Skolepolitikk
Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?
Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
På vei mot heldagsskole?
Kan barnas frihet, lek og fritid bare blomstre innenfor offentlige og obligatoriske rammer?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
9-årig skole og andre skolepolitiske veivalg
Vi står overfor mange viktige skolepolitiske veivalg. Her er noen av dem.
Skolepolitikk
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
publikasjoner
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Hvilke effekter har de politisk bestemte bemanningsnormene? Og er det riktig bruk av ressurser i en stadig mer presset velferdsstat?
VelferdsstatenSkolepolitikk
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.
Skolepolitikk
Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?
Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.
Skolepolitikk
Fravær og frafall i skolen
Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.
Skolepolitikk
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitet og utjevning i Osloskolen
I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mer innen Skolepolitikk
Hvilken skolepolitikk vil vi få etter valget?
"Det vil bli betydelige endringer med en rødgrønn regjering, og stø kurs med noen justeringer med de borgerlige", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted?
Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg: Ikke trylling, men hardt arbeid
"Det er altså hverken sant at «B-skoler» per definisjon er dårlige, at de er dømt til å forbli «B-skoler», eller at de er overlatt til seg selv. Risikoen for at en skole ikke utvikler seg så mye som den kunne gjort, er nok større med et nærskoleprinsipp, der elevene kommer uansett."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nivåinndeling og kjønnsforskjeller i skolen
Forskningen på nivåinndeling er mer nyansert enn Utdanningsforbundet gir inntrykk av. Høyres forslag om «forsøk med nivåinndeling i ulike klasserom» kan tette viktige kunnskapshull.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Haug fortegner om Kunnskapsløftet
Peder Haugs artikkel om «Konsekvensar av seksårsreforma og Kunnskapsløftet» (Manifest Tidsskrift 26.1.) er skuffende lesning.
Det er vanlig i politisk debatt at man velger ord, uttrykk og argumenter for å etterlate et bestemt inntrykk. Det kan bli ubalansert og skjevt, men det er ikke noe en politiker behøver å ta hensyn til. Av en forsker bør man kunne forvente mer.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert
"Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitetsforskjeller i norsk skole
I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er 100.000 lærere i norsk skole. Hvor mange av dem er drømmelærere?
Det er fint å ha en drømmelærer. Men det er i grunnen enda bedre å gå på en drømmeskole, der det er et godt arbeids- og læringsmiljø for alle lærere og elever, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Seiglivet myte
Det som ble overført til kommunene i 2003, var derfor ikke arbeidsgiveransvaret, men forhandlingsansvaret.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?
"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."
Høyere utdanning og forskningSkolepolitikkPolitikk og samfunnUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Osloskolen: På rett vei eller ute av kurs?
Civitafrokost med Marianne Borgen (SV), Saida Begum (H), Eivor Evenrud (Rødt) og Haakon Riekeles (V). Se video fra frokostmøtet her!
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvor sentralt bør religion være i skolen?
Er religion virkelig viktigere enn økonomi eller juss? Hva med etnisitet? Hva med klasse? Hva med rase? Slike spørsmål hopper RLE-seksjonen over i sitt forsvar for faget. Torkel Brekke i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Guttene sakker akterut i norsk skole
Hva er årsaken til de økte kjønnsforskjellene i norsk skole? Hvilke konsekvenser har det for elevene og for samfunnet? Og finnes det tiltak som kan redusere kjønnsforskjellene? Se video fra frokostmøtet her!
Likestilling og feminismeSkolepolitikkUtdanning og forskning
Mange i Utdanningsetaten opplever at de "rakkes ned på av den politiske ledelsen og media"
Det er merkelig at ikke PwC selv eller den ansvarlige byråden føler trang til å nyansere det bildet mediene tegner. Kristin Clemet blogger.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Om konkrete diskusjoner og tendensiøs skolehistorie
Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Pisa og norsk skole
"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Norsk skole på 2000-tallet
"Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
«Hvordan er det mulig å være mot utdanning?»
"Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?"
SkolepolitikkØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag
"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirret om fritt skolevalg
"Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses." Haakon Riekeles i Klassekampen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Ubehag og mobbing må ikke sidestilles
"Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing", skriver Torstein Ulserød.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Rett til videregående opplæring skaper uheldige forhold i mange klasserom
"Den store elefanten i klasserommet er at man har en rekke elever som egentlig ikke er kvalifisert til eller motivert for å gjennomføre dagens ganske smale og A4-pregede videregående opplæringsmodell", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg
"All erfaring tyder på at det å gå vekk fra fritt skolevalg ikke løser noen av utfordringene i Osloskolen", skriver Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forskningsbasert skolereform
"La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert skolepolitikk
"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen
"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.
"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Går Kristelig Folkeparti bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes?
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkSkolepolitikkPolitikk og samfunn
Bemanningsnormer er politisk latskap
«Bemanningsnormer er politisk latskap, og hindrer politikere til andre tider og på andre nivåer å gjøre en best mulig jobb», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvorfor gjør Osloskolen det bra?
«Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Civita og Oslo-skolen
«Jeg tror fortsatt at Oslo-skolen er svært god. Men jeg er delvis uenig i og stiller meg til dels uforstående til mye av det skolebyråd Tone Tellevik Dahl står for, og den politikken hun sier hun nå fører», skriver Kristin Clemet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirring om Osloskolen
«Det er ingen politikere som mener at Osloskolen har vært uten feil eller potensial til å bli bedre. Men det er ingen som har "slått hull på myten" om at Osloskolen er blant landets beste», skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskapspolitikk blir viktigere
«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.
SkolepolitikkInnvandring og integrering