Kvotering er diskriminering

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Kvotering er diskriminering, og det skal tungtveiende grunner til for at virkemiddelet skal tas i bruk. At det virker, er ikke grunn god nok.

Den 3. januar beskrev Aftenposten innføring av loven om styrekvotering som et «kupp». Ansgar Gabrielsen, som gjennomførte kuppet, fikk ifølge Aftenposten «refs fra statsminister Kjell Magne Bondevik, fra næringslivet og ikke minst fra kvinner i hans eget parti». Men kuppet lyktes, loven ble vedtatt, og kvinneandelen i styrene har økt. Dermed mener Aftenposten at motstanderne tok feil, og at kuppet var «fremtidsrettet».

Jeg var motstander av loven. I en mindretallsregjering er det uvanlig å fremvise uenighet, men situasjonen var så spesiell at det ikke var til å unngå. Vi ble jo utsatt for et kupp.

Synspunktene mine er av prinsipiell art og derfor like gyldige i dag. Jeg skrev om dem i Aftenposten 12. januar. Det førte til en ny leder med beskjed om at jeg møter meg selv i døren, siden jeg var medlem av den regjeringen som drev frem loven.

Jeg er uenig. Jeg har ment det samme siden 90-tallet. Jeg syns dessuten det virker selvmotsigende å mene at loven kom til ved et kupp og å kritisere de som ble kuppet, for å tale mot den.

I lederen hevder avisen også at dens syn på loven kan være like borgerlig som mitt, og at avisens syn på kupp og kvotering umulig kan være eksempel på «venstredreining».

Jeg tror mange vil være uenig i det. Riktignok finnes det mange politikere, i inn- og utland, som ikke er så opptatt av ideer og prinsipper. Men i den grad de er det, fremstår kjønnskvotering som en sak som typisk skiller høyre- og venstresiden.

Det er naturlig. Spørsmålet om kjønnskvotering minner om et gammelt og klassisk skille mellom høyre og venstre: Der venstresiden ofte er mest opptatt av like resultater, er høyresiden ofte mest opptatt av likebehandling.

Jeg er ikke motstander av all kvotering. Men siden kvotering pr. definisjon er diskriminering, skal det tungtveiende grunner til for at virkemiddelet skal tas i bruk. At det virker, er ikke grunn god nok.

Aftenposten trykket innlegget 21. januar 2010. Det ligger ute her.