Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Autoritære løsninger?

Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid, skriver Marius Doksheim om NHH-professor Rögnvaldur Hannessons artikler hos E24.no, på Minervanett.no. Demokratier vokser raskere og mer stabilt enn autoritære styresett.

Marius Doksheim

Publisert: 6. januar 2012

Av Marius Doksheim, politisk økonom i Civita.

Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid.

Professor ved NHH, Rögnvaldur Hannesson, har skrevet to artikler for E24 om ”fordelene” ved overstyring av demokratiet for å få gjennom økonomiske reformer og skape langsiktig vekst. Spesielt har Hannesson pekt på at finansmarkedene nå har overstyrt demokratiet i Europa, ved å avsette regjeringer som ikke klarte å styre økonomien. Folkeviljen alene ville ikke fått gjennom disse endringene raskt nok, noe som ville gitt enda verre økonomiske tilstander på sikt, hevder Hannesson. For å underbygge poenget viser han til Chile, Sør-Korea og Singapore, som han ikke tror ville vært like fremgangsrike i dag, om de ikke hadde vært autoritære på avgjørende tidspunkt i sin utvikling.

At markedet, med sitt uttrykk i priser og lånebetingelser, er én av mange faktorer som kan bidra til å felle en regjering eller påvirke valgresultater, slik også gruveulykker, andre lands diplomati eller streik kan, og at politikerne derfor må ta hensyn til og konsekvensene av markedets reaksjoner, er ikke nødvendigvis noe problem. Selv om enkelte europeiske regjeringer har måttet gå av på grunn av dårlig økonomisk politikk, er det lite som tyder på at disse landene er på vei vekk fra demokratiet som styresett.

Hannessons tro på ikke-demokrati for langsiktig økonomisk vekst er utbredt – men like fullt problematisk. Det er klart at demokrati ikke er noen forutsetning for vekst, noe Kina, Singapore og andre land viser. Likeså er det tydelig at demokrati ikke er tilstrekkelig. Men det er vanskeligere å argumentere for at ikke-demokrati er bedre for vekst enn demokrati, til tross for at demokratiet har åpenbare ”effektivitetstap,” for eksempel at raske beslutninger er vriene å ta, at politikken kan være vanskelig å forutse, og at særinteresser kan ha nærmest vetorett.

De fleste, inkludert meg, har en instinktiv tro på at det liberale demokratiet, nærmest uansett resultater, er å foretrekke fremfor mindre liberale løsninger. Det er demokrati som sikrer menneskerettighetene og som er den mest rettferdige konflikthåndteringsmekanismen vi har. Hannesson hopper over disse aspektene.

Men det er grunn til å mene at demokrati er den beste styreformen også om man setter vekst og vellykkethet aller høyest. Mens autoritære regimer kan holde folk og deres innvendinger nede en stund, vil det alltid være usikkerhet om når regimet rakner, og kostnadene ved endring er langt større uten enn med demokratiet. I liberale demokratier kommer problemene raskere til overflaten, og dermed kan også endringsprosessen gå raskere, selv om ikke-demokratiet kanskje tar raskere beslutninger når problemet først er anerkjent. Flere maktsentre, og fri flyt av ideer, teknologi og nye løsninger, som det er mer av i demokratier, skal heller ikke undervurderes. Derfor finner man at demokratier generelt vokser raskere og mer stabilt – med færre nedturer – enn mer autoritære styresett. Man finner at marked og demokrati gjensidig styrker hverandre.

Hannesson gjør som mange andre, og ”unnskylder” Pinochet med at Allende ville vært enda verre. Det bør imidlertid være lett å ta avstand fra ikke-demokratiet, uansett side og uansett økonomisk politikk. Ingenting Pinochet gjorde med økonomien, ville vært umulig med mer demokratiske prosedyrer. Det ville tatt lenger tid, og flere kompromisser hadde måttet til, men resultatet ville trolig vært mer stabilt (mange andre ikke-demokrater har forsøkt det samme, uten hell). Allende ville neppe forsøkt, men vi vet ikke hva som ville etterfulgt ham, om ikke Pinochet hadde gjort det.

Innlegget er publisert hos Minerva 6.1.12.

Publisert: 9. september 2024
Demokrati Økonomisk vekst
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Regjeringen Solberg
Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo