Et Norge i omstilling trenger EØS-avtalen
Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå, skriver Lars Peder Nordbakken.
Publisert: 30. august 2017
Verden har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mot en mer åpen og integrert verdensøkonomi, med friere bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft over landegrensene. Drivkreftene bak er velkjente: Den internasjonale liberaliseringsbølgen på 1980- og 1990-tallet, Kinas åpning og inkludering i verdensøkonomien, transformasjonene i Øst-Europa, etableringen av EUs indre marked og den tiltagende spredningen av internett og digitalisering på en rekke områder.
Et viktig nytt trekk ved globaliseringen siden 1990-tallet er utviklingen av en langt mer finmasket internasjonal arbeidsdeling gjennom fremveksten av globale verdikjeder. Denne utviklingen har ført til økt sammenveving av import og eksport, varer, tjenester, teknologi og investeringer – på kryss og tvers av landegrenser.
Vi er derfor blitt stadig mer avhengige av hverandre. Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå. I vår sammenvevde verdensøkonomi blir innføring av handelshindringer det samme som å bygge murer mellom ulike avdelinger i en fabrikk – en sabotasje av økonomisk verdiskaping.
Siden internasjonal handel med varer i stadig større grad er sammenvevd med handel med tjenester og investeringer over landegrensene, blir det stadig viktigere å arbeide for økt frihandel gjennom mer omfattende handels- og investeringsavtaler som bygger på felles reguleringer og standarder, felles forpliktende beskyttelse av patenter og immaterielle rettigheter, gjensidig etableringsadgang, samt fri bevegelse av kapital og arbeidskraft. I så måte har EØS-avtalen vært av avgjørende betydning for å inkludere Norge i det indre europeiske markedet, som sikrer norsk næringsliv like konkurransevilkår med resten av Europa. Det er ingen trivialitet når vi vet at rundt 75 prosent av Norges samlede utenrikshandel skjer med det indre europeiske markedet.
De politiske partiene som i høst går til valg på et program som helt eller delvis vil demontere den viktige EØS-avtalen, bedriver derfor et høyt spill med landets fremtid og neste generasjons fremtidsperspektiver. Senterpartiet, SV og Rødt lover i sine programmer at de vil si opp EØS-avtalen. Frp og MDG vil reforhandle eller reformere deler av avtalen.
Demontering av EØS-avtalen vil bety et alvorlig tilbakeslag for norsk økonomi. Gjennomført i praksis, i en tid hvor det er viktig for norsk økonomi å lykkes med verdiskapende omstilling, vil dette påføre norsk næringsliv negative rammebetingelser, og true den samlede verdiskapingen i landet, og dermed arbeidsplasser og velferdsordninger.
Artikkelen er på trykk i Finansavisen 28.8.17.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.