Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Arbeidende kapital

Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen. Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 5. juli 2017

Hannah Gitmark i Agenda skriver i Dagsavisen (30.juni) en kommentar om formuesskatt og arbeidende kapital. Hun mener at skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er kunstig, og hun skriver at 3.900 personer med formue vil bli nullskatteytere, dersom formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Skattereformen i 2016 la til grunn et prinsipp om arbeidende kapital, det vil si kapital som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norsk privat næringsliv ved å si at noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er dermed definert i reformen, og de fire borgerlige partiene har, basert på dette prinsippet, lovet å fjerne formueskatten på arbeidende kapital for å øke verdiskapingen i privat næringsliv. Dette er en løsning særlig KrF har arbeidet for lenge.

Når det gjelder nullskatteytere tar Gitmark feil. En person som har næringsformue, vil betale skatt når det tas ut lønn eller utbytte, og selskapene personen er eier i, betaler selskapsskatt når bedriften går med overskudd. Han eller hun vil også betale formuesskatt på den ikke-arbeidende delen av formuen. At enkeltpersoner med næringsformue i noen år ikke betaler personskatt, handler om tap i virksomheten og/eller om at man ikke har tatt ut utbytte eller lønn det året. Over tid er det ikke mulig å være nullskatteyter.

Den siste oversikten fra Finansdepartementet viser at provenyet fra formuesskatten totalt sett er redusert med 1,7 milliarder kroner fra 2013 til 2017, justert for inflasjon. Utbytteskatten har økt fra null i 2005 til over 17 milliarder kroner i 2017. Det betyr at det reelt sett ikke har vært skatteletter for dem som investerer i og dermed eier bedrifter.

Formuesskatt på arbeidende kapital står for rett under én prosent av all omfordeling i Norge. De resterende skattene står for 19 prosent av omfordelingen, mens offentlige velferdstjenester står for 80 prosent. En fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen.

Innlegget var publisert i Dagsavisen tirsdag 4. juli 2017.

Publisert: 21. august 2023
Arbeidende kapital Dagsavisen Formuesskatt Nullskatteytere Verdiskaping
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI batteriproduksjon
Steinar Juel

Skralt bevis for subsidiesuksess

Halvferdige fabrikkhaller og virksomhet nær avvikling er et veldig dårlig bevis på at aktiv næringspolitikk fungerer.
Næringspolitikk
Mathilde Fasting

Eierbeskatningen er relevant i forbindelse med salget av Fjord1

Formuesskatten reduserer tilgjengelig risikokapital for gründerskap, nyetableringer, omstillinger og vekst for bredden av norske bedrifter.
FormuesskattSkatt og avgifter
grunnrente olje
Steinar Juel

Leterefusjon og batterisubsidier kan ikke sammenlignes

Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
AI styrerom, eierskap
Mats Kirkebirkeland

Kommunalt eierskap: Når partiboken er viktigst

Mens staten i stor grad har profesjonalisert forvaltningen av sitt eierskap i de mange selskapene den eier, synes styreverv i kommunenes mange selskaper å oftere fordeles etter partiboken.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
næringsliv, eierbeskatning, skatt
Mathilde Fasting

Eierbeskatning, ikke kapitalbeskatning

Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Altfor høy eierskatt fremdeles

Støre-regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i eierbeskatningen i statsbudsjettet for neste år. Det betyr at eierbeskatningen fortsatt vil være altfor høy.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo