Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Det gylne gjennomsnitt
"Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Kunnskapen i humaniora og samfunnsvitenskap er låst inne
"I en medievirkelighet og en forskningshverdag hvor det skjer en revolusjon på grunn av internett, må vi bygge opp nye former for kommunikasjon og interaksjon mellom forskere og allmennhet. Forskere bør blande seg i offentlige debatter, og forbrukerne av nyheter og kommentarer bør ha enkel tilgang til den forskningen det vises til," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
ForskningUtdanning og forskning
Vår velstand er avhengig av andre land
"Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger," skriver Marius Doksheim i VG.
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
Folk flest vil ikke kvoteres
Mathilde Fasting blogger: "Nederlandske forskere har undersøkt hva som skjer når bedrifter kvoterer. De ville finne ut hvordan arbeidssøkende menn og kvinner reagerte dersom bedrifter aktivt hadde kvoteringsordninger for å sikre likestilling internt. Dette er altså ikke lovpålagt kvotering, men selvpålagt kvotering brukt som virkemiddel for å tiltrekke seg flere kvinner. Resultatene viser at det motsatte skjedde."
Likestilling og feminismeNæringsliv
Civita-notat om Open Access
Torkel Brekke har i dag en kronikk i Dagbladet, der han etterlyser økt bruk av open access, fri tilgang til forskningsresultater. Kronikken er basert på et Civita-notat utgitt i 2012. Last ned og les Civita-notatet her.
ForskningUtdanning og forskning
Nytt Civita-notat: Frihandel
Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
HandelGlobalisering
Norge trenger liberale reformer
"Norges økonomiske gullalder er snart over. Den positive nyheten er at vi har gode forutsetninger for å lykkes med nødvendige reformer," skriver Eirik Løkke hos E24: "Mye av årsaken finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper."
Økonomisk politikkReformerDen nordiske modellen
Urimelig forbud
"Cannabis-saken mot Erik Skutle viser hvor urimelig lovverket er med hensyn til hvordan vi behandler cannabisbrukere og alkoholkonsumenter. Det burde føre til en mer omfattende diskusjon om hvor rasjonell dagens narkotikapolitikk faktisk er. Men det fordrer at politikerne kommer på banen. Foreløpig er det dessverre lite som tyder på at det vil skje," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i BT.
Ruspolitikk
Sex, natur og fjellhytter
"Når trenden er at vi stadig ønsker mer fritid, som turer i fjellheimen, eller som deltidsjobbing, blir det både viktig at så mange som mulig bidrar med arbeidstimer, og at de arbeidstimene vi produserer blir så produktive som mulig," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Vil ny struktur gi bedre kvalitet i høyere utdanning?
Denne våren legger Regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Men hvilken struktur trenger vi, og hvordan kommer vi dit? Hva skal til for å sikre kvaliteten og produktiviteten i høyere utdanning? Se live streaming fra frokostmøtet her!
Høyere utdanningReformerUtdanning og forskning
Narkotikapolitikk: Svar til Siri Gulliksen
"En avkriminalisering vil antakeligvis påvirke forbruket minimalt. Gulliksen hevder at hun er «for debatt». I så fall kunne hun kanskje støtte oss i vårt forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som får i mandat å evaluere i hvilken grad dagens politikk lykkes etter målsettingene, og å utrede konkrete alternativer til dagens strenge strafferegime," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i Avisa Nordland.
Ruspolitikk
En mer rasjonell ruspolitikk
"Det hadde vært en fordel om narkotikadebatten var litt mindre styrt av følelser, og i stedet hadde litt større plass for argumenter," skriver Eirik Løkke i Vårt Land, i et svar til Støttegruppa for rusomsorg.
Ruspolitikk
Ingen debatt om narkotikapolitikken
"Et ruspolitisk utvalg kan gjøre det mulig for norske politikere å delta i en opplyst diskusjon om forbudet mot narkotika. Det ser nemlig ikke ut til å være mulig i dag," skriver Torstein Ulserød hos Minerva. "Og for alle som i dag er helt trygge på at forbudspolitikken er en suksess, må det jo være fint å få et utvalg som kan bekrefte dette."
Ruspolitikk
Er tillit mellom partene i arbeidslivet Erikssons ansvar alene?
Torstein Ulserød svarer på Aftenpostens leder: "Hva skulle Eriksson ha gjort annerledes for å bygge tillit til en «part» som først jobbet iherdig, og brukte millionbeløp, på å forsøke å hindre at partiet hans kom i regjering, og som deretter nærmest erklærte krig mot Regjeringen fra dag én?"
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
En enklere arbeidsmiljølov?
"En lov der bestemmelser er vanskelige å fortolke, eller hvor mange bestemmelser må sees i sammenheng for å avgjøre hva som går an, er ikke en god lov for alle dem som kun har loven å støtte seg på i arbeidslivsspørsmål. Forslagene til endringer løser ikke de problemene. Den gir mer fleksibilitet, men ”forenklingen” gjenstår," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
ArbeidslivØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Narkotikapolitikk: Om feighet og overbevisning
Torstein Ulserød og Eirik Løkke svarer kommentator Erling Rimehaug: "Rimehaug spør retorisk om det er feigt å følge overbevisningen sin. Nei, selvsagt ikke. Men den type argumentasjon bidrar til å tåkelegge hva dette dreier seg om. Det interessante spørsmålet er om måten denne debatten føres på i Norge, gjør det vanskelig for stortingspolitikere å argumentere for sin egen overbevisning."
Ruspolitikk
Max ytringsfrihet?
"«Sparkingen» av Max Hermansen handler vel så mye om synet på stillingsvernet som om synet på ytringsfrihet," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva: "Sjelden har noen på venstresiden argumentert så sterkt for arbeidsgivers rett til å sparke noen, som Lippestad på fredagens Dagsnytt 18."
YtringsfrihetArbeid og sysselsetting
Norsk arbeidsliv – bedre eller mer brutalt?
Regjeringen har fremmet forslag om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, bl.a. når det gjelder midlertidig arbeid, aldersgrenser og arbeidstid. Vil endringene gi oss et bedre og mer fleksibelt arbeidsliv, eller blir det bare verre og mer brutalt? Se video fra møtet med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP), nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken, og adm.dir. i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Statlig eierskap: Mellom fornuft og pragmatikk
"Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
Narkotikapolitikk: Sterke i troen
"Vi foreslår et utvalg som får i oppgave å dokumentere effektene av narkotikapolitikken, samt å vurdere alternative reguleringsmåter. Dette bør det være mulig å gå inn for, uavhengig av hva man mener om dagens narkotikapolitikk. Det vil være et viktig første skritt i retning av en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød hos Dagbladet.
Ruspolitikk
Tilfeldig ruspolitikk
"Et første skritt i retning av en mer kunnskapsbasert ruspolitikk kan være å sette ned et utvalg som får i oppgave å dokumentere effektene av ruspolitikken, samt å vurdere og ta stilling til alternativer til forbudspolitikken, deriblant avkriminalisering og en regulert legalisering," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.
Ruspolitikk
Nytt Civita-notat – Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger
Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig. Notatet skisserer noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og ser på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk.
Ruspolitikk
Korrekte tall om norsk skole
"Jeg har aldri ment eller sagt at ikke mediene bør gjengi undersøkelser som gjøres av f.eks. Utdanningsforbundet eller Kommunenes sentralforbund. Det eneste jeg gjorde, var å reise spørsmål om hvorvidt mediene også bør dekke andre nyheter, som kan gi et annet eller bredere bilde, like godt," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den norske modellen skaper også ulikhet
"Ofte hevdes det at velferdsordningene og likheten er en forutsetning for at folk skal godta de raske omstillingene i markedsøkonomien. Disse påstandene er det åpenbart noe i, men vel så viktig er det at folk godtar markedskonkurransen hvis vi på sikt skal beholde arbeid, velferd og likhet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.
UlikhetDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Hva er en nyhet?
"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.
Politikk og samfunnSkolepolitikkMedia
Ulikhet og økonomisk vekst
"OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig," skriver Vinje og Fasting i DN.
Økonomisk politikkUlikhet
«Verdens beste skole»
"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Liten Gini-variasjon
"Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet. Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har vært forbausende stabil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Ulikhet
Global verdikonflikt
"Vi sitter igjen med en følelse av at norsk bistand formes av det som er politisk lurt i Norge, men som ikke går i takt med utviklingen i mottakerland. En i overkant normativ tilnærming kan gjøre mer skade enn nytte," skriver Nikolai Hegertun og Terje Vigtel hos Minerva.
Bistand og utviklingMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Ulikhet og makt
"Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet. Jeg vil driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Ulikhet
Mot til reformer
"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
ReformerFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Ulikhetene Piketty ikke ser
"Man står i fare for å reprodusere og forsterke et allerede eksisterende strukturproblem, snarere enn å løse problemet. Pikettys politikk er ikke veien til inkluderende vekst og økt sysselsetting, noe ikke minst utviklingen i Pikettys eget hjemland Frankrike kan bevitne," skriver Lars Peder Nordbakken, fagrådsleder i Civita, i BT.
UlikhetNæringspolitikk
Au revoir Piketty
"På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.
UlikhetSkatt og avgifterUtdanning og forskning
Piketty og ulikhetsdebatten
"I Norge er forskjellene fortsatt eksepsjonelt små, internasjonalt sett. Det betyr at vi bør være varsomme med å innføre radikalt ny politikk. For store forskjeller bør motvirkes også i Norge, men de kan møtes med vanlig politikk og fordrer ikke en helt ny samfunnsmodell. Thomas Piketty har stilt noen viktige spørsmål, men svarene må vi finne andre steder," skriver Marius Doksheim i VG.
Ulikhet