Økonomi og velferd

For første gang noensinne synker den globale fattigdommen overalt, skriver The Economist.

"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.

"I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Arbeidsgivere som er flinke til å legge til rette for en god arbeidsplass, bør tjene på det, og samtidig ikke gå konkurs dersom ansatte blir syke. Insentiver som kun virker for arbeidstaker, er ikke rettferdig. Civita har foreslått å redusere sykepengene til 70 prosent av inntekten fra dag en," skriver Mathilde Fasting.

"Den politiske debatten om den nordiske modellen har nådd nye og pinlige høyder. De svenske sosialdemokratene har forsøkt å ta en slags patent på den nordiske modellen. Og anstrengelsene har på sett og vis båret frukt: Det svenske Patent- och Registreringsverket, PRV, har gitt Socialdemokraterna såkalt varemerkebeskyttelse til begrepet "Nordiska Modellen"," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.

"På nachspielene denne helgen bør det holdes hylningstaler for vår kjære sentralbanksjef Øystein Olsen. Hans forslag om å stramme inn handlingsregelen med et prosentpoeng er av stor betydning for fremtiden til den oppvoksende generasjon. Vi skaper ikke et godt samfunn med å sløse med oljeinntektene. Det er ikke på grunn av manglende politisk vilje til å bruke mer oljepenger at det ikke skinner av eldreomsorgen, eller at veinettet i Norge ikke har topp standard. Det skyldes manglende vilje til å prioritere eldreomsorg og vei og velge bort noe annet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Det kan være utfordrende å være gründer. I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd," skriver Mathilde Fasting i det første av flere innlegg om arbeidsgiverens rolle.

Les Nicole Gelinas i City Journal om finanskrisen og det frie markedet: "The government’s longer-term response should have been to restore clear rules to the financial system, preventing such a crisis from ever happening again by consistently limiting borrowing within the financial industry and among financial instruments."

I sin nye rapport om norsk økonomi peker OECD på at de økende boligprisene og nordmenns voksende gjeld burde gi grunn til bekymring. For å bedre økonomien foreslår organisasjonen å fjerne rentefradraget. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

"Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden," mener Marius Doksheim om Ottar Brox' Aftenposten-kronikk om EØS og arbeidsinnvandringen.

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Se Civita-TV fra frokostmøtet med innledninger fra Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den," skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.

"Er det riktig at de som eier bolig, skal få rentefradrag, mens de som leier, skal måtte betale?," spør Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad. "Årsaken til at denne forskjellsbehandlingen får forsette, er at majoriteten av oss på kort sikt tror vi tjener på det. Det er tilsynelatende ingen vinnersak å fjerne rentefradraget. På den andre siden er det bred enighet om at fjerning vil være sunt for norsk økonomi og de som har det vanskeligst."

"Norge er faktisk det landet i Norden som har minst regulering av vikaransattes vilkår. Vikarbyrådirektivet vil innebære en klar bedring av vikarers rettigheter. At LO sier nei, viser hvor langt solidariteten deres strekker seg." Det skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, hos Minerva.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen er designet av mennesker. Systemet er avhengig av så vel formelle som uformelle institusjoner. Derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet system," skriver Mathilde Fasting og Eirik Løkke i Morgenbladet.

Smiths økonomiske analyser var nøye sammenvevd med et humanistisk etisk perspektiv, skriver "The Philosopher's Beard": "Smith’s commitment to a realistic liberalism led him to endorse commercial society over any previous socio-economic system as a social order in which the most people possible could live decent lives. Smith saw capitalism as an ethical project whose success required political commitment to justice and freedom."

"What Europe should be offering to Africa is to say: “Yes, we give you better market access into Europe but in return you Africans should follow the European model and deepen economic integration amongst yourselves," sier Paul Collier til The European, i et intervju hvor han også kritiserer Europa-kommisjonen for deres politikk overfor Afrika.

"Et velfungerende arbeidsliv forutsetter balanse mellom arbeidstagere og arbeidsgivere. Dagens arbeidsmiljølov gir fagforeningene for stor makt, hvilket medfører mindre forutsigbarhet og fleksibilitet. Dette fordi regjeringen har gitt fagforeningene vetomakt, fremfor å styrke arbeidstilsynets rolle som balanserende kraft mellom arbeidsgivere og arbeidstagere interesser," skriver stipendiat Glenn Nerdal i Bergens Tidende.

"Rentefradraget for boliglån bør fjernes. Det stimulerer til overinvestering i bolig og er omfordelingsmessig meget urettferdig. Det er paradoksalt at regjeringen, som hevder at kamp for en bedre hverdag for de fattigste og god omfordelingspolitikk er et av dens viktigste mål, ikke vil kutte i rentefradraget," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.

"Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid," skriver Marius Doksheim om NHH-professor Rögnvaldur Hannessons artikler hos E24.no, på Minervanett.no. "Demokratier vokser raskere og mer stabilt enn autoritære styresett."

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

"She preached a gospel of self-discipline, free enterprise and national autonomy. As Europe implodes and the West's economic woes mount, it's time to re-examine Margaret Thatcher's ambiguous legacy," skriver Charles Moore, tidligere redaktør i The Daily Telegraph, i Wall Street Journal.

"Forsøk på å stramme inn i budsjettene kan gjøre vondt verre. Ved å redusere statens pengebruk og eventuelt skjerpe skattene, svekkes den økonomiske veksten. Svakere vekst skaper i sin tur større underskudd på statsbudsjettet. Dette er med andre ord ingen løsning på krisen, snarere tvert om," skriver Marius Gustavson hos E24.

NRK-programmet Livssynsdirektoratet intervjuer Kristin Clemet om kapitalisme: "Er det mulig å klare seg uten penger i dagens samfunn, og kan kapitalisme være et livssyn i seg selv? Hvilket livssyn er best hvis du skal låne penger?" Les også Clemets Civita-notat fra 2010, Et forsvar for kapitalismen.

Civita-leder Kristin Clemet har deltatt i en høynivågruppe som har sett på det nordiske forskningssamarbeidet. Rapporten, som kan lastes ned her, foreslår satsning på fire områder: (1) Samspillet mellom forskning og innovasjon, (2) Samspillet mellom det nordiske samarbeidet og EU, (3) Forskermobilitet og (4) Forskningsinfrastruktur.

"Balanse i regnskapene og trygghet for at velferdsordningene også kan finansieres, er viktig. Den forklarer kanskje hvorfor borgerlige partier først var mer skeptiske til å innføre åttetimersdagen enn fagforeningene var. Da man hadde råd til det, ble åttetimersdagen innført. Hadde flere land i Europa fulgt en slik linje, ville mange av dagens problemer vært mindre," skriver Marius Doksheim. En forkortet versjon av innlegget er på trykk i Dagbladet.

"Det er merkelig hvor undervurdert dette hverdagsarbeidet og hverdagsengasjementet - og de gradvise forbedringene - er på venstresiden. Der etterlyser man hele tiden en total forandring, men når man ikke aner hva forandringen skal bestå i, henfaller man i stedet til passivitet," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Den finske tankesmien Libera har laget en rapport om den svenske modellen: "What should other nations learn from the Swedish model? The success of Swedish society is not linked to the welfare state as is often assumed. Rather, it is the result of cultural and demographic factors, as well as a favorable business environment, throughout most of Sweden’s modern history."

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver om Mario Vargas Llosas bok Kelterens drøm: "Tradisjonen tro er det de store spørsmålene som drøftes: Kolonialisme, idealisme, nasjonalisme og internasjonalisme. Vargas Llosa ønsker å si noe sant om menneskenes behov for frihet, men ikke uten at det gis rom både for tro og tvil."

"Det er en stund siden jeg hørte om et forsøksprosjekt i en by i Nederland. Der hadde man fjernet alle trafikklys og skilt, innført flere rundkjøringer og ellers overlatt trafikantene til seg selv. Den oppsiktsvekkende nyheten var at trafikkulykkene ble færre enn de var før," skriver Kristin Clemet i en bloggartikkel om lover, regler og ansvarsfølelse.