Velferdsstatens bærekraft

Regjeringen la fredag 31. mars frem sin perspektivmelding. Den inneholder mye interessant, men er 227 sider med tung tekst. Haakon Riekeles gir deg de ti viktigste punktene:

Det er mange gode perspektiver i Perspektivmeldingen, som ble lagt frem fredag 31. mars. Nå må de følges opp av aktiv politikk. Mathilde Fasting i Minerva.

Vi trenger modige politikere som ikke løser problemer ved å bruke flere oljepenger. Mathilde Fasting i Bergens Tidene.

Like muligheter for alle er en viktig norsk verdi. Men hvordan skal dette sikres i praksis? Er det mulig å få med alle? Se video fra frokostmøtet her!

Økt skatt er feil medisin, men har de borgerlige noe godt alternativ? Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagens Næringsliv.

Tiden for å stramme inn offentlig pengebruk, er nå. Hvis regjeringens forbruksfest fortsetter, kan bakrusen bli kraftig. Høyres begrunnelser for å la være å stramme inn handlingsregelen er svakt begrunnet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen.

Etter flere perspektivmeldinger og utredninger vet de fleste at eldrebølgen vil gi oss store underskudd på statsbudsjettet mot midten av dette århundret. At økt oljepengebruk også har store konsekvenser om fem til ti år, er helt fraværende i den offentlige debatten.

"Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet." Lars Gauden- Kolbeinstveit i Aftenposten.

Tiden for liksom-kutt er snart over. Om noen år kan det bli snakk om ordentlige kutt. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Den neste stortingsperioden blir antagelig den siste, før man må begynne å stramme inn på offentlige utgifter. Nettopp derfor burde partiene allerede før valget i 2017 begynne å diskutere reformer som kan forberede det norske samfunnet på hardere økonomiske tider. Eirik Løkke i Finansavisen.

Civita inviterte til frokostmøte på Café Christiania torsdag 17. mars. Se video fra møtet med Astrid Nøklebye Heiberg (H), Kåre Hagen, og Ivar Frønes her!

Kristin Clemet i Morgenbladet: Må det nye politikere til for å takle tidens krav?

Se foredrag av Kristin Clemet på perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016.

"Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Det gjør det vanskeligere å reformere." Eirik Løkke i Dagens Næringsliv:

"De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig." Kristin Clemet i Vårt Land:

"Det er på tide å utfordre MDG på hvor de vil ta pengene fra og at de forteller hva konsekvensene av partiets politikk blir for den enkeltes levestandard. Vil de ha A, må de si B," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Arbeiderbevegelsen har i mange tiår brukt 1. mai til å kjempe for kortere arbeidsdager. Det har man oppnådd, men fremover må parolene ta høyde for at vi totalt sett er nødt til å arbeide mer," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Det er arbeidet som finansierer velferden. Demografiske endringer, som vi allerede vet mye om, fører til at færre må forsørge flere. Marte Gerhardsen i Agenda mener dette er «å skremme» og kaller det «dommedagsprofetier»". Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.

"Tiden er inne for det tunge omstillingsarbeidet – med mindre det hele får smuldre bort i særinteresser og hjertesaker", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.

"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.

"Fremfor å forsøke å kompensere for problemet ved å tilby stadig flere velferdsordninger som skal finansieres, og som derfor egentlig krever at vi arbeider mer - burde noen ta mot til seg og fortelle om konsekvensene av å arbeide mindre. Jo mindre vi arbeider, jo mindre må velferdsstaten være - og jo mer ansvar må vi selv ta for vår egen velferd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.

"Skal velferdsstaten være økonomisk bærekraftig i fremtiden, trenger vi modige politikere som så tidlig som mulig våger å debattere ut fra en realistisk utviklingsbane for velferdsstaten. Den har de nå fått fra Statistisk sentralbyrå," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Aftenposten.

"Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.

"Det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til høyere kvalitet i offentlig velferd, samtidig som vi arbeidet mindre og bare betalte litt mer skatt enn i dag. Men de fremtidsutsiktene er det nærmest bare Hallvard Bakke som tror på," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.

"De fire borgerlige ungdomspartiene møtte (tirsdag) ettermiddag finansminister Siv Jensen, for å uttrykke sin bekymring for velferdsstatens bærekraft og gi råd til regjeringen," skriver Dagbladet. "Bakgrunnen for utspillet et Civitas pamflett «Har vi råd til fremtiden?», basert på den forrige regjeringens perspektivmelding i 2013."

"Det neste tiåret vil statsbudsjettet fortsette å gå med overskudd. Vi har med andre ord stor handlefrihet nå, som kan brukes til å forberede oss på fremtiden. En av de viktigste politiske debattene vi skal ha fremover, bør derfor dreie seg om hva vi kan gjøre nå som gjør oss bedre rustet til å bevare en god velferdsstat," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Fremover blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvor problematisk er egentlig «eldrebølgen» for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene, og at alle må jobbe mer? Eller holder det at vi er litt mer produktive og betaler mer skatt? Hva er de unges råd til de eldre, og hva kan eldre forvente av de unge? Se video fra frokostmøtet her!

"Hvis vi vil ha dagens velferdsstat i 2060, får vi et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP på statsbudsjettet – dersom kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr, er på samme nivå i 2060 som i 2011. Men det er ikke en realistisk forutsetning. Det ville tilsvare en situasjon der for eksempel eldreomsorgen i dag var som i 1960," skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"Vi står overfor en rekke utfordringer for velferdens bærekraft i fremtiden. Håpet er at politikere og andre vil diskutere hvilke veivalg vi har fremover og gjennomføre reformer som vil sørge for at samfunnsutviklingen vil bli bærekraftig. Begynnelsen er å sikre en bred forståelse av at slik velferds-Norge utvikler seg, er det mørke skyer i horisonten," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.