Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Konservatisme

Publisert: 24. november 2017

Hva er konservatisme?

Konservatisme (fra latin conservare, ”å bevare”) oppstod som politisk begrep tidlig på 1800-tallet i Frankrike og ble brukt om forsvar av det bestående. Idéhistorisk strekker likevel begrepet seg tilbake til antikken, med Aristoteles som en sentral skikkelse.

Konservatisme er mer en tankeretning eller et samfunns- og menneskesyn enn en systematisk ideologi. Konservatismen omtales som anti-ideologisk eller som en ikke-ideologisk ideologi. Konservative vektlegger samfunnet slik det er og vil, i likhet med kristendemokrater, vektlegge at menneskers fornuft og rasjonalitet er begrenset.

Reformer

Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen hevder at konservatismen er preget av en epistemologisk beskjedenhet. De definerer epistemologi som ”læren om hva vi kan ha kunnskap om og om erfaringens muligheter og begrensninger.” Konservative vil vektlegge begrensningene og er derfor kritiske til rasjonalisme og motstandere av utopier, revolusjonære ideer, planøkonomi, stor og sentralisert stat eller sterk tro på hvilke positive effekter man kan få ut av politiske reformer. En konservativ vil ikke nødvendigvis være kritisk til reformer i seg selv, men vil påpeke at det er klare begrensninger på hvor godt reformer kan planlegges.

Samtidig er ikke konservative bare opptatt av å bevare det bestående. Konservatismens kanskje mest kjente ideal, ”forandre for å bevare”, viser en indre spenning i konservatismen. I tillegg til reformskepsis og epistemologisk beskjedenhet er konservative opptatt av faktiske forhold eller ”virkeligheten”. Man vil gå forsiktig frem og være opptatt av at behovet for reform ikke utelukker at det bestående kan ha verdi, og at det også er begrenset hvor godt vi kan kjenne verdien av det bestående.

Konservatisme som metode for politiske reformer, for å oppnå best mulig resultater, er noe som har bredere politisk appell enn selve de konservative ideene om samfunnet. En mer liberal eller sosialdemokratisk kritiker av konservatismen vil mene at det er mye vi ikke med nødvendighet bør bevare, for eksempel religiøst betingede verdier eller andre tradisjoner. Man vil forandre til det bedre, men anser konservatismens ideer om å reformere forsiktig som innsiktsfulle.

Konservatisme og liberalisme

Konservatismen står ikke nødvendigvis i motsetning til liberalismen. Konservatismen har forgreninger mot det reaksjonære og autoritære på grunn av forsvaret for det bestående, for eksempel kongemakt og stendersamfunnet.

Andre, kanskje først og fremst inspirert av Edmund Burke, forfekter en demokratisk konservatisme som forsvarer borgerrettigheter og rettsstaten. Det er denne siste retningen som i størst grad har preget norsk konservatisme. Dette understrekes ofte med at man kaller seg liberalkonservativ.

Idéene om at samfunnet bygges nedenfra og at statens makt på være begrenset, står sentralt i konservatismen. På grunn av at mye kunnskap er lokal og begrenset, kan vi ikke planlegge det gode samfunn ut fra en overordnet ideologi.

Liberale tenkere vil også være opptatt av skillet mellom stat og samfunn, men har ofte et mer pluralistisk syn på samfunnet. En konservativ vil ikke bare være opptatt av at det innenfor en stat eksisterer en samling ulike individer som danner familier og forskjellige sivile, små fellesskap.

Sivilsamfunnet i entall, det som samler oss og utgjør ett fellesskap, er også viktig for konservative. Derfor vil en konservativ, i motsetning til en liberal, ha større tilbøyelighet til å være tilhenger av en aktiv kulturpolitikk, språkpolitikk, felles kringkaster, kirken, nasjonale symboler, kongehuset og andre institusjoner som hegner om et fellesskap.

Samtidig skiller konservative tanker om et fellesskap seg fra sosialdemokratiet, fordi man er tydeligere, i alle fall historisk, på skillet mellom stat og samfunn, og man anser sivilsamfunnets institusjoner som avgjørende for dette fellesskapet. Spesielt de nasjonalkonservative og verdikonservative vil være opptatt av ideen om at vi også utgjør et fellesskap innenfor statens rammer.

Nasjonalkonservative skiller seg fra verdikonservative ved at de i større grad vektlegger nasjonens uavhengighet og er mer skeptiske til å knytte staten til overnasjonale organer.

 

Artikkelen er sist oppdatert 20.11.20.

 

 

videre lesning

Konservatisme

Mathilde Fasting

Torbjørn Røe Isaksen om konservatisme i en brytningstid

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen setter koronakrisen inn i et større politisk bilde og forteller hvordan han som en konservativ tenker vurderer konsekvensene på kort og lang sikt.
KonservatismeAndre ideologier
Lars Kolbeinstveit

Konservatisme og liberalisme – en brevveksling

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.
Ideer

Civitasamtalen: Henrik Syse om konservatisme

Se ny episode av Civitasamtalen med Henrik Syse om konservatisme.
IdeerKonservatisme
Torbjørn Røe IsaksenHenrik Syse

Konservatisme

Konservativ tenkning er i ferd med å få en renessanse i Europa. Hva er egentlig konservatisme? Konservativ tenkning er i ferd med å få en renessanse i Europa. Denne boken gir et svært interessant grunnlag for å forstå dagens konservative politikk i Norge og internasjonalt, og dens bakgrunn. Boken har som mål å vise hva politisk konservatisme er, og presenterer noen av dens viktigste tenkere fra Aristoteles til Adenauer, fra Tocqueville til Thatcher.
IdeerKonservatisme
Torbjørn Røe IsaksenHenrik SyseLars Roar Langslet

Tre essays om Konservatisme

Denne pamfletten inneholder tre essays om konservatismen. Til sammen presenterer de de konservative ideene, sentrale tenkere og skoleretninger og ikke minst konservatismens historiske rolle.
IdeerKonservatisme

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver
Publisert: 10. mai 2022
Konservatisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo