Skolepolitikk

"Fremfor å fortsette å omskrive historien og spore av en viktig debatt om Osloskolen, bør Tellevik Dahl konsentrere seg om fremtiden. Hun har overtatt ansvaret for en meget god skole, og hun har ikke én dag å miste, hvis hun vil bevare den eller, aller helst, forbedre den," skriver Kristin Clemet.

"En av grunnene til at de religiøse skolene vi har i dag, fungerer så bra som de gjør, er at vi allerede har gode kriterier." Kristin Clemet i Vårt Land.

I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.

MOBBING: Det er viktigere at vi gjør de riktige tingene enn at vi gjør mer, skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

Alle partier ønsker en bedre skole. Men hvordan kan den bli bedre? Civita inviterte til frokostmøte onsdag 2. september. Se video fra frokostmøtet med Trond Giske, Torbjørn Røe Isaksen, Andreas Halse og Kristin Vinje her!

"Det vil ennå gå noen år før vi eventuelt kan innføre heldagsskole i Norge. I mellomtiden bør vi også diskutere hvor langt vi egentlig vil gå i å institusjonalisere barns liv, nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?" Kristin Clemet skriver i Aftenposten.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.

"Jeg tviler ikke på at Barneombudet er opptatt av å bekjempe mobbing. Men når ombudet møter Djupedal-utvalgets massive tiltakspakke med lite annet enn ukritisk jubling, bør Lindboe snart også få noen spørsmål om kunnskapsgrunnlaget og de åpenbare egeninteressene Barneombudet har i dette," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Djupedal-utvalgets tilnærming til mobbeproblemene i skolen må sies å være preget av et ønske om å vise at man tar problemene på alvor ved å foreslå en rekke tiltak som skal ”sende tydelige signaler” og gi inntrykk av handlekraft, men som ikke nødvendigvis vil ha noen effekt", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Det er mange ting som bidrar til at elever blir i stand til å mestre livet sitt. Grunnleggende kunnskaper om økonomi og juss er helt sentralt. At det ikke er del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen, er derfor uforståelig", skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Oslo-skolen holder ikke bare tritt med nasjonen - den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring. Oslo gjør det best på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn, best i regning på 8. trinn og best i lesing og regning på 9. trinn," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Jeg har aldri ment eller sagt at ikke mediene bør gjengi undersøkelser som gjøres av f.eks. Utdanningsforbundet eller Kommunenes sentralforbund. Det eneste jeg gjorde, var å reise spørsmål om hvorvidt mediene også bør dekke andre nyheter, som kan gi et annet eller bredere bilde, like godt," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

"Utfordringen for norsk skole ligger i hva god ledelse er, hvem som skal lede og hvilke kriterier det skal ledes etter", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Lærere i andre land forhandler lønns- og ­arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre ­arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i ­Norge," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"I Vårt Land 18. mai spurte jeg KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, om hvilke andre formål som, etter hans mening, er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en privatskole kan bli godkjent. Tyvand svarer ikke på spørsmålet i sitt svarinnlegg, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig problematisk for politikere å overskue hvilke «nye» og «alternative» ideer folk flest kan komme til å ha," skriver Kristin Clemet.

Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.

"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.

Skolen er kontinuerlig gjenstand for debatt, men hvordan står det egentlig til i norsk skole? Er situasjonen verre eller bedre enn den var? Og hvordan bør fremtidens skole se ut? Har Oslo-skolen noe å lære bort til resten av landet? Se video fra frokostmøtet med Karl-Eirik Kval, Anniken Hauglie og Petter Skarheim her.

"Stein Aabø (27.2.) mener at det jeg skrev om norsk og svensk skolepolitikk i Dagbladet 25.2., bare er «flisespikkeri». Jeg er uenig. Dersom man skal formidle forskning om utdanning eller undersøke virkningen av ulike skolepolitiske tiltak, må presisjonsnivået være høyt. Høyt presisjonsnivå er spesielt viktig for politikere som ønsker å føre en kunnskapsbasert politikk," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» - og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Nå fremmes det igjen forslag om å utvide den obligatoriske skolen. Noen vil gjøre videregående obligatorisk - andre vil senke alderen for skolestart til fem år. I den forbindelse er det viktig at man har en grundigere debatt om verdien av at skoleløpet blir stadig lenger," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det er gode argumenter for og mot karakterer i barneskolen, men det er vanskelig å forstå den voldsomme og ensidige motstanden. Det er selvfølgelig mye som er langt viktigere i norsk grunnskole enn dette, men det er mange nok gode argumenter for karakterer til at kunnskapsministeren burde åpne for forsøksordninger," skriver Kristian Tonning Riise i Bergensavisen.

Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.

"Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"I en kommentar til Stoltenberg II-regjeringens beslutning om å velge en dyrere E16-trasé gjennom Liv Signe Navarsetes hjemkommune Lærdal enn Statens vegvesen hadde anbefalt, trekker Kjetil B. Alstadheim frem et eksempel han mener er "mer provoserende" - nemlig Bondevik II-regjeringens behandling av en rekke ankesaker fra friskoler etter valget i 2005. Men Alstadheim tar feil på flere punkter," skriver Kristin Clemet i DN.

"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."