Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Svar til Gudmund Hernes

Kapitalismen er designet av mennesker. Systemet er avhengig av så vel formelle som uformelle institusjoner. Derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet system, skriver Mathilde Fasting og Eirik Løkke i Morgenbladet.

Eirik Løkke
Mathilde Fasting

Publisert: 27. januar 2012

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, og Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

I kommentaren «Det hvite sjakkbrettet» (Morgenbladet 20. januar) polemiserer Gudmund Hernes mot vår kronikk «Kapitalisme er humanisme» (Aftenposten 23. november). At Hernes ikke er enig i argumentasjonen, overrasker ikke. Mer uventet er det at han overser poenget: Også vårt sjakkbrett inneholder sorte ruter, men de er langt færre enn de hvite. Intet system er perfekt, ei heller kapitalismen, men den er uten tvil bedre enn alle de alternativer vi kjenner. Hernes synes mer opptatt av å kritisere enn å fremme alternativer. Det er hans privilegium, men vi er lite imponert over eksemplene hans. La oss begrunne hvorfor.

Hernes: «Individuelle interesser og felles interesser faller slett ikke alltid sammen.» Nei, åpenbart ikke, selv om det ofte er tilfellet. Når markedssvikt forekommer, bør den rettes opp. Men det er heller ikke slik at politikerne alltid handler i fellesskapets interesse.

Hernes: «Egeninteressen er ikke alltid opplyst og individer handler ofte irrasjonelt.» Det er riktig, men er det et argument mot kapitalisme? Det faktum at individer sitter igjen med ansvaret for handlingen, selv når de handler irrasjonelt, er snarere et argument for kapitalismen.

Hernes: «Skal det skje et bytte, må aktørene ha noe å bytte med og bytte mot.» Det vet halvparten av spansk ungdom – de som nå er arbeidsledige. Nettopp derfor trenger Spania entreprenører, som skaper nye arbeidsplasser.

Hernes: «Kapitalisme korrumperer … Vi kan få gode joggesko produsert i Asia, Afrika eller Latin-Amerika – av unger som jobber mer enn halve døgnet syv dager i uken.» Man kan aldri gardere seg mot umoralske handlinger, men vi ser at barnearbeid og arbeidstid reduseres med økonomisk vekst.

Hernes: «Samfunnet består ikke bare av individer og staten – det består også av foretak som bruker store midler for å motarbeide lover som minker deres overskudd.» Vi er tilhengere av kapitalismen, ikke nødvendigvis kapitalister. Og vi er motstandere av privilegier for næringslivet.

Hernes: «Hver dag kan man i Dagens Næringsliv lese om forretningsfolk som har lurt hverandre eller kundene. Det er en hovedårsak til byråkrati – alt fra konkursrett til forbrukerrett.» Ja, åpenbart forekommer svindel. Men det Hernes ikke leser om i avisene, er de millioner av mennesker som hver dag handler med hverandre uten lureri. Og dette er poenget – kapitalismen fremmer moral. Interaksjon mellom mennesker skaper tillit, og et system som vektlegger begge parters gjensidige nytte, er overlegent et system hvor den ene parten kan diktere vilkårene.

Kapitalismen – i sine ulike varianter – er naturligvis designet av mennesker. Termen selvkorrigerende er derfor upresis. Systemet er avhengig av så vel formelle (rettsstat) som uformelle institusjoner (tillit/kultur). Nettopp derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette fordi det gir et system som legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet alternativt system.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 27.1.12.

Publisert: 17. oktober 2024
Kapitalisme Markedsøkonomi Moral
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo