Formuesskatt

7 grunner til å kutte

Utenlandske eiere som investerer i Norge, i børsnoterte eller ikke børsnoterte selskaper, betaler ikke formuesskatt i Norge. Det gir en konkurranseulempe for norskeid næringsliv, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 22. juni 2017

Førsteamanuensis Bjørn Sandvik ved UiB svarer på min kronikk om norsk eierskap og skatt med å si at jeg skyter med løskrutt.

For det første: For mange bedrifter har det ikke vært en skattelette, men en skatteskjerpelse. Næringseiendom, som typisk er kontorer, lokaler for virksomheter, fabrikklokaler eller lagerlokaler er nå verdsatt til 80 prosent. Økningen i ligningsverdier, som er grunnlaget for utligning av formuesskatten, har økt med mer enn 150 prosent fra 2011 og frem til i dag, og den totale betalte formuesskatten på arbeidende kapital er nominelt estimert å øke noe fra 2013 til 2017.

For det andre: Solstrand Hotel & Bad driver i reiselivsbransjen. De har 138 ansatte, og de kan ikke eksistere uten lokalene sine. De har ikke utvidet virksomheten sin fra 2011 til 2017, driftsresultatet er omtrent det samme. Derimot har verdsettelsen som grunnlag for utligning av formuesskatt økt kraftig. Penger til denne skatten må eierne av Solstrand hente fra den samme driften som for seks år siden. Det svekker alle bedrifter som driver i egne lokaler.

For det tredje: Utenlandske eiere som investerer i Norge, i børsnoterte eller ikke børsnoterte selskaper, betaler ikke formuesskatt i Norge. Det gir en konkurranseulempe for norskeid næringsliv. Når utenlandskeid næringsliv står for om lag en fjerdedel av all omsetning, er ikke dette et trivielt moment.

For det fjerde: Provenyet fra formuesskatten har økt siden 2015 og er for 2017 i Revidert nasjonalbudsjett estimert til 14,1 mrd. kroner. Personlig skatt for eierskap i næringslivet var 2,2 mrd. kroner nominelt i 2005. Utbytteskatt og reell skjerping av formuesskatt har ført til at den årlige personlige skatteregningen for privat eierskap i dag er nesten 10 ganger høyere nominelt, hvorav formuesskatt på arbeidende kapital utgjør rundt en tredjedel.

For det femte: Når bedriftseiere velger å selge hele eller deler av sin virksomhet, og en av grunnene er skattebelastning, frigjør det i det minste kapital til å betale skatt med, selv om kapitalen fremdeles belastes med formuesskatt om netto formue er over 1,48 mill. kroner. Det er i mine øyne bedre at kapitalen er investert i virksomheter som gir sysselsetting, enn at den står på en bankkonto for å ha likviditet til skatteregningene.

For det sjette: Utbytteskattesatsen økes når selskapsskattesatsen reduseres. Provenymessig er lettelsene i makro størst i selskapsskatten, men for bedrifter kan det være annerledes, siden de må betale utbytte til dekning av formuesskatten, også når bedriften ikke har skattbart overskudd.

For det syvende: Eiendomsskatt kommer i tillegg til selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt i de kommunene der det er innført. Innføring av eiendomsskatt er en skatteskjerpelse for alle som eier eiendom, uavhengig av om de driver næringsvirksomhet eller ikke.

Artikkelen er på trykk i Bergens Tidende 21.6.17.