Økonomisk politikk

"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.

I en lettfattelig og oversiktlig undersøkelse viser økonomene Ryan Bourne og Thomas Oechsle forholdet mellom offentlige utgifter og forskjellige faktorer, som økonomisk vekst og offentlige velferdstjenesters nivå. Resultatene bør vekke oppmerksomhet hos alle som ønsker et mer omfattende offentlig apparat.

"The benefits of the free-enterprise society are enormous and unprecedented; they have meant the difference between life and death for hundreds of millions of people and have afforded a dignity to populations that are otherwise forgotten. We should wish to extend these benefits rather than to curtail them," skriver James R. Otteson ved det filosofiske institutt ved Yeshiva University, New York.

Daron Acemoglu spår i dette essayet om hvordan fremtiden, politisk og økonomisk, vil bli: "institutional developments, caused by and causing the rights revolution, are the main drivers of the technological and economic changes we have experienced over the last century. Technological progress takes place and spreads most naturally under a specific type of economic institution, which we have called inclusive"

Den danske tankesmien Cepos viser i dette notatet at en nordisk "superstat", der best practice fra hvert land ble den nordiske politikken, ville vært det fjerde mest markedsliberale landet i verden (etter Hong Kong, Singapore og New Zealand). Hadde Norge hatt dansk arbeidsmarkedsregulering, svensk handelspolitikk og en størrelse på offentlig sektor som i Finland, ville vi vært langt mer markedsliberale enn for eksempel USA og Storbritannia.

"Den nordiske samfunnsmodellen er verken resultat av en «grand design» eller tilfeldigheter, men av et samspill, konflikt og kompromiss mellom partier, partene i arbeidslivet og sivilsamfunnet", skriver Kristin Clemet i en kronikk i Dagbladet

Sosialdemokratiet og fagbevegelsen har fått det svenske Patent- og Registreringsverkets ord for, at det er de, som har funnet på den nordiske modellen. Saken har vakt en del debatt mellom røde og blåe tankesmier, skriver Weekendavisen.

"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.

"Den politiske debatten om den nordiske modellen har nådd nye og pinlige høyder. De svenske sosialdemokratene har forsøkt å ta en slags patent på den nordiske modellen. Og anstrengelsene har på sett og vis båret frukt: Det svenske Patent- och Registreringsverket, PRV, har gitt Socialdemokraterna såkalt varemerkebeskyttelse til begrepet "Nordiska Modellen"," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.

"På nachspielene denne helgen bør det holdes hylningstaler for vår kjære sentralbanksjef Øystein Olsen. Hans forslag om å stramme inn handlingsregelen med et prosentpoeng er av stor betydning for fremtiden til den oppvoksende generasjon. Vi skaper ikke et godt samfunn med å sløse med oljeinntektene. Det er ikke på grunn av manglende politisk vilje til å bruke mer oljepenger at det ikke skinner av eldreomsorgen, eller at veinettet i Norge ikke har topp standard. Det skyldes manglende vilje til å prioritere eldreomsorg og vei og velge bort noe annet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

Les Nicole Gelinas i City Journal om finanskrisen og det frie markedet: "The government’s longer-term response should have been to restore clear rules to the financial system, preventing such a crisis from ever happening again by consistently limiting borrowing within the financial industry and among financial instruments."

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Se Civita-TV fra frokostmøtet med innledninger fra Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den," skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen er designet av mennesker. Systemet er avhengig av så vel formelle som uformelle institusjoner. Derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet system," skriver Mathilde Fasting og Eirik Løkke i Morgenbladet.

Qin Xiao skriver om Kina og veien man må gå for å skape en ordentlig markedsøkonomi: "It is time to overcome special interest groups, transform government functions and further the process of market reform. A government now focused on the economy needs to build a rule of law and provide public services. An economic system now dominated by the government needs to become one led by the market and regulated by the government."

"Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid," skriver Marius Doksheim om NHH-professor Rögnvaldur Hannessons artikler hos E24.no, på Minervanett.no. "Demokratier vokser raskere og mer stabilt enn autoritære styresett."

"The left has not been able to make a plausible case for an agenda other than a return to an unaffordable form of old-fashioned social democracy. This absence of a plausible progressive counter­narrative is unhealthy, because competition is good for intellectual ­debate just as it is for economic activity. And serious intellectual debate is urgently needed," skriver Francis Fukuyama i Foreign Affairs.

"She preached a gospel of self-discipline, free enterprise and national autonomy. As Europe implodes and the West's economic woes mount, it's time to re-examine Margaret Thatcher's ambiguous legacy," skriver Charles Moore, tidligere redaktør i The Daily Telegraph, i Wall Street Journal.

NRK-programmet Livssynsdirektoratet intervjuer Kristin Clemet om kapitalisme: "Er det mulig å klare seg uten penger i dagens samfunn, og kan kapitalisme være et livssyn i seg selv? Hvilket livssyn er best hvis du skal låne penger?" Les også Clemets Civita-notat fra 2010, Et forsvar for kapitalismen.

Den finske tankesmien Libera har laget en rapport om den svenske modellen: "What should other nations learn from the Swedish model? The success of Swedish society is not linked to the welfare state as is often assumed. Rather, it is the result of cultural and demographic factors, as well as a favorable business environment, throughout most of Sweden’s modern history."

"Viktigere enn å diskutere et nytt økonomisk system er hvordan mange av landene i Europa, som ikke opplever samme vekst som tidligere, skal opprettholde sine velferdsordninger, siden velferdsordningene er basert på at vi skaper noe. Det er dette som blir politisk utfordrende fremover, ikke arbeidet med å finne opp et nytt økonomisk system," skriver Eirik Løkke og Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det væsentlige i et retfærdighedsperspektiv må være, hvordan vi har tjent vores penge. Er den måde, vi har tjent pengene på, retfærdig? I givet fald bør vi selvfølgelig have lov til at beholde det tjente, eller i hvert fald størstedelen. Overvejelser om dette bør gå forud for enhver snak om omfordeling," skriver filosof Eva Agnete Selsing i Berlingske.

"If the region’s new leaders want to make a difference, they have to appreciate the underclass of such aspirant capitalists, a supranational movement that spans Arab cleavages, different languages, political environments and cultures. That will be the driving force in the months ahead," skriver Hernando de Soto i Financial Times.

"Den amerikanske sentralbanken er i ferd med å gå tom for ammunisjon og tyr til stadige mer marginale virkemidler. Hovedproblemet er gjeldsoverhenget i privat sektor. Så lenge disse gjeldsproblemene vedvarer, har pengepolitikken sluttet å virke som normalt og har liten effekt på økonomien," skriver Marius Gustavson på E24.no.

"De borgerlige har alltid stått for en næringsvennlig politikk. Men de har aldri ønsket seg en uregulert økonomi. De har lagt vekt også på det sosiale ansvar. Venstre skrev i 1945: ”Nærings- og arbeidslivet skal bygges på privat initiativ under sosialt ansvar og fornødent hensyn til samfunnets interesser”. Dette oppsummerer på mange måter den borgerlige næringspolitikken," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen.

"Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien," skriver Mathilde Fasting. Her kan du se video fra frokostmøtet der Nasjonenes velstand på norsk ble lansert.

"Reformene på 80-tallet bidro til å styrke og tilpasse den nordiske modellen til en ny tid. Nå er det, ca. 25 år etter, igjen behov for reformer. En viktig årsak til det er eldrebølgen," skriver Kristin Clemet i Stavanger Aftenblad.

"During the Great Depression, economist John Maynard Keynes warned of a so-called paradox of thrift: When everyone turns frugal, everyone suffers. Synchronized thrift slows the economy, according to Keynes, which hobbles income growth and makes people even stingier in a pernicious cycle. Some experts worry that is happening now," skriver Wall Street Journal om den amerikanske økonomiske krisen.

"Siden 80-tallet har Norden fremstått som en svært vellykket del av verden. Vi har greid å kombinere høy økonomisk vekst med stadig mer sjenerøse velferdsordninger. Vi går nå inn i en tid hvor det blir behov for nye reformer, dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"De mest effektive angrepene på globaliseringen og kapitalismen er vanligvis ikke basert på økonomiske argumenter. Snarere er de sosiale, etiske og kulturelle," skriver nobelprisvinner Mario Vargas Llosa i et essay i boken The Morality of Capitalism, som kan lastes ned gratis her. "For å forstå og forsvare det frie markedet, må man også forstå de moralske argumentene for systemet," heter det i introduksjonen.

Dette innlegget, skrevet av samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita, gir noen refleksjoner over Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag for 2012, og over noen argumenter som har vært fremmet i debatten etter at det ble presentert. "Budsjettet er nøytralt, ikke stramt," skriver Vinje. "I tillegg følger det i liten grad opp handlingsregelens intensjoner."