Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Økonomisk nasjonalisme er en av vår tids største trusler
HandelØkonomi og velferdGlobaliseringEt Norge i omstilling trenger EØS-avtalen
"Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå," skriver Lars Peder Nordbakken.
HandelEU og EØS
Svært mange av innvandrernes barn gjør det bra
"Felles for alle jeg har snakket med, er at de har en sterk vilje til å lykkes, og at de har jobbet hardt for å få det til," skriver Mathilde Fasting.
IntegreringInnvandring og integrering
Valgkamp 2017: Hvordan kan norsk skole bli bedre?
SkolepolitikkUtdanning og forskningNorsk arbeidsliv – trygt eller truet?
ArbeidslivArbeid og sysselsettingFrihandel er viktigere enn noen gang
"Det siste norsk økonomi og norske arbeidsplasser trenger nå er å reversere globaliseringen gjennom å demontere EØS-avtalen," skriver Lars Peder Nordbakken.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Politikken skal bestemme rammene rundt teknologien. Men hva når teknologien sprenger rammene?
"Politikk kan danne rammene som utvikling, omsetning og bruk av teknologien skjer innenfor, så den kommer flest mulig til gode," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Politikk og samfunnNæringspolitikk
Høye skatter kan svekke fellesskapet
"Skal høy skattevilje ivaretas, må vi også være opptatt av hvordan verdiene skapes," skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
PersonskattSkatt og avgifter
Ingen vilje til kutt foreløpig
"Forhåpentligvis vil både Ap og Høyre se nærmere på fornuftige forslag til kutt før stortingsvalget i 2021," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraftFinanspolitikk
Senterpartiet kommer ikke til å reversere fraflyttingen fra bygdene
"Vi blir stadig et mer velstående samfunn i takt med at folk flytter til storbyene," skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Politikk og samfunnØkonomi og velferdNæringspolitikk
Makter vi eldrebølgen og stadig høyere forventninger til helse?
Se video fra frokostmøtet med Bent Høie og Torgeir Micaelsen her!
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Formuesskatt er skadelig for Norge
"Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig," skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattSkatt og avgifter
Det er behov for en egen utviklingsminister neste periode
"Det er så mange kritiske spørsmål å ta tak i på hjemmebane, samtidig som det trengs nesten en fulltids statsråd bare for å reise på vegne av Norge, at det er ingen vei utenom en egen statsråd for utvikling i neste periode," skriver Øyvind Eggen.
Bistand og utvikling
Færre fra privat sektor på Stortinget
"Andelen som rekrutteres til Stortinget fra privat sektor faller betydelig. Blir det et problem?" Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikkNæringsliv
KrFs reformpause er som å stå på stedet hvil
"Både som politisk prinsipp og som politisk retorikk er «reformpause» en dårlig idé," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkReformerPolitikk og samfunn
Jo, formuesskatten er skadelig
"Formuesskatten legger beslag på kapital som ellers kunne ha finansiert nye bedrifter, gjort at flere eksisterende bedrifter ville vokst raskere eller enklere klart seg gjennom turbulente tider," skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mer eller mindre velferd med private?
"Fri konkurranse i godt regulerte markeder har vist seg å være en god løsning for mange samfunnsområder. Det ingen er grunn til at det ikke skulle fungere bare fordi tjenesten som leveres er velferd," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant
Kristin Clemet blogger.
FormuesskattSkatt og avgifter
Fjerning av formuesskatten
Mathilde Fasting svarer lederartikkel i Stavanger Aftenblad.
FormuesskattSkatt og avgifter
Økt skatteregning på eierskap av norske bedrifter
"Nye fakta og anslag gjør at mye av retorikken om formuesskatten bør endres," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i DN.
FormuesskattSkatt og avgifter
Bør bekymre seg vel så mye for venstresidens klimapolitikk
Riekeles og Kirkebirkeland svarer i Aftenposten: "Stærk avfeier en politikk basert på klimaavgifter som «politisk science fiction». Det er det liten grunn til."
AvgifterKlima og miljø
Kristin Clemet om formuesskatten
Det er fascinerende å se med hvilken intensitet enkelte journalister og medier engasjerer seg i formuesskatten. Det er særlig seks ting jeg reagerer på når det gjelder mange av oppslagene om formuesskatten, blant annet i VG. Kristin Clemet på Facebook:
FormuesskattSkatt og avgifter
Fjern alderspoengene ved opptak til studier
"Alderspoeng gir et perverst insentiv til å utsette studiene, uten at man nødvendigvis er mer kvalifisert," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
SVs forståelse av ulikhet og makt strider mot den norske modellen
"Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Økonomi og velferdUlikhet
Reformer seiret over populisme
"Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen, men det er et svært godt utgangspunkt at franske velgere sa ja til reformer og globalisme, og nei til populisme og nasjonalisme," skriver Steinar Juel.
InternasjonaltPolitikk og samfunnØkonomi og velferd
Hvor går Europas sosialdemokrater?
"Sosialdemokratiets fremtid ligger ikke i nasjonalstatlig proteksjonisme, men et tettere samarbeid i EU," skriver Jan Erik Grindheim.
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokratiEU og EØS
Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet
"Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til," skriver Lars Kolbeinstveit.
Ulikhet
Fattigdomsmål uten retning
"Fattigdomsbekjempelse brukes til å begrunne nesten hvilken som helst bruk av bistandsmidler. Nettopp derfor er målet uegnet til å styre bistanden," skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.
Bistand og utviklingFattigdomGlobalisering
Høyresiden er ikke mot likhet
"Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Målene om høy velferd og små forskjeller er politisk felleseie," skriver Lars Kolbeinstveit.
Ulikhet
Ikke vær bekymret for fremtiden
"Kjære ungdom, det vil være mange jobbmuligheter for dere! Med høyere utdanning enn deres foreldre, vil dere også ha et bedre grunnlag enn dem til å mestre omstillinger," skriver Steinar Juel.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Om mastersyke og studieavgift
"Det er viktig å minne om at det ikke er gratisprinsippet som sikrer lik rett til utdanning, men Lånekassens mulighet til å dekke levekostnader under utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Arbeiderpartiets dyre løfte til bøndene
Skal bøndene være Aps viktigste prioritering fremover, spør Haakon Riekeles i Dagbladet.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
ACTIS’ lemfeldige omgang med fakta
"Legalisering vil ikke løse alle problemer, men det vil bøte på de verste bivirkningene av krigen mot narkotika," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
Ruspolitikk
Barnefattigdom kommer av at foreldrene ikke jobber
"Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe," skriver Haakon Riekeles.
VelferdsstatenUlikhetVelferdstjenester