Skolepolitikk
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Arven etter Brenna
Endelig fikk Arbeiderpartiet en kunnskapsminister igjen. Men hva vil Tonje Brenna bli husket for?
Norsk politikkSkolepolitikk
Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Du kan mer enn du tror
Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
publikasjoner
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.
Skolepolitikk
Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?
Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.
Skolepolitikk
Fravær og frafall i skolen
Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.
Skolepolitikk
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitet og utjevning i Osloskolen
I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet
I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Mer innen Skolepolitikk
Forskningsbasert skolereform
"La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert skolepolitikk
"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen
"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.
"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Går Kristelig Folkeparti bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes?
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkPolitikk og samfunnSkolepolitikk
Bemanningsnormer er politisk latskap
«Bemanningsnormer er politisk latskap, og hindrer politikere til andre tider og på andre nivåer å gjøre en best mulig jobb», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvorfor gjør Osloskolen det bra?
«Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Civita og Oslo-skolen
«Jeg tror fortsatt at Oslo-skolen er svært god. Men jeg er delvis uenig i og stiller meg til dels uforstående til mye av det skolebyråd Tone Tellevik Dahl står for, og den politikken hun sier hun nå fører», skriver Kristin Clemet
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirring om Osloskolen
«Det er ingen politikere som mener at Osloskolen har vært uten feil eller potensial til å bli bedre. Men det er ingen som har "slått hull på myten" om at Osloskolen er blant landets beste», skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskapspolitikk blir viktigere
«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.
IntegreringSkolepolitikkInnvandring og integrering
Ingen grunn til å snakke ned Osloskolen
«Dagsavisen og Klassekampen har de siste ukene hatt flere dramatiske oppslag om at det står dårlig til i Osloskolen. En nærmere gjennomgang av forskningen, som vi har oppsummert i et notat for Civita, viser at grunnlaget for denne konklusjonen er svært tynn», skriver Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Osloskolen, et bidrag til oppklaring
«Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet», sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, i Klassekampen 25. august. Hun tar feil.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fakta om Osloskolen er ikke endret
"Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene," skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Testregimet i skolen
"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Valgkamp 2017: Hvordan kan norsk skole bli bedre?
SkolepolitikkUtdanning og forskningPrivate skoler gjør de offentlige bedre
"Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge," skriver Jonas Vikingstad.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
SV har forstått konkurransens positive mekanismer. Nesten.
Når partiet nå vil hente inspirasjon fra Montessori-skolen, bør de også innse at en og samme oppskrift på læring ikke passer for alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i nettavisen Minerva.
SkolepolitikkKonkurranseUtdanning og forskning
Det finnes mer treffsikre tiltak enn mindre skoleklasser
Lærertettheten i Norge ligger helt i verdenstoppen. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Klassestørrelse har ingen ting å si
"Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den enkelte skolen betyr noe
"Vi har et variert elevgrunnlag ved norske skoler. Derfor er det viktig at skolene måles på hvordan de bidrar til sine elevers læring og utvikling," skriver Mathilde Fasting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Læreryrkets status kan ikke vedtas
"De borgerlige bør konsentrere seg om hvordan de kan gjøre læreryrket mer interessant - og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Omskriver historien om Kunnskapsløftet
"Historien om skolereformen fra 2004 er en annen enn den Tone Tellevik Dahl forteller", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Historien om Kunnskapsløftet
"Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen." Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Viktig skolegang
"Vi må sørge for kvalitet gjennom hele utdanningsløpet, og det må tilbys utdanninger som er relevante for et omskiftelig arbeidsliv, der den enkelte får arbeid i tråd med sine kvalifikasjoner og fortsetter å lære," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskning
Bedre skole gir mindre sosiale forskjeller
"En kvalitativt god utdanning handler, helt konkret, om gode skoleeiere, god skoleledelse, kompetente lærere og gode læringsmiljøer," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Vi trenger kunnskap både i og om skolen
PISA måler ikke alt, men PISA er en viktig brikke i et stort puslespill som til sammen skal gi oss et godt bilde av norsk skole. Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nye krumspring om tidlig innsats
"Fremfor å fortsette å omskrive historien og spore av en viktig debatt om Osloskolen, bør Tellevik Dahl konsentrere seg om fremtiden. Hun har overtatt ansvaret for en meget god skole, og hun har ikke én dag å miste, hvis hun vil bevare den eller, aller helst, forbedre den," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Religiøse skoler
"En av grunnene til at de religiøse skolene vi har i dag, fungerer så bra som de gjør, er at vi allerede har gode kriterier." Kristin Clemet i Vårt Land.
IntegreringPrivate i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Absurd om Kunnskapsløftet
I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
«Ulikhetskrisa» kan løses med utdanningspolitikk
Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Er flere byråkrater det som skal redusere mobbingen i skolen?
MOBBING: Det er viktigere at vi gjør de riktige tingene enn at vi gjør mer, skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Friskoler eller privatskoler?
"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privatskoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolen og boligen viktigst
"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.
BoligpolitikkIntegreringSkolepolitikk
Kampen om kunnskapsskolen
Alle partier ønsker en bedre skole. Men hvordan kan den bli bedre? Civita inviterte til frokostmøte onsdag 2. september. Se video fra frokostmøtet med Trond Giske, Torbjørn Røe Isaksen, Andreas Halse og Kristin Vinje her!
SkolepolitikkUtdanning og forskning