Andre ideologier

Intelligente mennesker overvurderer ofte betydningen av intelligens, men undervurderer betydningen av kultur.

Årsaken til at Ukraina er under angrep fra Russland, er ikke at Putin frykter NATO, men at han frykter demokratiet. I så måte er skjebnen til Ukraina uløselig knyttet til demokratiets fremtid i Europa.

Unnfallenheten for Rødts idégrunnlag bidrar til en svekkelse av vår demokratiske beredskap.

«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»

Politikk bør bygges på prinsipper. Særlig troen på at en bør ta utgangspunkt i individet og de små fellesskap fremfor staten bør være det førende prinsipielle utgangspunktet for fremtidig politikk på høyresiden.

Det er vanskelig å begripe at tungt beleste, kultursensitive, verdikonservative mennesker med trykk på etos og dannelse kan omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore.

"Rødt er for uærlig i omgangen med sin egen ideologi. For selv gode intensjoner kan brolegge veien til helvete", skriver Gard Løken Frøvoll.

Få av Rødts velgere er ideologiske kommunister. De er bare misfornøyde med det etablerte. 

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

Den gule løvetannen i norsk partiflora representerer verdier hinsides det berømte sidevalget og ideologiske merkelapper som «konservativ» eller «liberal».

Det kan virke som at mange av KrFs kritikere blander det å være snever med å være annerledes. Ikke så overraskende, for partiet representer en motkultur i norsk partiflora. En gul løvetann som vokser for seg selv.

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Rødt er selverklærte revolusjonære – nevnt 14 ganger i inneværende prinsipprogram – noe som for Rødt er selve bunnplanken i det å skille seg ut i den norske, venstreradikale faunaen.

Noe paradoksalt bidrar sympati med et parti kanskje til en bedre analyse enn antipati.

Det kan virke rart at en fra liberale Civita hevder at alle er konservative. Men mitt poeng er spissformulert. Og dessuten er det viktig å huske at norsk konservatisme alltid har vært liberal. En viktig grunn til å tenke konservativt er at det er ved å reformere sakte, og ved å ta hensyn til norsk særegenhet, at vi best bevarer et liberalt og åpent samfunn.  

"Sett i lys av dette er det forbløffende naivt at mange på venstresiden er så raske med å «tilgi» Rødt og ønske dem velkommen inn i varmen. Det skulle altså gå syv år fra å erklære statskupp til å bli helt vanlige venstresosialdemokrater. Dette mens Vårt Land altså mener at Rødt er et mer normalt parti enn Frp"

Det er slik demokratiet bryter sammen i våre dager. Not with a bang, but a whimper.

"Den kristendemokratiske tradisjonen har mye til felles med liberal og med konservativ tenkning. Det er en styrke når KrF nå skal være en del av en sentrum-høyre-regjering", skriver Mathilde Fasting.

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

"I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni. I denne kampen har demokrater og autoritære vært broderlig fordelt mellom ismene." Bård Larsen i VG.

"Arbeiderpartiene i Europa har blitt kritisert for å ha blitt for elitistiske og ha lite forståelse for arbeideres verdier. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre om ledende sosialdemokrater har vært villige nok, eller om det har vært politisk mulig, å forsvare, formidle og forankre ideene de styrer etter."

"Ja, ny teknologi påvirker  nye familiekonstruksjoner. Slik jeg ser det, er dette en fortsettelse av en eldgammel tradisjon for samspillet mellom ny teknologi og organisering av menneskelige samfunn," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Sosialdemokratiets fremtid ligger ikke i nasjonalstatlig proteksjonisme, men et tettere samarbeid i EU," skriver Jan Erik Grindheim.

På denne siden har vi samlet noe av det Civitas ansatte har gjort og skrevet om populisme og det liberale demokratiets utfordringer.

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.