Norsk politikk

Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»

MDGs valgkampevaluering peker mot et mindre polariserende og bredere parti.

Dette er etter min mening en av de største blindsonene i norsk politikk: Alle vet at private aktører ikke er perfekte. Samtidig er det altfor få som er opptatt av at heller ikke det offentlige er perfekt. 

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har hatt store politiske gjennomslag innen klima og miljø. Men i likhet med FrP – som fikk endret norsk innvandringspolitikk – gir det ikke store utslag i valgresultater.

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

"Gjennom mange år med arbeid med Civitas akademi og kurs har jeg møtt flere røde og blå KrF-ere. De er enige om noe og uenige om annet. Felles for dem jeg har truffet, er at de tenker reflektert og selvstendig."

Det er, forståelig nok, det nye stortingsflertallet som får mest oppmerksomhet nå. Men bak diskusjoner om det nye flertallet, diskusjoner om hvem som skal samarbeide, og ytre venstres definitive gjennombrudd i nyere tid, skjuler det seg et lite stykke nyere politisk historie i det borgerlige sentrum.

De som stemmer taktisk, gjør det av en grunn. Det er ett eller annet de vil oppnå. Men for å være sikre på at de oppnår det de vil, må de nesten være synske.

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

MDG skuffet i skolevalget, tross store forventninger. Vil partiet mislykkes i stortingsvalget også?

Den store fortellingen om norsk kristen kultur de siste tiårene preges av modernisering og radikal åpenhet.

Årets valgkamp har vært preget av en fragmentering av den politiske debatten og økt polarisering mellom opposisjonen og regjeringen. Hva vil dette kunne bety for politikkutviklingen etter valget?

Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.

Klima har dominert valgkampen de siste ukene. Derfor er språket som brukes i klimadebatten viktig.

Det kan virke som at mange av KrFs kritikere blander det å være snever med å være annerledes. Ikke så overraskende, for partiet representer en motkultur i norsk partiflora. En gul løvetann som vokser for seg selv.

Når dette ikke fanges opp i Aftenpostens måling, er det fordi dette svaralternativet ikke er med i deres undersøkelse.

Hvilken påvirkning har meningsmålinger på valgkampen og den politiske debatten? Se video fra debattmøte i samarbeid med Norstat med Lars Nehru Sand, Johannes Bergh, Daniel Torkildsen Lea og Mads Motrøen.

Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Velgerne har lagt ut en grønn løper til Venstre, som nå må kjenne sin besøkelsestid som landets mest framtidsrettede grønne nærings- og nyskapingsparti.

Se video fra Civitafrokost med Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kari Elisabeth Kaski (SV) om økonomi og arbeidsplasser, skole og oppvekst, og sosiale ytelser.

Det er fullt mulig å kritisere MDG uten å mistolke det partiet sier.

I denne valgkampen har det tydeligvis blitt en sport blant såkalte frivillige organisasjoner å rangere partiene etter hvor gode de er på vedkommende organisasjons område.

Noe paradoksalt bidrar sympati med et parti kanskje til en bedre analyse enn antipati.

Se video fra Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy!

"Marginene rundt sperregrensen er små. Faller Rødt eller MDG under, samtidig som senterpartister får kalde føtter, kan valgdagen bli riktig så spennende," skriver Gard Løken Frøvoll.

"Det er feil at jeg og mine kolleger kritiserer Rødts prinsipprogram bare fordi ordet «kommunisme» står i programmet", skriver Kristin Clemet.

Å få barn er et viktig personlig valg, og burde holdes utenfor valgkampen. Det må finnes grenser for politikk.

"Her ser vi altså ett mulig resultat når Mimirs kampfeller ikke kan lese kritisk. Det gir oss kanskje også et innblikk i hva som, blant mye annet rart, rører seg på grasrota i Rødt."

SV burde bruke mindre tid på en ideologisk kamp mot «markedskreftene», og heller få opp farten på Rådhuset med å regulere nye boliger, skal boligmarkedet i Oslo bli mer rettferdig, skriver Simon Seland i Dagsavisen.

"Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet."

Magnus Marsdal kan ha forståelse for Listhaug og Frps kultur og folkelighet. Men hans forakt slår ut i full blomst når temaet er økonomi, skriver Lars Kolbeinstveit.