Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Arbeidende kapital

Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen. Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 5. juli 2017

Hannah Gitmark i Agenda skriver i Dagsavisen (30.juni) en kommentar om formuesskatt og arbeidende kapital. Hun mener at skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er kunstig, og hun skriver at 3.900 personer med formue vil bli nullskatteytere, dersom formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Skattereformen i 2016 la til grunn et prinsipp om arbeidende kapital, det vil si kapital som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norsk privat næringsliv ved å si at noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er dermed definert i reformen, og de fire borgerlige partiene har, basert på dette prinsippet, lovet å fjerne formueskatten på arbeidende kapital for å øke verdiskapingen i privat næringsliv. Dette er en løsning særlig KrF har arbeidet for lenge.

Når det gjelder nullskatteytere tar Gitmark feil. En person som har næringsformue, vil betale skatt når det tas ut lønn eller utbytte, og selskapene personen er eier i, betaler selskapsskatt når bedriften går med overskudd. Han eller hun vil også betale formuesskatt på den ikke-arbeidende delen av formuen. At enkeltpersoner med næringsformue i noen år ikke betaler personskatt, handler om tap i virksomheten og/eller om at man ikke har tatt ut utbytte eller lønn det året. Over tid er det ikke mulig å være nullskatteyter.

Den siste oversikten fra Finansdepartementet viser at provenyet fra formuesskatten totalt sett er redusert med 1,7 milliarder kroner fra 2013 til 2017, justert for inflasjon. Utbytteskatten har økt fra null i 2005 til over 17 milliarder kroner i 2017. Det betyr at det reelt sett ikke har vært skatteletter for dem som investerer i og dermed eier bedrifter.

Formuesskatt på arbeidende kapital står for rett under én prosent av all omfordeling i Norge. De resterende skattene står for 19 prosent av omfordelingen, mens offentlige velferdstjenester står for 80 prosent. En fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen.

Innlegget var publisert i Dagsavisen tirsdag 4. juli 2017.

Publisert: 21. august 2023
Arbeidende kapital Dagsavisen Formuesskatt Nullskatteytere Verdiskaping
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
landbruk jordbruk
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk
sjakk konge maktkonsentrasjon

Næringsliv og makt

Hvordan politisk og økonomisk maktkonsentrasjon oppstår og hvordan vi mest effektivt kan motvirke dens negative konsekvenser.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo