Innovasjon og entreprenørskap
Innovasjonspolitikken trenger en tydeligere liberal retning
Dette notatet retter et kritisk blikk på noen hovedtrekk i utviklingen og politikken på innovasjonsområdet og foreslår en reformretning for den norske innovasjonspolitikken.
Publisert: 9. desember 2019
Det trengs en reform av innovasjonspolitikken.
I Norge er rammebetingelsene og insentivene for innovativt entreprenørskap generelt svake. Løsningen på dette problemet er ikke å bruke mer penger på det offentlige virkemiddelapparatet eller å styrke statens rolle i næringspolitikken, men det motsatte; Å styrke de generelle rammebetingelsene og insentivene for åpen og markedsrettet innovasjon.
Dette notatet retter et kritisk blikk på noen hovedtrekk i utviklingen og politikken på innovasjonsområdet og foreslår en reformretning for den norske innovasjonspolitikken.
mer om innovasjon
Innovasjonspolitikken trenger reform
De siste femten årene har Norge sakket akterut, også når vi sammenligner med de øvrige nordiske landene, på et av de aller viktigste områdene for fremtidig jobb- og verdiskaping: Oppstart av nye innovative bedrifter med et stort verdiskapende vekstpotensial. Lars Peder Nordbakken i Aftenposten.
Økonomi
Markedsøkonomien er den store innovasjonsmotoren
Mange tror at forskning og innovasjon er det samme. Det stemmer ikke, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Økonomi
Innovasjonspolitikkens grunnlag og sammenhenger
I den næringspolitiske debatten settes ofte begrepet «aktiv» politikk opp mot en «tilretteleggende» politikk. Dette notatet argumenterer for en mer nyansert diskusjon, gjennom å belyse argumenter både for og mot offentlige tiltak for å støtte innovasjon og næringsutvikling.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
Relatert
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?
Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.
Offentlig eierskap
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?
Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.
Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk
Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi
Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.