrifter var den største gruppen. 69 700 arbeidsplasser ble skapt i bedrifter med over 250 ansatte, hvor utenlandskeide bedrifter var den største gruppen.

Figur 7 viser sysselsettingen fordelt på eiergrupper og inndeling etter bedrifter med under 100 ansatte og større bedrifter.

Figur 7: Brutto Arbeidsplasser skapt i overlevende selskaper fra 2020–2023 fordelt etter størrelse på selskap og eierskapsgruppe

Den prosentvise andelen av jobbskapingen til de ulike eiergruppene totalt og fordelt i to hovedstørrelser av bedrifter er vist i figur 8. Selskaper med norske private eiere stod for nær to tredjedeler (64,2 prosent) av alle de skapte arbeidsplassene mellom 2020 og 2023. Selskaper med utenlandske eiere stod for litt over en fjerdedel (26,7 prosent) av de skapte arbeidsplassene, mens andelen for både offentlig eide selskaper og selskaper eid av stiftelser var 4,6 prosent.

I SMB-segmentet økte andelen av de norskeide private selskapene til nesten fire femtedeler (78 prosent). Utenlandskeide selskaper stod for 16,1 prosent, selskaper eid av stiftelser stod for 3,4 prosent og offentlig eide selskaper hadde lavest jobbskaping, med 2,4 prosent.

I store bedrifter var utenlandskeide selskaper de største jobbskaperne, med 45,1 prosent. Om lag tre fjerdedeler av dette var i bedrifter med over 250 ansatte. Selskaper med norske private eiere stod for 39,9 prosent av arbeidsplassene som ble skapt i store bedrifter i perioden. Dette fordelte seg med litt over halvparten for bedrifter med mellom 100 og 250 ansatte, som skapte flere arbeidsplasser enn utenlandskeide bedrifter, og litt under halvparten i bedrifter med over 250 ansatte.

Figur 8: Brutto arbeidsplasser skapt i overlevende selskaper fra 2020–2023 fordelt etter størrelse på selskap og eiergruppe

Figur 7 og 8 viser at den relative norske private andelen av skapte arbeidsplasser er større for mindre bedrifter. Dette funnet holder også om vi deler opp SMB-segmentet i mindre grupper, slik figur 9 viser. For bedrifter med under 10 ansatte er jobbskapingen i norskeide private bedrifter over 10 ganger større enn i utenlandskeide bedrifter, og de står for 88 prosent av alle jobber skapt i de minste bedriftene. Også i bedrifter med 10 til 50 ansatte dominerer i betydelig grad jobbskapingen i norskeide private bedrifter, med 75 prosent av alle jobber skapt. De står også for nærmere to tredjedeler av jobbskapingen i bedrifter med mellom 50 og 99 ansatte, med 62 prosent. Også i bedrifter med mellom 100 og 250 ansatte er norsk privat jobbskaping viktigst (54 prosent). Det er kun i bedrifter med over 250 ansatte at utenlandskeide bedrifter er størst, med 51 prosent av jobbskapingen.

Figur 9: Brutto arbeidsplasser skapt i overlevende selskaper fra 2020–2023 fordelt etter størrelse på selskap og eiergruppe

Som vist i figur 7, 8 og 9, er norskeide private bedrifter er uten sammenligning viktigst for jobbskaping. For norskeide private selskaper skjer 78 prosent av jobbskapingen i selskaper med vekst i sysselsettingen og under 100 ansatte. 67 prosent av jobbskapingen i norskeide bedrifter skjer i selskaper med under 50 ansatte. Som gruppe er dette selskaper som har begrenset eller ingen tilgang til utenlandsk egenkapital og som kan ha utfordringer med å stille bedriftsaktiva som sikkerhet for låneopptak. Bedre rammebetingelser for norsk privat eierskap, likestilt med rammevilkårene for utenlandsk eierskap, kan ventes å resultere i at det skapes flere arbeidsplasser i norskeide selskaper, spesielt i SMB-segmentet. Man kan også forvente at lønnsnivået i norskeide selskaper samlet sett vil styrke seg ved likestilte vilkår for eierskap. Det vil isolert sett gi økt velstandsnivå og en større skattebase fra lønnsinntekt.

Skapte norske arbeidsplasser og formuesskatteposisjonen til eierne

Analysen av formuesposisjonen til eierne av norske private bedrifter er kjørt som en separat analyse. Denne identifiserer 183 600 arbeidsplasser skapt i norske privateide selskaper fra 2020 til 2023, som er marginalt lavere enn det analysen av alle eiergrupper viste. Av arbeidsplasser skapt i norskeide private bedrifter, viser formues-skatteanalysen at 62,4 prosent av arbeidsplassene (114 500 arbeidsplasser) ble skapt i selskaper hvor den norske eieren er i formuesskatteposisjon, mens 37,6 prosent (69 100 arbeidsplasser) ble skapt i selskaper hvor de norske private eierne ikke betaler formuesskatt.

For selskaper med eiere som ikke er i formuesskatteposisjon, er hele 89 prosent av de skapte arbeidsplassene i SMB-segmentet med under 100 ansatte. Også for selskaper med eiere som betaler formuesskatt er hovedvekten, 70 prosent, av de skapte arbeidsplassene i SMB-segmentet. I dette segmentet av de mindre bedriftene er utenlandske, offentlige og stiftelser i begrenset grad i stand til å skape arbeidsplasser.

Skjevdeling med hovedvekt av arbeidsplasser skapt i SMB-segmentet er gyldig for alle formuesgruppene, men overvekten som skapes i SMB-segmentet reduseres med økende formuesverdi for eier. For selskaper med eiere som har netto likningsformue over 100 mill. kroner er 55 prosent av de skapte arbeidsplassene over perioden i SMB-segmentet, slik figur 10 viser.

Analysen av formuesposisjon til norske private jobbskaperne viser to hovedfunn. For det første skapte selskaper med norske private eiere over 100 000 flere arbeidsplasser i SMB-segmentet enn i store selskaper. For det andre, at eiere i formuesskatteposisjon stod for nesten to tredjedeler (62,4 prosent) av jobbskapingen i norskeide selskaper fra 2020 til 2023, hvorav hoveddelen i SMB-segmentet.

Når jobbskaping relatert til formuesgruppe vurderes, er det relevant å være bevisst at antallet eiere i de ulike formuesgruppene varierer betydelig. Det er identifisert rett over 1,8 millioner eierposisjoner i selskaper eid av personer som ikke betaler formuesskatt. Antallet er rett over 1,1 millioner for den laveste gruppen i formuesskattposisjon med opptil 10 mill. kroner i netto likningsformue, om lag 220 000 eierposisjoner for de med mellom 10 og 50 mill. kroner i netto likningsformue, rett under 23 000 eierposisjoner for de med mellom 50 og 100 mill. kroner i netto likningsformue og rett under 21 000 eierposisjoner for de med over 100 mill. kroner i netto likningsformue.

Relaterer man det til antall arbeidsplasser som er skapt, tilsvarer det at per eierposisjon for dem med netto likningsformue over 100 mill. kroner, skapes det 41 ganger flere arbeidsplasser enn per eierposisjon som ikke betaler formuesskatt, 47 ganger flere arbeidsplasser enn for de som betaler formuesskatt og har opptil 10 mill. kr i netto likningsformue, 13 ganger flere arbeidsplasser enn for dem som har mellom 10 og 50 mill. kroner i netto likningsformue og fire ganger flere arbeidsplasser enn for dem som har mellom 50 og 100 mill. kroner i netto likningsformue.

Med andre ord, jobbskaping per capita stiger med formuesstørrelse, med unntak av at de som ikke betaler formuesskatt skaper litt flere jobber per capita enn de som er i laveste formuesskattegruppe med opptil 10 mill. kroner i netto likningsformue.

Figur 10: Arbeidsplasser skapt i overlevende norske private selskaper fra 2020–2023 fordelt etter størrelse på selskap og netto likningsverdi til eier

Figur 11 viser den prosentvise fordelingen av skapte arbeidsplasser i overlevende norskeide private selskaper i henholdsvis SMB-segmentet, store bedrifter og totalt, hvor de norske eierne er fordelt andelsmessig etter formuesposisjon.

Samlet sett stod selskaper med eiere som betaler formuesskatt for 62,4 prosent av alle arbeidsplassene som ble skapt i overlevende norskeide private selskaper fra 2020 til 2023, mens andelen tilsvarende var 37,6 prosent for selskaper med norske private eiere som ikke betaler formuesskatt.

I SMB-segmentet, med under 100 ansatte, ble 43,2 prosent av de norske private arbeidsplassene i perioden skapt av eiere som ikke betaler formuesskatt, mens 56,8 prosent ble skapt i selskaper hvor den norske eieren er i formuesskatteposisjon.

For store selskaper, med over 100 ansatte, er andelen arbeidsplasser skapt av norske private eiere som ikke betaler formuesskatt redusert til 18,2 prosent over perioden, mens norske private eiere i formuesskatte-posisjon tilsvarende står for de resterende 81,8 prosent. Større eierandel i store bedrifter er ofte korrelert med formuesposisjon og selskaper eid av eiere med over 100 mill. kroner i netto likningsformue står for over en tredjedel av jobbskapingen i store bedrifter i perioden (35,4 prosent).

Figur 11: Andel av arbeidsplasser skapt i overlevende norske private selskaper fra 2020–2023 fordelt etter størrelse på selskap og netto likningsverdi til eier

Fra 2020 til 2023 ble det netto skapt 92 500 arbeidsplasser i overlevende norskeide private selskaper, når tapte arbeidsplasser i disse selskapene er trukket fra. 73 prosent av disse (67 400 arbeidsplasser) ble skapt i SMB-segmentet, mens 27 prosent (25 100 arbeidsplasser) ble skapt i store selskaper. Tallene viser netto endring i norskeide private selskaper som overlevde perioden. Selskaper som eksisterte i 2020, men som ikke gjorde det i 2023, er ikke inkludert i oversikten. Metodikken vår gir ikke innsikt i hva som har skjedd med selskaper som ikke overlevde perioden. Noen av bedriftene som ikke overlevde perioden vil være kjøpt opp, noen vil ha gjennomgått planlagt nedleggelse og noen vil ha gått konkurs.

Selskaper eid av norske private eiere i formuesskatteposisjon stod for den største andelen av netto jobbskapingen i de overlevende norskeide selskapene fra 2020 til 2023, med 58 900 arbeidsplasser (64,7 prosent). Disse fordelte seg med nesten to tredjedeler i SMB-segmentet (65,2 prosent) og nesten en tredjedel i store bedrifter (34,8 prosent). Selskaper med eiere i den høyeste formuesgruppen med over 100 mill. kroner i netto likningsformue stod for den største andelen av netto jobbskaping av selskaper med eiere i formuesskatteposisjon, med 20 800 netto arbeidsplasser over perioden.

Selskaper eid av norske private eiere som ikke er i formuesskatte-posisjon, stod samlet sett for 33 600 netto arbeidsplasser skapt over perioden, hvorav 86,3 prosent var i SMB-segmentet.

Figur 12: Netto endring i arbeidsplasser i overlevende norske private selskaper fra 2020 til 2023, fordelt etter størrelse på selskap og netto likningsverdi til eier

Figur 13 viser den prosentvise fordelingen av netto skapte arbeidsplasser i overlevende norskeide private selskaper i henholdsvis SMB-segmentet, store bedrifter og totalt, hvor eierne er fordelt etter formuesposisjon. Arbeidsplasser som har gått tapt i overlevende selskaper er da trukket fra.

Samlet sett stod selskaper med eiere i formuesskatteposisjon for 63,6 prosent av netto arbeidsplasser skapt i overlevende norskeide private selskaper fra 2020 til 2023, mens selskaper med norske private eiere som ikke betaler formuesskatt utgjorde de resterende 36,4 prosent.

I SMB-segmentet, med under 100 ansatte, ble 43,1 prosent av de norske private arbeidsplassene i perioden skapt av eiere som ikke betaler formuesskatt, mens 56,9 prosent ble skapt i selskaper hvor den norske eieren er i formuesskatteposisjon.

For store selskaper, med over 100 ansatte, er andelen arbeidsplasser skapt av overlevende selskaper med norske private eiere som ikke betaler formuesskatt redusert til underkant av en femtedel (18,3 prosent) over perioden, mens selskaper med norske private eiere i formuesskatteposisjon tilsvarende står for de resterende 81,9 prosent. Større eierandel i store bedrifter er ofte korrelert med formuesposisjon, og selskaper eid av eiere med over 100 mill. kroner i netto likningsformue står for over nesten en tredjedel av jobbskapingen i store bedrifter i perioden (31,9 prosent).

Figur 13: Andel av netto vekst i arbeidsplasser i norskeide private selskaper fra 2020–2023 fordelt etter størrelse på selskap og netto likningsverdi til eier

Samlet vurdering

Analysen av jobbskaping fordelt på ulike hovedeiergrupper er relevant for debatten om innretning av rammevilkår for norsk privat eierskap.

Norske private eiere står for hovedvekten av alle arbeidsplasser som er skapt i overlevende selskaper, med nær to tredjedeler (64 prosent) fra 2020 til 2023. Det meste av dette skjer i SMB-segmentet med bedrifter med færre enn 100 ansatte, hvor norske private bedrifter stod for nesten fire femtedeler av alle jobber skapt (78 prosent).

Av jobbene som er skapt i private norskeide bedrifter, skapes hovedvekten i bedrifter hvor eieren betaler formuesskatt. Dette gjelder både i SMB-segmentet og for økonomien samlet. Jobbskaping i SMB-segmentet er spesielt viktig, da andre eiergrupper enn norske private i liten grad skaper arbeidsplasser i dette segmentet. Bedrifter i SMB-segmentet har ofte begrenset eller ingen tilgang til utenlandsk egenkapital, og de kan ha utfordringer med å stille bedriftsaktiva som sikkerhet for låneopptak. Det gjør at de i større grad er avhengige av egen inntjening for investeringer og jobbskaping, noe som svekkes av formuesskatt på hoveddelen av det norske private eierskapet.

Bedre rammebetingelser for norsk privat eierskap, likestilt med rammevilkårene for utenlandsk eierskap, kan ventes å resultere i at det skapes flere arbeidsplasser i norskeide selskaper, spesielt i SMB-segmentet.

En pdf-versjon av notatet kan lastes ned her:

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap
og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar.
Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected]

Om prosjektet, datagrunnlaget og metoden

NyAnalyse gjennomfører, på oppdrag av Civita, et prosjekt som har som mål å gi et empirisk grunnlag for å forstå betydningen av norsk eierskap for verdiskaping og aktivitet i næringslivet, sett opp mot andre eiergrupper, herunder utenlandsk og offentlig eierskap. Arbeidet er basert på registerdata og dokumenterer utviklingen over tid. Datagrunnlaget er primært sammenstilt av SSB og inkluderer bedriftsdata, aksjonærdata, arbeidsmarkedsdata, bostedsdata, personlig skattedata og data over emigrasjon og innvandring.

Dette notatet presenterer foreløpige hovedfunn av en analyse av vekst i sysselsetting for alle bedrifter organisert som aksjeselskaper, etter relevante eiergrupper. Disse eiergruppene er norsk privat eier, utenlandsk eier, offentlig eier og stiftelser og andre eiere.

Aksjeeierskapet er fordelt ved analyse av alle aksjer i alle aksjeselskaper, som så er allokert til ultimate eiere og summeres for aktuelle eiergrupper. For å illustrere beregning av eierandel: Hvis en person eier 10 prosent av et aksjeselskap «A» eid gjennom et 50 prosent eid holdingselskap «B» vil personen tildeles fem prosent ultimat eierskap i aksjeselskap «A» (10 prosent eierandel av «A» multiplisert med 50 prosent eierandel i «B»). Denne metodikken og datagrunnlaget er basert på aksjonærregisteret, og fanger ikke opp indirekte aksjeeierskap, slik som eierandeler i aksjefond.

Summen av alle aksjeeierskap per person har deretter blitt allokert etter ultimat eierskapsandel til endring i sysselsetting over måleperioden og aggregert. Hvis f.eks. en norsk privat eier er tildelt fem prosent ultimat eierandel i en enkelt bedrift, gir analysen av endring i arbeidsplasser i bedriftene en andel på fem prosent av endringen i arbeidsplassene for denne eieren i denne bedriften allokert til gruppen «norsk privat eierskap». Funnene for de ulike eierne er aggregert for alle aksjeselskapene.

NyAnalyse er et analyseselskap med hovedfokus på problemstillinger relatert til bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Partner og seniorøkonom Villeman Vinje i NyAnalyse AS er prosjektleder og hovedansvarlig for tallgrunnlaget i dette notatet. Han har over to tiår jobbet med rammevilkår for norsk eierskap og verdiskaping.

Professor Amir Sasson ved BI er hovedansvarlig for datahåndtering, herunder aggregering av registerdata. Professor ved NHH Karin Thorburn og førsteamanuensis ved NHH Jøril Mæland er sparringspartnere rundt den faglige innretningen av prosjektet og har en kvalitetssikrerrolle. Mathilde Fasting har deltatt som prosjektleder fra Civita og erSmå og mellomstore norske bedrifter skaper flest arbeidsplasser.

.