Ideer

Bård Larsen svarer Hans Ebbing i Klassekampen: "Kapitalisme garanterer selvsagt ikke mot politisk eller sivilt maktmisbruk. Det er det vel knapt noen som tror. Demokratiske institusjoner må på plass for at ordene «liberal» eller «demokrati» skal gi mening: rettsstatsprinsipper, pluralisme, maktfordeling, representasjon, organisasjonsfrihet og – sorry, Ebbing – eiendomsrett. "

Er frihet egentlig viktigere enn likhet? Hva bør kunne kjøpes og selges i et marked? Og hva ville John Stuart Mill ment om Datalagringsdirektivet? Våren 2015 arrangeres Civita-akademiet i politisk filosofi for 11. gang.

"Å balansere ulike hensyn i en foranderlig verden er det viktigste i konservatismen. Med en liberal grunnholdning kan Nils August Andresen og jeg begge kunne kalle oss liberalkonservative. Derfor vil ingen av oss slutte oss til de siste ukenes "dommedagsprofetier"," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Krenkelse og hevn er like mye emosjon som virkelighet. De fleste personlig berørte dreper ikke. Terrorister føler en så heftig krenkelse at blind vold fremstår som en løsning. Da er vi inne i moralpolitisk interessante utfordringer," skriver Bård Larsen.

"Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Reegård og Grande er åpenbart ikke i stand til å se forskjellen på en sterk stat og en stor stat. En svært omfattende stat som ikke er økonomisk bærekraftig vil ikke være sterk. En sterk stat som evner å gjennomføre sine grunnleggende oppgaver også på sikt vil være sterk, men den må ikke nødvendigvis være omfattende," skriver Lars Svendsen i Klassekampen.

"Ett sted må pengene komme fra, og derfor er kjøre­regler viktig. Hvilke kjøreregler fins det for eksempel mellom de statlige forskningsinstituttene og deres oppdragsgivere? Hvordan hindrer vi at staten behandler kulturlivet instrumentelt? I Civita har vi en rekke slike kjøreregler," skriver Kristin Clemet i Vårt Land, i et svar til sjefredaktør Helge Simonnes.

Vi drøfter hvorvidt kommunismens sammenbrudd og murens fall medførte det liberale demokratiets paradeseier. Har avviklingen av den kalde krigen ført til varige endringer i internasjonal politikk – eller er vi nå tilbake igjen til utgangspunktet? Helge Ole Bergesen, Bernt Hagtvet, Ingrid Brekke og Bård Larsen diskuterer.

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Har SV mer å svare for enn andre partier, spør Benjamin E. Larsen i Klassekampen. Til det spørsmålet finnes knapt noen fasit, men spørsmålet gjør på ingen måte SV-historien mindre interessant. For historikere er det uansett av interesse at også SV-ere skriver kritisk om egen fortid, for å komplimentere et sammensatt kaldkrigsbilde," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Civita inviterer til Værnesseminaret helgen 1.-2. november 2014. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40 år. Se programmet og søk om deltakelse her.

"Siden slutten av 1970-tallet har Arbeiderpartiet tatt store steg til høyre i det politiske landskapet. Disse stegene har ikke vært liberalt eller prinsipielt motivert. Årsaken er pragmatisk interessekamp, og det synes fortsatt vanskelig å forstå den sosialdemokratiske bevegelsen som et grunnleggende liberalt prosjekt", skriver Morten Kinander i VG.

Ulikheten i mange land er neppe forenlig med noen rettferdighetsteori. Globalt sett er det gledelig at ulikheten mellom land har avtatt i lang tid, men økende ulikhet innad i de fleste land er ikke ønskelig. Menneskers mulighet til å velge å leve ett slags liv, snarere enn et annet, blir redusert, og ulikhet bidrar til å undergrave markedsøkonomien og demokratiet. Lars Svendsen skriver hos Manifest Tidsskrift.

Hva er rettferdig? Hva er en rettferdig fordeling av goder i et samfunn? I denne pamfletten argumenterer filosof Lars Fr. H. Svendsen for at rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner, som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal. Svendsen presenterer de mest sentrale teoriene i den filosofiske litteraturen.

"Det pågår kniving om veien videre: Skal de være et bredt, radikalt (og i realiteten) sosialdemokratisk parti, eller et grønnere, mer liberalt parti? Med bunnoteringer på meningsmålinger og troverdighetsmålinger, består SV i dag av en retro-sosialistisk grasrot på den ene siden og pragmatiske urbanister på leit etter ideologisk fornyelse på den andre," skriver Bård Larsen i VG.

Er sosialdemokratiet liberalt og er alle stortingspartier liberale? Eller er det fortsatt liberale frihetskamper som gjenstår? Nils Gilje, professor ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved UiB, innleder til debatt. Også i panelet: Jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Silje Langvatn, og stortingsrepresentant og parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell.

"Å fremstille politiske fanatikere, til og med overgripere, som endimensjonale monstre, stemmer for det første ikke med forskningen, og for det andre er det en måte å ufarliggjøre ideenes makt på. Vi skal ikke falle for fristelsen å tro at den som gjør galt alltid er skrudd sammen på et annet vis enn oss selv," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

"Den liberale frihetsforståelsen er selvsagt ikke blind for betydningen av fellesskap, herunder f.eks. et demokratisk fellesskap. Men den liberale idétradisjonen er opptatt av at også et demokratisk flertall kan begå overgrep. Nettopp derfor behøver man en bestemt type demokrati – dvs. det liberale demokrati," skriver Eirik Løkke i et svar til Hilde Nagell.

"I Ytringsfrihet i Norge: holdinger og erfaringer i befolkningen, en spørreundersøkelse om ytringsfrihet nylig utført av Fritt Ord, er spørsmålene så uklare at resultatene blir veldig utydelige," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

I senere år er begrepsparet negativ og positiv frihet blitt utfordret av såkalt ”republikanske” teoretikere. Dette notatet, som er et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok "Frihetens filosofi", presenterer republikanismens frihetsbegrep og hvordan det skiller seg fra mer tradisjonelle liberale begreper, og påpeker noen styrker og svakheter ved det republikanske frihetsbegrepet.

"Hva mener islamister om det liberale rettsstatsprinsipp, ytringsfrihet, kvinners rettigheter, homofili, pluralisme og demokrati? Hva betyr det egentlig å ønske seg en islamsk stat, hva er brudd, og hva er kontinuitet målt mot det liberale demokratiet?" Bård Larsen skriver i VG.

"Det er en svært utbredt misforståelse at det er en åpenbar korrelasjon mellom kunnskap og visdom. Å være intellektuell medfører ikke nødvendigvis klokskap eller praktisk fornuft," skriver Bård Larsen om antologien "Intellektuelle og det totalitære. Pervertert idealisme?", av Sørensen, Hagtvet og Brandal (red.).

"Det er, etter min mening, ikke opplagt at det eksisterer et ideologisk fellesskap mellom KrF, Sp og V som kan sies å utgjøre en «tredje vei» i norsk politikk. Jeg syns heller ikke at det er riktig å si at disse tre partiene utgjør et slags naturlig midtpunkt i det politiske landskapet. Fremfor bare å avvise disse synspunktene, kunne det vært interessant om Kjekstad forsøkte å fylle sentrumsbegrepet med innhold," svarer Torstein Ulserød i Nationen.

"Civita driver et faglig utredningsarbeid og skaper åpne møteplasser for debatt. Vi vedkjenner oss vårt politiske ståsted, og det påvirker selvsagt valget av temaer vi tar opp - men vi jukser ikke med den faglige kvaliteten på utredningene. Dessuten prøver vi alltid å ha gode utredninger som bakgrunn for de debattene vi deltar i. Er vi dermed mer «ideologisk styrt» enn mange forskere er - eller for eksempel Lerø selv?" Kristin Clemet svarer Magne Lerø.

"Magne Lerø fremstår overfladisk og enøyd i sitt forsøk på å kritisere tenketanker", skriver Kristin Clemet i Vårt Land. "Det er den akademiske kvaliteten på arbeidet vi gjør som bør avgjøre om vi er verdt å lytte til - ikke det faktum at vi har et politisk ståsted".

Civita inviterer med dette til årets Oscarsborgseminar 18.-19. september. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40 år. Oscarsborgseminaret er en arena for læring, idédebatt og dialog på tvers av interesser og politiske meninger.

Demokratiet er truet av svekkede partier og ”kommersielle” tankesmier, i følge Gudleiv Forr. Det var visst bedre før da Arbeiderpartiets Tenkeloft og partiavisene tok seg av politikken. Torstein Ulserød har svart i Dagbladet.

"Den som ikke så den fundamentale forskjellen på USA og Sovjet under den kalde krigen, manglet både politisk kart og moralsk kompass," skriver Bård Larsen i Prosa, i en anmeldelse av Bent Jensens "Ulve, får og vogtere. Den kolde krigen i Danmark 1945–1991".

"Denne uken ble det kjent at justisministeren gir grønt lys for å søke om innsyn i de såkalte Rosenholz-kartotekene som CIA har råderett over. Forskere mener at over 30 norske borgere var agenter og at mer enn 300 Stasi-agenter rapporterte om norske forhold. Historiefaglig handler innsyn i arkiver om noe ganske annet enn snever verdikamp," skriver Bård Larsen i VG.

"De politiske tankesmiene har en fordel politikerne ikke har. De kan tillate seg å mene og argumentere for saker som politikerne enten ikke vil, tør eller kan selv. Civita skal ikke sanke stemmer til neste valg. Rollen som utfordrer, i beste fall en som legger premissene for en sak som blir politikk en stund senere, er vel tankesmiens våte drøm," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Ikke alle tiltak mot forskjeller er uønskede eller bryter med liberale verdier. Tiltak mot forskjeller må også ta hensyn til den økonomiske veksten, både innad i de rike landene og globalt. Samtidig må veksten være av en slik art at den øker levestandarden og velstanden i befolkningen som helhet, ikke bare i deler av den. En bredt basert økonomisk vekst er mer stabil og bærekraftig på sikt," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.

"Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig," skriver Kristin Clemet i DN, i et svar til førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda.