Økonomisk politikk

Er Kina en ny kolonimakt i Afrika, eller har den kinesiske utviklingsmodellen noe nytt å tilby? Masterstudent i utviklings- og naturressursøkonomi ved UMB, Hanna Schanke, skriver i Bistandsaktuelt om Kinas rolle på det afrikanske kontinentet, i forbindelse med Civita-notatet lansert tidligere i dag.

"Det er en nær sammenheng mellom tillit og gode resultater. Og tillit er ikke bare et spørsmål om økonomisk likhet, men kanskje vel så mye om mulighetslikhet, likebehandling og likhet for loven. Så kanskje er det slik at det først og fremst er en del av den politikken SV har vært i mot, som har gjort Norge til et så tillitsfullt land," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i et svar til Audun Lysbakken i BT.

Mange frykter at Vesten er på vei ned, at deres ideer er i ferd med å bli utdaterte i en verden der andre land blir viktigere. Men det er feil, skriver Martin Sandbu i Financial Times: "the “west” are in a rough patch. But they are far from being overrun, outcompeted or rendered obsolete by the emerging world. If the model on which western societies organise themselves looks chipped, it still produces unrivalled results."

"Frie markeder gir ofte effektivitet og nyskaping, men har også andre fordeler som får mindre oppmerksomhet. For eksempel: Gjennom å legge til rette for langvarig kontakt og stadige bytter, er frie markeder med på å skape bedre atferd og tillit. Jo mer fremtiden betyr, jo bedre oppfører man seg i nåtiden." Det skriver professor Mark A. Zupan i the Cato Journal.

Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen? Deirdre McCloskeys "Bourgeois Dignity" er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen. Mathilde Fasting skriver om den på Minervanett.no.

"Sikkerhetsnettene som hjalp myndighetene under finanskrisen, finnes ikke lenger," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, på E24.no. "Faren for en dobbeltdipp er høyst tilstede."

Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.

"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.

"Se for deg at matvarer ble distribuert på samme måte som utdannelse. Gjennom å betale skatt bidro man til at det offentlige kunne bygge og drive supermarkeder. Hver familie ville bli tilordnet en butikk i nærheten av hjemmet. Og hver familie ville få tildelt sin ukentlige matvarepakke - "gratis" - fra nærbutikken," foreslår Don Boudreaux, professor i økonomi ved George Mason University, i WSJ.

"De fattige er svært ofte næringsdrivende, det vrimler av småbutikker, boder, sykkeltaxier og restauranter. Men samtidig er det åpenbart at det finnes store gevinster å hente på skalafordeler og økt spesialisering. De fattige får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt." Rådgiver Marius Doksheim skriver hos Minerva.

"Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem," skriver filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med økonomen George Ayittey fra Ghana, mest kjent for sitt argument om at “Africa is poor because she is not free", og tidligere president i Peru Alejandro Toledo om økonomisk frihet og de fattigste.