Velferdsstaten
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar
Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
Norsk politikkVelferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Sykefravær og holdninger
"Paradokset, at vi har en frisk befolkning men et høyt sykefravær, kan vi løse med å gjøre noe med sykelønnen. Det har kollega Villeman Vinje allerede skrevet mye om i rapporten Den norske syke, og han er ikke alene. Sykelønnsreduksjon ble foreslått allerede i 2000 i en NOU ledet av Matz Sandman," skriver Mathilde Fasting.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Produktivt statsbudsjett
"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.
Økonomisk politikkVelferdsstatens bærekraft
Statsbudsjettet: Har vi råd til fremtiden?
"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.
Velferdsstatens bærekraft
Vi jobber ikke nok
"Fremfor å forsøke å kompensere for problemet ved å tilby stadig flere velferdsordninger som skal finansieres, og som derfor egentlig krever at vi arbeider mer - burde noen ta mot til seg og fortelle om konsekvensene av å arbeide mindre. Jo mindre vi arbeider, jo mindre må velferdsstaten være - og jo mer ansvar må vi selv ta for vår egen velferd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
OL: Når Fremskrittspartiet tar ansvar
"Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraftKultur
Velferdens usikre fremtid
"Skal velferdsstaten være økonomisk bærekraftig i fremtiden, trenger vi modige politikere som så tidlig som mulig våger å debattere ut fra en realistisk utviklingsbane for velferdsstaten. Den har de nå fått fra Statistisk sentralbyrå," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Aftenposten.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Modig av Skogen Lund
"Det er modig av Skogen Lund å foreslå en reduksjon i et velferdsgode, og jeg følger hennes argumentasjon langt på vei. Skogen Lund har rett i at lang permisjon bidrar til mindre likestilling. Problemet er at permisjon ikke bare handler om likestilling, men også om hvem som skal ta seg av barnet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Velferdsstatens fremtid
"Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Svar til Hallvard Bakke
"Det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til høyere kvalitet i offentlig velferd, samtidig som vi arbeidet mindre og bare betalte litt mer skatt enn i dag. Men de fremtidsutsiktene er det nærmest bare Hallvard Bakke som tror på," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
"De borgerlige ungdomspartiene krever kutt i sykelønn"
"De fire borgerlige ungdomspartiene møtte (tirsdag) ettermiddag finansminister Siv Jensen, for å uttrykke sin bekymring for velferdsstatens bærekraft og gi råd til regjeringen," skriver Dagbladet. "Bakgrunnen for utspillet et Civitas pamflett «Har vi råd til fremtiden?», basert på den forrige regjeringens perspektivmelding i 2013."
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Har vi råd til fremtidens velferd?
"Det neste tiåret vil statsbudsjettet fortsette å gå med overskudd. Vi har med andre ord stor handlefrihet nå, som kan brukes til å forberede oss på fremtiden. En av de viktigste politiske debattene vi skal ha fremover, bør derfor dreie seg om hva vi kan gjøre nå som gjør oss bedre rustet til å bevare en god velferdsstat," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Fremtidens velferd – generasjonskonflikt eller nye muligheter?
Fremover blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvor problematisk er egentlig «eldrebølgen» for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene, og at alle må jobbe mer? Eller holder det at vi er litt mer produktive og betaler mer skatt? Hva er de unges råd til de eldre, og hva kan eldre forvente av de unge? Se video fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Økt skatt er ikke nok
"Hvis vi vil ha dagens velferdsstat i 2060, får vi et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP på statsbudsjettet – dersom kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr, er på samme nivå i 2060 som i 2011. Men det er ikke en realistisk forutsetning. Det ville tilsvare en situasjon der for eksempel eldreomsorgen i dag var som i 1960," skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
De svakeste har ingen glede av sykelønn
"En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok "Sykefraværets politikk".
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Har vi råd til fremtiden?
"Vi står overfor en rekke utfordringer for velferdens bærekraft i fremtiden. Håpet er at politikere og andre vil diskutere hvilke veivalg vi har fremover og gjennomføre reformer som vil sørge for at samfunnsutviklingen vil bli bærekraftig. Begynnelsen er å sikre en bred forståelse av at slik velferds-Norge utvikler seg, er det mørke skyer i horisonten," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private overtar i Danmark
"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Grafene vi ikke vil se
"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.
Velferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Økt skatt er ikke redningen
"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."
Økonomisk politikkVelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Vi må jobbe mer, ikke mindre
"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.
Velferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Ikke Brennaktuelt å jobbe mindre
"Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Frokostmøte i Bergen 7/3: Er Norge forberedt på fremtiden?
Civita inviterte til det første frokostmøtet i Bergen fredag 7/3. I panelet var leder i Civita, Kristin Clemet, adm. direktør for Bergen Næringsråd, Marit Warncke, leder av SV, Audun Lysbakken og professor ved NHH, Victor Norman.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Det handler om Norges fremtid
"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
NæringslivVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferdNæringspolitikk
Hvem bygget landet?
"Det eksepsjonelt velfungerende norske liberaldemokratiet kom til under forutsetning av at Arbeiderpartiet forlot planøkonomi og antiparlamentarisme, til fordel for blandingsøkonomi og parlamentarisme, og at Høyre ble et folkeparti. Velferdsstaten kom til i skjæringspunktet mellom to fløyer som påvirket hverandre gjensidig til et moderat sosialdemokrati og en sosialliberal høyreside," skriver Bård Larsen hos Minerva.
VelferdsstatenDemokrati og rettigheter
Nytt Civita-notat: Hvem bygget landet? Om norsk konsensus og veien dit
Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?
Norsk politikkVelferdsstaten
Sykelønn: Elefanten i rommet
"I Norge har vi mange arbeidsuføre og få arbeidsledige sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Det skyldes ikke at vi har dårligere helse. VDet skyldes heller ikke at vi har et mer brutalt arbeidsliv. Kan det skyldes utforming av stønadssystemet?," spør Mathilde Fasting i et innlegg hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Hvordan definere fattigdom?
"Det hevdes jevnlig at barnefattigdommen øker i Norge, og det er i og for seg ingen urimelig påstand. Problemet er at redskapene vi bruker for å måle fattigdom er lite hensiktsmessige, slik at vi har dårlig grunnlag for å mene så mye om hvilket omfang fattigdom generelt og barnefattigdom spesifikt har," skriver Lars Svendsen i Aftenposten.
Velferdsstaten
Vi sløser med ressursene
"Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
System for sløsing
"Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få," skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økt BSU er ikke nødvendig
"Det er åpenbart fornuftig å spare til egen bolig, men staten bør ikke gi skattefradrag til alt som er fornuftig. Videre er det ikke spesielt rettferdig eller sosialt at de som leier bolig, indirekte subsidierer de som eier bolig. Er det rom for skattelettelser, bør lettelsene komme alle til gode," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
Velferdsstaten
BSU-ordningen bør avvikles
"I budsjettet for neste år foreslår Regjeringen å øke BSU-fradraget til 200.000. Til tross for at DNB-sjef Rune Bjerke støtter endringen, burde vi heller gått i motsatt retning," skriver Eirik Løkke i Aftenposten: "Det er som kjent lettere å organisere særinteresser enn allmenninteressen. BSU-ordningen er intet unntak."
Velferdsstaten
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Kvinnevennlig pensjonssystem
"Om pensjonssystemet vi har i dag er kvinnevennlig, avhenger litt av hva man oppfatter som rettferdig. Er det slik at pensjonssystemet skal bidra til resultatlikhet, altså virke omfordelende, eller skal det bidra til at ulike valg vi bevisst tar kan straffe eller premiere oss, mens ulikheter vi ikke er herre over skal kompenseres?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Kan vi lage en yngrebølge?
"Støtten til barnefamiliene er utformet slik at den skal bidra til at flest mulig jobber mest mulig. Det er i utgangspunktet bra for arbeidslinjen, men det gjør også at de fleste venter med å etablere familie til de er godt etablert i arbeidslivet, og at man derfor arbeider mindre i sine mest produktive år," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting