Økonomisk politikk

"Viktigere enn å diskutere et nytt økonomisk system er hvordan mange av landene i Europa, som ikke opplever samme vekst som tidligere, skal opprettholde sine velferdsordninger, siden velferdsordningene er basert på at vi skaper noe. Det er dette som blir politisk utfordrende fremover, ikke arbeidet med å finne opp et nytt økonomisk system," skriver Eirik Løkke og Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det væsentlige i et retfærdighedsperspektiv må være, hvordan vi har tjent vores penge. Er den måde, vi har tjent pengene på, retfærdig? I givet fald bør vi selvfølgelig have lov til at beholde det tjente, eller i hvert fald størstedelen. Overvejelser om dette bør gå forud for enhver snak om omfordeling," skriver filosof Eva Agnete Selsing i Berlingske.

"Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien," skriver Mathilde Fasting. Her kan du se video fra frokostmøtet der Nasjonenes velstand på norsk ble lansert.

På frokostmøtet 27. oktober la samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, frem et forslag til reform av skattesystemet. Forslaget vil kunne redusere ubalansene i det norske boligmarkedet og gi lavere rente, samt styrke konkurranseutsatt sektor og næringslivet generelt. Her kan du se video fra frokostmøtet der rapporten ble lansert.

"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Reformene på 80-tallet bidro til å styrke og tilpasse den nordiske modellen til en ny tid. Nå er det, ca. 25 år etter, igjen behov for reformer. En viktig årsak til det er eldrebølgen," skriver Kristin Clemet i Stavanger Aftenblad.

"Siden 80-tallet har Norden fremstått som en svært vellykket del av verden. Vi har greid å kombinere høy økonomisk vekst med stadig mer sjenerøse velferdsordninger. Vi går nå inn i en tid hvor det blir behov for nye reformer, dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Dette innlegget, skrevet av samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita, gir noen refleksjoner over Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag for 2012, og over noen argumenter som har vært fremmet i debatten etter at det ble presentert. "Budsjettet er nøytralt, ikke stramt," skriver Vinje. "I tillegg følger det i liten grad opp handlingsregelens intensjoner."

"Det er en nær sammenheng mellom tillit og gode resultater. Og tillit er ikke bare et spørsmål om økonomisk likhet, men kanskje vel så mye om mulighetslikhet, likebehandling og likhet for loven. Så kanskje er det slik at det først og fremst er en del av den politikken SV har vært i mot, som har gjort Norge til et så tillitsfullt land," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i et svar til Audun Lysbakken i BT.

Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen? Deirdre McCloskeys "Bourgeois Dignity" er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen. Mathilde Fasting skriver om den på Minervanett.no.

"Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem," skriver filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

Hva skjer hvis velgerne, politikerne og byråkratene overtar homo economicus' viktigste trekk, nemlig egeninteressen og den økonomiske rasjonaliteten? Hvordan handler menneskene hvis de tenker slik i politikken som økonomene antar de gjør i butikken? Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal skriver om public choice i Dagens Næringsliv.