Næringspolitikk

Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.

"Både Langemyhr-saken og Arbeidstilsynets anmeldelse av Ole Martin Siem viser oss en mektig forvaltning som innimellom strekker sine hjemler for langt og utøver et dårlig skjønn. Norsk forvaltning får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter, uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem som blir rammet. Er det på tide at også Norge får etablert forvaltningsdomstoler?" Morten Kinader skriver i Advokatbladet.

"Det kan være utfordrende å være gründer. I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd," skriver Mathilde Fasting i det første av flere innlegg om arbeidsgiverens rolle.

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

Norske selskaper har virksomhet i mange land hvor det forekommer brudd på menneskerettighetene. Hvilke etiske problemstillinger reiser dette? Se film fra frokostmøtet med konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas, administrerende direktør i Norfund Kjell Roland, stortingsrepresentant Jan Tore Sanner (H) og generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.

"De borgerlige har alltid stått for en næringsvennlig politikk. Men de har aldri ønsket seg en uregulert økonomi. De har lagt vekt også på det sosiale ansvar. Venstre skrev i 1945: ”Nærings- og arbeidslivet skal bygges på privat initiativ under sosialt ansvar og fornødent hensyn til samfunnets interesser”. Dette oppsummerer på mange måter den borgerlige næringspolitikken," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen.

"De er høyt utdannede kvinner med karriére i politikk eller næringsliv. De vil bruke tvang og diskriminering, populært kalt ”kvotering”, for å sikre at andre velger det samme som seg selv. De mener det nok godt. Jeg kaller dem maternalister," skriver stipendiat Anne Siri Koksrud i DN.

Hvis norsk mat er dyr og dårlig: Hvorfor er det slik? Skyldes det store subsidier til landbruket? For sterkt importvern? For liten konkurranse? For mye makt hos leverandørene? For stor makt til matvarekjedene? Hva kan eventuelt gjøres for at norske forbrukere skal få bedre og billigere mat? Se Civita-TV fra møtet med adm. direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan, direktør i Konkurransetilsynet Christine Meyer og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning Ivar Gaasland.