Formuesskatt

"Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig," skriver Mathilde Fasting.

"Formuesskatten legger beslag på kapital som ellers kunne ha finansiert nye bedrifter, gjort at flere eksisterende bedrifter ville vokst raskere eller enklere klart seg gjennom turbulente tider," skriver Mathilde Fasting.

Kristin Clemet blogger.

Mathilde Fasting svarer lederartikkel i Stavanger Aftenblad.

"Nye fakta og anslag gjør at mye av retorikken om formuesskatten bør endres," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i DN.

Det er fascinerende å se med hvilken intensitet enkelte journalister og medier engasjerer seg i formuesskatten. Det er særlig seks ting jeg reagerer på når det gjelder mange av oppslagene om formuesskatten, blant annet i VG. Kristin Clemet på Facebook:

Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen. Mathilde Fasting i Dagsavisen.

"Vil man forebygge ulikhet, er utdanning og arbeid desidert mest effektivt. Og vil man omfordele, er det velferdsstaten og ikke skattesystemet som virker best," skriver Kristin Clemet.

"Formuesskatt på arbeidende kapital dreier seg om tapte verdiskapingsmuligheter, ikke om omfordeling og nullskatteytere," skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Formuesskatt er for enkelte blitt selve symbolet på næringslivet, og det er et problem. Særlig er det problematisk fordi det kobles til en idé om at dersom man ikke har formuesskatt, får Norge mange rike nullskattytere. Det er feil. Mathilde Fasting i Nationen.

Listen med selskaper som Gottschalk viser til, illustrerer i hvert fall at han diskuterer noe annet enn Kristjánsson og meg. Kristin Clemet om bedriftseiere og ledere i Klassekampen.

Det hadde vært mye bedre å skattlegge utbytter som hentes ut av vellykkede startups, enn å kreve inn skatt lenge før suksessen er et faktum. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"Utenlandske eiere som investerer i Norge, i børsnoterte eller ikke børsnoterte selskaper, betaler ikke formuesskatt i Norge. Det gir en konkurranseulempe for norskeid næringsliv," skriver Mathilde Fasting.

"Å mene at eieren er viktig, er ikke det samme som å mene at alle andre er uviktige. Private bedrifter trenger både arbeidskraft, kapital og gode eiere," skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Det er fortsatt fordelaktig å kjøpe egen bolig og bo der selv. Men det er ikke lenger så gunstig å investere i eiendom. Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Det ser ut til at det å eie og drive norske bedrifter for nordmenn er stadig mindre attraktivt," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"At VG er motstander av å redusere formuesskatten er godt kjent fra før. Men det er synd at VG ikke greier å fremme sitt syn på en mer saklig måte." Kristin Clemet svarer med ti punkter som VG ikke nevnte:

For norske næringsdrivende vil skattetrykket gå i to svært ulike retninger, avhengig av om det blir regjeringsmakt til partiene som vil fase ut formuesskatten på arbeidende kapital, eller til Ap som vil skjerpe den. Mathilde Fasting i Finansavisen.

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper fint lite hvis nedtrappingen egentlig betyr en opptrapping, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"På lengre sikt vil Støre ha en mer aktiv næringspolitikk. Her er det greit å minne om hva Kåre Willoch sa på Civitas frokostmøte 1.10: "Når politikere vil bestemme hva vi skal leve av i fremtiden, så tar de alltid feil. Andre tar også feil, men ikke så feil som politikerne."", blogger Mathilde Fasting.

"Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital il for det første bety mye for mange norske bedrifters muligheter til investering og utvikling av nye arbeidsplasser, men det vil også bety at eiendom likestilles med andre verdiskapende næringsinvesteringer. Det vil bety en jevnere fordeling av investeringer i ulik næringsvirksomhet," skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Striden om eiendomsskatt i Oslo har foreløpig dreid seg om boliger, men det er også foreslått eiendomsskatt på næringseiendom. Det er en dårlig idé, fordi eiendomsskatt på næringseiendom er skatt på arbeidende kapital, altså på verdiskapende næringsvirksomhet." Mathilde Fasting i Finansavisen.

Scheel-utvalget har vurdert selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, der blant annet våre naboland har redusert satsene. Hvordan ser utvalget på innretningen av det norske skattesystemet? Hvordan skal norske bedrifter kunne konkurrere internasjonalt, og hvordan skal Norge tiltrekke seg aktivitet og investeringer? Hva tenker arbeidsmarkedets parter om utvalgets forslag? Se video fra frokostmøtet her!

Innretningen av skattesystemet er til diskusjon. Dagens skattesystem for både formue og eiendom har store svakheter. I denne rapporten, lansert i 2011, foreslås en reform av måten dagens skattesystem beskatter (men også i betydelig grad subsidierer) eiendom og formue på. Beskatning på arbeid og kapital bør reduseres, og økes på eiendom.

"Ender budsjettforhandlingene med at formuesskattesatsen reduseres mindre enn Regjeringen har foreslått, og verdsettelsen av næringseiendom ikke samtidig justeres, vil formuesskatt på investeringer i næringseiendom øke. Et slikt valg bør tas basert på åpenhet og innsikt. Hverken Regjeringen eller den offentlige debatten har lagt til rette for det," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig. Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.

Denne rapporten presenterer en rekke grunner til at rammebetingelsene bør bedres og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Forbedringene vil bidra til å stimulere til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.

"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.

"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Villeman Vinje svarer Stein Reegård i Dagbladet: "En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles."