Økonomisk politikk

Qin Xiao skriver om Kina og veien man må gå for å skape en ordentlig markedsøkonomi: "It is time to overcome special interest groups, transform government functions and further the process of market reform. A government now focused on the economy needs to build a rule of law and provide public services. An economic system now dominated by the government needs to become one led by the market and regulated by the government."

"Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid," skriver Marius Doksheim om NHH-professor Rögnvaldur Hannessons artikler hos E24.no, på Minervanett.no. "Demokratier vokser raskere og mer stabilt enn autoritære styresett."

"The left has not been able to make a plausible case for an agenda other than a return to an unaffordable form of old-fashioned social democracy. This absence of a plausible progressive counter­narrative is unhealthy, because competition is good for intellectual ­debate just as it is for economic activity. And serious intellectual debate is urgently needed," skriver Francis Fukuyama i Foreign Affairs.

"She preached a gospel of self-discipline, free enterprise and national autonomy. As Europe implodes and the West's economic woes mount, it's time to re-examine Margaret Thatcher's ambiguous legacy," skriver Charles Moore, tidligere redaktør i The Daily Telegraph, i Wall Street Journal.

"Forsøk på å stramme inn i budsjettene kan gjøre vondt verre. Ved å redusere statens pengebruk og eventuelt skjerpe skattene, svekkes den økonomiske veksten. Svakere vekst skaper i sin tur større underskudd på statsbudsjettet. Dette er med andre ord ingen løsning på krisen, snarere tvert om," skriver Marius Gustavson hos E24.

NRK-programmet Livssynsdirektoratet intervjuer Kristin Clemet om kapitalisme: "Er det mulig å klare seg uten penger i dagens samfunn, og kan kapitalisme være et livssyn i seg selv? Hvilket livssyn er best hvis du skal låne penger?" Les også Clemets Civita-notat fra 2010, Et forsvar for kapitalismen.

Den finske tankesmien Libera har laget en rapport om den svenske modellen: "What should other nations learn from the Swedish model? The success of Swedish society is not linked to the welfare state as is often assumed. Rather, it is the result of cultural and demographic factors, as well as a favorable business environment, throughout most of Sweden’s modern history."

"Viktigere enn å diskutere et nytt økonomisk system er hvordan mange av landene i Europa, som ikke opplever samme vekst som tidligere, skal opprettholde sine velferdsordninger, siden velferdsordningene er basert på at vi skaper noe. Det er dette som blir politisk utfordrende fremover, ikke arbeidet med å finne opp et nytt økonomisk system," skriver Eirik Løkke og Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det væsentlige i et retfærdighedsperspektiv må være, hvordan vi har tjent vores penge. Er den måde, vi har tjent pengene på, retfærdig? I givet fald bør vi selvfølgelig have lov til at beholde det tjente, eller i hvert fald størstedelen. Overvejelser om dette bør gå forud for enhver snak om omfordeling," skriver filosof Eva Agnete Selsing i Berlingske.

"If the region’s new leaders want to make a difference, they have to appreciate the underclass of such aspirant capitalists, a supranational movement that spans Arab cleavages, different languages, political environments and cultures. That will be the driving force in the months ahead," skriver Hernando de Soto i Financial Times.

"Den amerikanske sentralbanken er i ferd med å gå tom for ammunisjon og tyr til stadige mer marginale virkemidler. Hovedproblemet er gjeldsoverhenget i privat sektor. Så lenge disse gjeldsproblemene vedvarer, har pengepolitikken sluttet å virke som normalt og har liten effekt på økonomien," skriver Marius Gustavson på E24.no.

"De borgerlige har alltid stått for en næringsvennlig politikk. Men de har aldri ønsket seg en uregulert økonomi. De har lagt vekt også på det sosiale ansvar. Venstre skrev i 1945: ”Nærings- og arbeidslivet skal bygges på privat initiativ under sosialt ansvar og fornødent hensyn til samfunnets interesser”. Dette oppsummerer på mange måter den borgerlige næringspolitikken," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen.

"Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien," skriver Mathilde Fasting. Her kan du se video fra frokostmøtet der Nasjonenes velstand på norsk ble lansert.

"Occupy Wall Street may be right about one thing: fairness is and should be at the heart of debate over financial policy and economic well-being. But the solution to these questions of fairness -- and to the United States' economic woes -- is to use the capitalist system, not to destroy it," skriver Douglas Holtz-Eakin, tidligere rådgiver for John McCain og leder av Congressional Budget Office, i Foreign Affairs.

På frokostmøtet 27. oktober la samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, frem et forslag til reform av skattesystemet. Forslaget vil kunne redusere ubalansene i det norske boligmarkedet og gi lavere rente, samt styrke konkurranseutsatt sektor og næringslivet generelt. Her kan du se video fra frokostmøtet der rapporten ble lansert.

"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Reformene på 80-tallet bidro til å styrke og tilpasse den nordiske modellen til en ny tid. Nå er det, ca. 25 år etter, igjen behov for reformer. En viktig årsak til det er eldrebølgen," skriver Kristin Clemet i Stavanger Aftenblad.

"During the Great Depression, economist John Maynard Keynes warned of a so-called paradox of thrift: When everyone turns frugal, everyone suffers. Synchronized thrift slows the economy, according to Keynes, which hobbles income growth and makes people even stingier in a pernicious cycle. Some experts worry that is happening now," skriver Wall Street Journal om den amerikanske økonomiske krisen.

"Siden 80-tallet har Norden fremstått som en svært vellykket del av verden. Vi har greid å kombinere høy økonomisk vekst med stadig mer sjenerøse velferdsordninger. Vi går nå inn i en tid hvor det blir behov for nye reformer, dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"De mest effektive angrepene på globaliseringen og kapitalismen er vanligvis ikke basert på økonomiske argumenter. Snarere er de sosiale, etiske og kulturelle," skriver nobelprisvinner Mario Vargas Llosa i et essay i boken The Morality of Capitalism, som kan lastes ned gratis her. "For å forstå og forsvare det frie markedet, må man også forstå de moralske argumentene for systemet," heter det i introduksjonen.

Dette innlegget, skrevet av samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita, gir noen refleksjoner over Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag for 2012, og over noen argumenter som har vært fremmet i debatten etter at det ble presentert. "Budsjettet er nøytralt, ikke stramt," skriver Vinje. "I tillegg følger det i liten grad opp handlingsregelens intensjoner."

Er Kina en ny kolonimakt i Afrika, eller har den kinesiske utviklingsmodellen noe nytt å tilby? Masterstudent i utviklings- og naturressursøkonomi ved UMB, Hanna Schanke, skriver i Bistandsaktuelt om Kinas rolle på det afrikanske kontinentet, i forbindelse med Civita-notatet lansert tidligere i dag.

"Obama innser behovet for reformer av det amerikanske trygdesystemet og de føderale helseprogrammene, og utfordrer dermed sine partikolleger som hittil har vist liten vilje til å gripe fatt i disse problemene. Når det gjelder inntektssiden, svikter dømmekraften. Demokratene ønsker å heve skattene for de med høyest inntekt. Obama holder fast ved at middelklassen skal vernes. Dette er urealistisk," skriver Marius Gustavson hos E24.

"Det er en nær sammenheng mellom tillit og gode resultater. Og tillit er ikke bare et spørsmål om økonomisk likhet, men kanskje vel så mye om mulighetslikhet, likebehandling og likhet for loven. Så kanskje er det slik at det først og fremst er en del av den politikken SV har vært i mot, som har gjort Norge til et så tillitsfullt land," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i et svar til Audun Lysbakken i BT.

Mange frykter at Vesten er på vei ned, at deres ideer er i ferd med å bli utdaterte i en verden der andre land blir viktigere. Men det er feil, skriver Martin Sandbu i Financial Times: "the “west” are in a rough patch. But they are far from being overrun, outcompeted or rendered obsolete by the emerging world. If the model on which western societies organise themselves looks chipped, it still produces unrivalled results."

"Frie markeder gir ofte effektivitet og nyskaping, men har også andre fordeler som får mindre oppmerksomhet. For eksempel: Gjennom å legge til rette for langvarig kontakt og stadige bytter, er frie markeder med på å skape bedre atferd og tillit. Jo mer fremtiden betyr, jo bedre oppfører man seg i nåtiden." Det skriver professor Mark A. Zupan i the Cato Journal.

Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen? Deirdre McCloskeys "Bourgeois Dignity" er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen. Mathilde Fasting skriver om den på Minervanett.no.

"Sikkerhetsnettene som hjalp myndighetene under finanskrisen, finnes ikke lenger," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, på E24.no. "Faren for en dobbeltdipp er høyst tilstede."

Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.

"Sentrumsorienterte økonomer som ønsker å styre unna den ideologisk ladete debatten – peker på det som synes som den eneste gode løsningen: vedtak i dag om reformer av statsfinansene som sikrer langsiktig bærekraft, samtidig som man opprettholder underskuddbudsjetteringen på kort sikt for å støtte opp om en økonomi i kraftig motvind." skriver Marius Gustavson om amerikansk økonomi

"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.

"Se for deg at matvarer ble distribuert på samme måte som utdannelse. Gjennom å betale skatt bidro man til at det offentlige kunne bygge og drive supermarkeder. Hver familie ville bli tilordnet en butikk i nærheten av hjemmet. Og hver familie ville få tildelt sin ukentlige matvarepakke - "gratis" - fra nærbutikken," foreslår Don Boudreaux, professor i økonomi ved George Mason University, i WSJ.

"De fattige er svært ofte næringsdrivende, det vrimler av småbutikker, boder, sykkeltaxier og restauranter. Men samtidig er det åpenbart at det finnes store gevinster å hente på skalafordeler og økt spesialisering. De fattige får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt." Rådgiver Marius Doksheim skriver hos Minerva.

"Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem," skriver filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.