Skolepolitikk
Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?
Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
På vei mot heldagsskole?
Kan barnas frihet, lek og fritid bare blomstre innenfor offentlige og obligatoriske rammer?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
9-årig skole og andre skolepolitiske veivalg
Vi står overfor mange viktige skolepolitiske veivalg. Her er noen av dem.
Skolepolitikk
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
publikasjoner
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Hvilke effekter har de politisk bestemte bemanningsnormene? Og er det riktig bruk av ressurser i en stadig mer presset velferdsstat?
VelferdsstatenSkolepolitikk
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.
Skolepolitikk
Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?
Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.
Skolepolitikk
Fravær og frafall i skolen
Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.
Skolepolitikk
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitet og utjevning i Osloskolen
I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mer innen Skolepolitikk
Ingen grunn til å snakke ned Osloskolen
«Dagsavisen og Klassekampen har de siste ukene hatt flere dramatiske oppslag om at det står dårlig til i Osloskolen. En nærmere gjennomgang av forskningen, som vi har oppsummert i et notat for Civita, viser at grunnlaget for denne konklusjonen er svært tynn», skriver Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Osloskolen, et bidrag til oppklaring
«Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet», sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, i Klassekampen 25. august. Hun tar feil.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fakta om Osloskolen er ikke endret
"Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene," skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Testregimet i skolen
"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Valgkamp 2017: Hvordan kan norsk skole bli bedre?
SkolepolitikkUtdanning og forskningPrivate skoler gjør de offentlige bedre
"Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge," skriver Jonas Vikingstad.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
SV har forstått konkurransens positive mekanismer. Nesten.
Når partiet nå vil hente inspirasjon fra Montessori-skolen, bør de også innse at en og samme oppskrift på læring ikke passer for alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i nettavisen Minerva.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det finnes mer treffsikre tiltak enn mindre skoleklasser
Lærertettheten i Norge ligger helt i verdenstoppen. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Klassestørrelse har ingen ting å si
"Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den enkelte skolen betyr noe
"Vi har et variert elevgrunnlag ved norske skoler. Derfor er det viktig at skolene måles på hvordan de bidrar til sine elevers læring og utvikling," skriver Mathilde Fasting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Læreryrkets status kan ikke vedtas
"De borgerlige bør konsentrere seg om hvordan de kan gjøre læreryrket mer interessant - og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Omskriver historien om Kunnskapsløftet
"Historien om skolereformen fra 2004 er en annen enn den Tone Tellevik Dahl forteller", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Historien om Kunnskapsløftet
"Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen." Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Viktig skolegang
"Vi må sørge for kvalitet gjennom hele utdanningsløpet, og det må tilbys utdanninger som er relevante for et omskiftelig arbeidsliv, der den enkelte får arbeid i tråd med sine kvalifikasjoner og fortsetter å lære," skriver Mathilde Fasting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Bedre skole gir mindre sosiale forskjeller
"En kvalitativt god utdanning handler, helt konkret, om gode skoleeiere, god skoleledelse, kompetente lærere og gode læringsmiljøer," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Vi trenger kunnskap både i og om skolen
PISA måler ikke alt, men PISA er en viktig brikke i et stort puslespill som til sammen skal gi oss et godt bilde av norsk skole. Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nye krumspring om tidlig innsats
"Fremfor å fortsette å omskrive historien og spore av en viktig debatt om Osloskolen, bør Tellevik Dahl konsentrere seg om fremtiden. Hun har overtatt ansvaret for en meget god skole, og hun har ikke én dag å miste, hvis hun vil bevare den eller, aller helst, forbedre den," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Religiøse skoler
"En av grunnene til at de religiøse skolene vi har i dag, fungerer så bra som de gjør, er at vi allerede har gode kriterier." Kristin Clemet i Vårt Land.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Absurd om Kunnskapsløftet
I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
«Ulikhetskrisa» kan løses med utdanningspolitikk
Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Er flere byråkrater det som skal redusere mobbingen i skolen?
MOBBING: Det er viktigere at vi gjør de riktige tingene enn at vi gjør mer, skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Friskoler eller privatskoler?
"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privatskoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Skolen og boligen viktigst
"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.
Skolepolitikk
Kampen om kunnskapsskolen
Alle partier ønsker en bedre skole. Men hvordan kan den bli bedre? Civita inviterte til frokostmøte onsdag 2. september. Se video fra frokostmøtet med Trond Giske, Torbjørn Røe Isaksen, Andreas Halse og Kristin Vinje her!
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Heldagsskolen
"Det vil ennå gå noen år før vi eventuelt kan innføre heldagsskole i Norge. I mellomtiden bør vi også diskutere hvor langt vi egentlig vil gå i å institusjonalisere barns liv, nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?" Kristin Clemet skriver i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Store problemer – lokale løsninger
"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
SkolepolitikkInnvandring og integrering
Nytt Civita-notat: Lærertetthet og læringsresultater
I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Barneombudet og ny mobbepolitikk
"Jeg tviler ikke på at Barneombudet er opptatt av å bekjempe mobbing. Men når ombudet møter Djupedal-utvalgets massive tiltakspakke med lite annet enn ukritisk jubling, bør Lindboe snart også få noen spørsmål om kunnskapsgrunnlaget og de åpenbare egeninteressene Barneombudet har i dette," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Symbolpolitikk mot mobbing
"Djupedal-utvalgets tilnærming til mobbeproblemene i skolen må sies å være preget av et ønske om å vise at man tar problemene på alvor ved å foreslå en rekke tiltak som skal ”sende tydelige signaler” og gi inntrykk av handlekraft, men som ikke nødvendigvis vil ha noen effekt", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Privatøkonomi på timeplanen
"Det er mange ting som bidrar til at elever blir i stand til å mestre livet sitt. Grunnleggende kunnskaper om økonomi og juss er helt sentralt. At det ikke er del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen, er derfor uforståelig", skriver Mathilde Fasting i Magma.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Er Oslo-skolen verdens beste?
"Oslo-skolen holder ikke bare tritt med nasjonen - den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring. Oslo gjør det best på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn, best i regning på 8. trinn og best i lesing og regning på 9. trinn," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Korrekte tall om norsk skole
"Jeg har aldri ment eller sagt at ikke mediene bør gjengi undersøkelser som gjøres av f.eks. Utdanningsforbundet eller Kommunenes sentralforbund. Det eneste jeg gjorde, var å reise spørsmål om hvorvidt mediene også bør dekke andre nyheter, som kan gi et annet eller bredere bilde, like godt," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en nyhet?
"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.
SkolepolitikkPolitikk og samfunnMedia
«Verdens beste skole»
"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
SkolepolitikkUtdanning og forskning