Andre ideologier

Ingen enkeltperson legemliggjorde broforbindelsen mellom kristendemokrati og liberalisme sterkere enn den modige og skarpsindige samfunnskritikeren og økonomen Wilhelm Röpke.

Mari Skurdal vil lære om «sosialismen og kommunismens smertefulle historie». Gjør man det ved å opprette priser som er oppkalt etter autoritære massemordere?

Det er forskjell på å ha et åpent sinn og høl i huet. Det er en særegen form for kunstnerisk arroganse å takke for en pris som er oppkalt etter en diktator.

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.

SV må regne med at det stilles berettigede spørsmål om hva «en passelig blanding mellom statlig og privat drift» egentlig betyr».

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.

Mette Frederiksen har inspirert de sosialdemokratiske partiene i Europa, men det er ennå ikke klart om hun vil stå igjen som en suksess eller advarsel.

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.

Mens Rødt får mye tyn om dagen, går venstresiden i SV under radaren. I Vardøger samles ytre venstre til antisolidaritet med Ukraina.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 

Den røde tråden som går gjennom Francis Fukuyamas tanker om politisk orden, er mer konservativ enn liberal.

Det er ingen grunn til å overdrive øyeblikksbilder, men dersom fallet i oppslutning innebærer et varig fall for Arbeiderpartiet, kan det også bli et problem for norsk politikk.

Jeg tror at en av årsakene til Arbeiderpartiets tilbakegang er at partiet har forandret karakter.

Den langvarige identitetskrisen til de sosialdemokratiske partiene i Europa har vært tydelig både ved valgresultater og i partienes faktiske politikk i lang tid, til tross for noen oppsving de siste årene. Hvis svaret på velgerflukten er å samarbeide med ytterpunkter på venstresiden, står sosialdemokratene i fare for å svekkes ytterligere.

100 år etter Mussolinis marsj mot hennes hjemby, Roma, vil Giorgia Meloni lede Italias mest høyrelente regjering siden krigen. Hvilken tid går landet i møte med sin første kvinnelige statsminister?

La oss håpe vi får en regjering som i tiden fremover nærmer seg Macrons økonomiske politikk mer enn den nærmer seg den øvrige venstresiden.

Putin-regimet legemliggjør hva filosofen Hannah Arendt omtalte som den moderne, politiske løgnaktigheten. Det dreier seg ikke om å tildekke virkeligheten, men om å ødelegge virkeligheten slik at den ikke kan konfrontere løgnen.

Det er synd at Angela Davis’ årelange støtte til brutale kommunistregimer ikke ble nevnt da hun gjestet Melafestivalen denne uken. De som har gått i ærend for det autoritære, skal tåle å bli belyst.

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.

Intelligente mennesker overvurderer ofte betydningen av intelligens, men undervurderer betydningen av kultur.

Årsaken til at Ukraina er under angrep fra Russland, er ikke at Putin frykter NATO, men at han frykter demokratiet. I så måte er skjebnen til Ukraina uløselig knyttet til demokratiets fremtid i Europa.

Unnfallenheten for Rødts idégrunnlag bidrar til en svekkelse av vår demokratiske beredskap.

«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?

Kampen om Narvik ble Hitlers første nederlag, og et viktig eksempel på alliansers betydning for norsk sikkerhet. Tiden er inne for å fremheve bragden med et monument i Oslo.

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»

Politikk bør bygges på prinsipper. Særlig troen på at en bør ta utgangspunkt i individet og de små fellesskap fremfor staten bør være det førende prinsipielle utgangspunktet for fremtidig politikk på høyresiden.

Det er vanskelig å begripe at tungt beleste, kultursensitive, verdikonservative mennesker med trykk på etos og dannelse kan omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore.

"Rødt er for uærlig i omgangen med sin egen ideologi. For selv gode intensjoner kan brolegge veien til helvete", skriver Gard Løken Frøvoll.

Få av Rødts velgere er ideologiske kommunister. De er bare misfornøyde med det etablerte. 

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

Den gule løvetannen i norsk partiflora representerer verdier hinsides det berømte sidevalget og ideologiske merkelapper som «konservativ» eller «liberal».

Det kan virke som at mange av KrFs kritikere blander det å være snever med å være annerledes. Ikke så overraskende, for partiet representer en motkultur i norsk partiflora. En gul løvetann som vokser for seg selv.

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.