Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Formuesskatt er skadelig for Norge

Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 21. august 2017

I et innlegg i Finansavisen 17. august forsøker Marte Gerhardsen å tilbakevise Trygve Hegnars leder 11. august om skadevirkningen av formuesskatten. Hensikten hennes er å vise at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv, men faktaene hun presenterer er irrelevante for det hun forsøker å dokumentere.

Reduksjoner i selskapsskatten gagner alle eiere, også utenlandske og offentlige. Det er ikke et argument for at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv.

At velstående nordmenn flytter til utlandet og over tid vrir investeringene sine til der de bosetter seg, er påvist av skattejurist Ernst Ravnaas. Det vil naturlig nok ikke gjelde mange personer, men de vil ha betydelig investeringskapasitet. I Frankrike har det uavhengige forskningsinstituttet Montaigne i 2007 funnet at utflyttet fransk formue utgjorde 200 milliarder euro. Tapte inntekter til staten utgjorde 7 milliarder euro. I tillegg beregnet instituttet at tap av skatt på lønnsinntekter og overskudd utgjorde 6 milliarder euro.

Ordningen med utsettelse av formuesskatt er ikke gunstig. Det må betales 6 prosent rente til kemneren på beløpet som skal utsettes. Det er billigere å låne pengene i banken for å betale skatten, noe bedriftseierne trolig allerede har funnet ut. Uansett skal skatten betales, så skadevirkningene forsvinner ikke. De bare utsettes.

Når det gjelder argumentet om at andre land også beskatter formue, er det en helt vesentlig forskjell. Det er vanlig å dele inn beskatning i kilde eller residens, det vil si om man beskatter et objekt, eksempelvis en eiendom eller en bedrift, eller om man beskatter en person som har residens, dvs. bosted, i et land.

Den norske formuesskatten er en residensskatt, mens den eiendomsskatten som flere norske kommuner har, er en kildeskatt. Dette skillet har betydning for hvem som betaler skatt. En residensskatt vil være knyttet til borgere som bor i Norge og har formuesobjekter her, mens en kildeskatt vil pålegges alle som eier eiendom i Norge, enten de bor her eller ikke. Mange land har eiendomsskatt, men kun Sveits, Frankrike, Liechtenstein og Spania har formuesskatt, dog innrettet på en annen måte enn i Norge.

Motsatt vil en norsk eier som investerer i utlandet, betale eiendomsskatt om vedkommende investerer i eiendom og landet har eiendomsskatt. Denne skatten er ikke vridende. Den betales av alle som eier en eiendom som kvalifiserer for eiendomsskatt, enten eieren bor i landet eller er utenlandsk.

Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig.

Innlegget er på trykk i Finansavisen 19.8.17.

Publisert: 21. september 2023
Formuesskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 
FormuesskattSkatt og avgifter
penger skatt ulikhet
Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
FormuesskattInternasjonalt

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo