Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Sosiale utfordringer i Oslo
I Oslo har de borgerlige partiene hatt flertall i 16 år. Mye er bra, men det er også utfordringer – bl.a. i eldreomsorgen, med integreringen og med rus. Hva vil de borgerlige partiene gjøre for byen, hvis de får fire nye år? Hva skiller dem, og hva forener dem? Civita inviterte fire fremtredende representanter for de borgerlige partiene i Oslo til valgfrokost for å svare på disse spørsmålene og for å diskutere borgerlig samarbeid. Se film fra valgfrokosten her.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Likhetens pris
"Det er ingen tvil om at sosiale faktorer har betydning for helsen. Inntekt, utdanning og andre sosiale forhold påvirker helsen vår. Det boken forteller oss, er imidlertid noe helt annet, nemlig at det er den (økte) økonomiske ulikheten i seg selv som skaper helseproblemer, uansett om alle andre forhold er i bedring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
FattigdomØkonomi og velferdUlikhet
Likhetens pris
"Venstresiden vil ikke foreslå lik lønn til alle. Årsaken til at den ikke gjør det, som, ifølge resonnementet i Ulikhetens pris, burde gi oss verdens beste samfunn, er at sammenhengene faktisk ikke er så enkle som boken prediker," skriver Kristin Clemet på sin blogg. Se også debatten mellom Clemet og kunnskapsminister Kristin Halvorsen, samt forfatter Richard Wilkinson, i Dagsnytt 18.
Økonomi og velferd
Temaside: Civita om Ulikhetens pris
I dag lanseres boken "The Spirit Level" på norsk, under navnet "Ulikhetens pris". Flere i Civita har skrevet om bokens svakheter og styrker. Statistikkbruken er svært enkel, og forfatterne ser bort fra en rekke vanskelige avveininger. Ser man på den mer forseggjorte forskningen, oppsummert i The Oxford Handbook of Economic Inequality, ser man at "de fleste studier av helse og ulikhet ikke finner noen statistisk signifikant sammenheng, verken mellom land eller over tid.” Her har vi samlet noe av det vi tidligere har skrevet.
Økonomi og velferd
Vesten og resten
Mange frykter at Vesten er på vei ned, at deres ideer er i ferd med å bli utdaterte i en verden der andre land blir viktigere. Men det er feil, skriver Martin Sandbu i Financial Times: "the “west” are in a rough patch. But they are far from being overrun, outcompeted or rendered obsolete by the emerging world. If the model on which western societies organise themselves looks chipped, it still produces unrivalled results."
Økonomi og velferd
Debatt om innvandring
Noen mener innvandring er Europas største problem; andre at det snarere er løsningen på en del problemer. Gjør vandringen, utenfra og innad i Europa, oss rikere eller mer utsatt? Forfatteren av boken "Immigrants: Your Country Needs Them", Philippe Legrain, og Prospect Magazines David Goodhart diskuterer hos The Economist.
Økonomi og velferd
Den glemte Churchill
Mannen som nedkjempet Hitler var også en av dem som bidro til å skape den moderne velferdsstaten, skriver George Watson om Winston Churchill. En del britiske sosialister fryktet det nye helsesystemet NHS, og arbeidet aktivt mot det. Den liberal-konservative Churchill kjempet for et velferdssystem som støttet opp om det frie markedet.
IdeerLiberalismeVelferdsstaten
Tillitsskapende markeder
"Frie markeder gir ofte effektivitet og nyskaping, men har også andre fordeler som får mindre oppmerksomhet. For eksempel: Gjennom å legge til rette for langvarig kontakt og stadige bytter, er frie markeder med på å skape bedre atferd og tillit. Jo mer fremtiden betyr, jo bedre oppfører man seg i nåtiden." Det skriver professor Mark A. Zupan i the Cato Journal.
Økonomi og velferd
Velferdsdebatten
Eirik Vatnøy svarer Hadia Tajik om velferdsretorikken: "Tajik svarer ikke på problemstillingen, men gjentar i stedet en rekke forslitte slagord. Gjennom dette bekrefter hun også mitt poeng: At Arbeiderpartiets retoriske strategi er å behandle alle avvik fra partiets program som et angrep på solidaritet, ”fellesskap” og velferdsstaten."
Norsk politikkVelferdsstatenPolitikk og samfunn
Mennesker og milliarder
"Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Den neste krisen
"Sikkerhetsnettene som hjalp myndighetene under finanskrisen, finnes ikke lenger," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, på E24.no. "Faren for en dobbeltdipp er høyst tilstede."
Økonomi og velferd
Moralske sykehjem
"I stedet for å rangere sykehjem etter en moralsk standard som sier at det er forkastelig å tjene penger, så burde man gjøre det motsatte. De som driver godt økonomisk og tilbyr mor og far god kvalitet, er øverst på min liste, uavhengig av hvem som driver." Mathilde Fasting skriver om retorikken rundt private og offentlige sykehjem.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Uføretrygd – et valg
"Dersom problemet er at det ikke finnes jobb, så er man arbeidsledig, ikke ufør," skriver Anne Siri Koksrud i Aftenposten. Hun ønsker å få frem nyansene: "de fleste som mottar uføretrygd befinner seg mellom ytterpunktene. De har hver sin unike historie som leder opp mot et valg om å søke uføretrygd. Valget er påvirket av mange faktorer: Helse, lege, arbeidsgiver, arbeidsmarkedet, familie, venner, økonomiske insentiver og mer."
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Teknologi og ulikhet
"There is no doubt that income inequality is the single biggest threat to social stability around the world, whether it is in the United States, the European periphery, or China. Yet it is easy to forget that market forces, if allowed to play out, might eventually exert a stabilizing role," skriver Kenneth Rogoff ved Harvard-universitetet på Project Syndicate.
Økonomi og velferd
Norge og multikulturalismen
"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.
IntegreringInnvandringInnvandring og integrering
Morgenbladet tar feil
"Det er vanlig å hevde at Høyre var motstander av alle mulige ordninger, blant annet stemmerett for kvinner og diverse trygder. Det er ikke riktig," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Lærdommer fra den baltiske finanskrisen
Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.
Økonomi og velferd
Amartya Sen om gjeldskrisen
Amartya Sen, filosof og Nobelprisvinner i økonomi, skriver i The Guardian om den europeiske gjeldskrisen og tiltakene som nå forsøkes for å løse den: "In addition to a bigger political vision, there is a need for clearer economic thinking. The tendency to ignore the importance of economic growth in generating public revenue should be a major item for scrutiny."
Økonomi og velferd
Finanspolitisk forvirring
"Sentrumsorienterte økonomer som ønsker å styre unna den ideologisk ladete debatten – peker på det som synes som den eneste gode løsningen: vedtak i dag om reformer av statsfinansene som sikrer langsiktig bærekraft, samtidig som man opprettholder underskuddbudsjetteringen på kort sikt for å støtte opp om en økonomi i kraftig motvind." skriver Marius Gustavson om amerikansk økonomi
Økonomi og velferd
Avgrenset ulikhet
"De fattigste prosentene i USA har større kjøpekraft enn selv de rikeste prosentene i for eksempel India. Ikke dermed sagt at ulikheter innad er uviktig, men det viser at hvor en er født er langt viktigere enn hvilken klasse man er født inn i." skriver Marius Doksheim i Dagens Næringsliv
Økonomi og velferd
Velferdens fiender
Små forskjeller i politikken har en tendens til å avføde store forskjeller i retorikken fra partiene. Debatten om velferd og velferdsstaten er i så måte typisk. Selv om politikken først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette retorikken hos de rødgrønne partiene, skriver språkviter Eirik Vatnøy.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Holdninger til innvandring og integrering
"Noe er skjedd. Befolkningen mener åpenbart, mer enn før, at integreringen ikke går så bra. Spørsmålet er hvor disse, mindre positive holdningene kommer fra? Det er nesten komisk å høre NRK Søndagsavisen lete etter årsaker," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
IntegreringInnvandring og integrering
Forskjeller mellom land
"Forskjellene mellom land er langt viktigere enn forskjellene innad i land. Skal man redusere forskjellene er frihandel og migrasjon viktigere enn intern omfordeling," skriver politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim på Minervanett.no.
Økonomi og velferd
Bytte pose mot sekk
Mathilde Fasting bidrar til likestillingsdebatten i Dagens Næringsliv: "Hvordan mor og far fordeler posen og sekken gjennom livet er deres valg. Hvis ikke arbeidsgiverne ser at kvinner er en stor ressurs også etter barnefødsler, er det uheldig, men å tvinge kvinner til å ta toppjobber eller menn til å være hjemme gjennom politiske vedtak er verre. Det finnes grenser for politikk, og i likestillingsdebatten er vi svært nærme den grensen."
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
Tvilsom listeføring
"En ikke uvanlig aktivitet blant politikere er å adressere løsninger på utfordringer som i utgangspunktet ikke eksisterer. Sist ute er Kulturdepartementet, som har foreslått å listeføre de viktigste sportsbegivenhetene for å sikre at disse kommer på såkalt fri-tv," skriver prosjektmedarbeider Eirik Løkke i Aftenposten.
Økonomi og velferd
Indeks over innovative land i verden
INSEAD - The Business School for the world har publisert sin femte årlige indeks over verdens mest innovative land. 125 land er med i undersøkelsen. Norge ligger på 18. plass. I Europa ligger Norge på 11. plass. Norge ligger dermed et godt stykke bak de andre nordiske land. Sverige er rangert som nr 2, Finland som nr 5, Danmark som nr 6. Også Island ligger foran Norge - på 11. plass.
Økonomi og velferd
KVOTERING: Maternalistene
"De er høyt utdannede kvinner med karriére i politikk eller næringsliv. De vil bruke tvang og diskriminering, populært kalt ”kvotering”, for å sikre at andre velger det samme som seg selv. De mener det nok godt. Jeg kaller dem maternalister," skriver stipendiat Anne Siri Koksrud i DN.
Økonomi og velferd
SKOLE: Minoritetsspråklige med fire språk
"Ordet "minoritetsspråklig" etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg," skriver Kristin Clemet i Signert-spalten i Aftenposten.
IntegreringInnvandring og integrering
ØKONOMI: Hva er egentlig inflasjon?
"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.
Økonomi og velferd
MARKEDER: Hva om butikken var som skolen?
"Se for deg at matvarer ble distribuert på samme måte som utdannelse. Gjennom å betale skatt bidro man til at det offentlige kunne bygge og drive supermarkeder. Hver familie ville bli tilordnet en butikk i nærheten av hjemmet. Og hver familie ville få tildelt sin ukentlige matvarepakke - "gratis" - fra nærbutikken," foreslår Don Boudreaux, professor i økonomi ved George Mason University, i WSJ.
Økonomi og velferd
MAT: Norsk mat – dyr og dårlig?
Hvis norsk mat er dyr og dårlig: Hvorfor er det slik? Skyldes det store subsidier til landbruket? For sterkt importvern? For liten konkurranse? For mye makt hos leverandørene? For stor makt til matvarekjedene? Hva kan eventuelt gjøres for at norske forbrukere skal få bedre og billigere mat? Se Civita-TV fra møtet med adm. direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan, direktør i Konkurransetilsynet Christine Meyer og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning Ivar Gaasland.
Økonomi og velferd
UTVIKLING: Entreprenører og kapitalister
"De fattige er svært ofte næringsdrivende, det vrimler av småbutikker, boder, sykkeltaxier og restauranter. Men samtidig er det åpenbart at det finnes store gevinster å hente på skalafordeler og økt spesialisering. De fattige får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt." Rådgiver Marius Doksheim skriver hos Minerva.
Økonomi og velferd
INNVANDRING: Velferd, arbeid og migrasjon
"Norsk innvandringsdebatt har nesten alltid dreid seg om det vi er redde
for å miste; om det vi mener innvandrerne vil ”ta fra” oss. Før var det
arbeidsplassene – nå er det velferden. Men det viktigste vi kan gjøre for å sikre fremtidens velferd, er å
skape et velfungerende arbeidsmarked med nok arbeidskraft. Friere flyt av arbeidskraft er positivt, både for samfunnet og for individet," skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting om Brochmann-utvalget, i Dagens Næringsliv.
InnvandringInnvandring og integrering
MENINGER: Er det forskjell på lærere og foreldre?
- Spiller det noen rolle om barna er i barnehagen eller hjemme? Hvis det ikke spiller noen rolle, spiller det heller ingen rolle hvor lenge barna er i barnehagen, skriver Kristin Clemet i Aftenpostens Signert-spalte.
VelferdsstatenØkonomi og velferd