Norsk politikk

Kristin Clemet svarer Trygve Svensson.

Det er forståelig at medier er opptatt av «Høyres rike onkler». Men det er merkelig at de ikke også setter et mer kritisk søkelys på relasjonen mellom Ap og LO.

Vi bør ha valg hvert fjerde år, ikke hvert annet år.

Sammenslåtte kommuner faller i god jord hos dem som bor der. Det burde gi grobunn for at vi kan få større og færre kommuner i Norge på sikt.

«Lillavelgerne» er kanskje noen av de mest moderate, anti-populistiske og pragmatiske velgerne som fins. 

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.

Er også vi på vei mot et samfunn med mer polarisering, mindre tillit og flere uløste problemer?

Forsamlingskulturen på 1. mai fremstår som imponerende useriøs.

Senterpartiets foreslåtte næringspolitikk har mye godt ved seg. Problemet er at dette havner i skyggen av Vedums bakstreverske politiske prosjekt.

Ved siste kommune- og fylkestingsvalg var velgerne langt mer opptatt av lokale saker enn rikspolitikk, personer og partier, samtidig som valgdeltagelsen var rekordhøy. Vil denne trenden holde seg i høstens valg?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.

Noe som forundrer meg, er hvor vanskelig Arbeiderpartiet har for å forholde seg til og tolke sine meningsmotstandere på en realistisk måte.

Mistilliten som næringslivet på Sørlandet nå kjenner på, er dessverre en del av et større problem. Store deler av venstresiden mangler forståelse for viktigheten av verdiskaping.

Det er godt å leve i et samfunn hvor vi har tillit til hverandre, men trenger vi å ha så høy tillit til våre politikere?

Johansen føyer seg inn i tradisjonen med å formidle myter om Norges suksess og velstand.

Det er ingen grunn til å overdrive øyeblikksbilder, men dersom fallet i oppslutning innebærer et varig fall for Arbeiderpartiet, kan det også bli et problem for norsk politikk.

Ettersom MDG skal gjennom en omstilling, kan partiet tillate seg å tenke nytt.

Jeg tror at en av årsakene til Arbeiderpartiets tilbakegang er at partiet har forandret karakter.

Senterpartiet er etter alt å dømme en umulig samarbeidspartner for MDG.

Inge K. Hansen har formulert seg omtrent slik vanlige folk gjør, ikke som en som har vært politiker i 20 år – og antagelig helt uten hjelp fra noe pr-byrå. Vedum og taleskriveren hans velger å misforstå.

Det er hverken mulig eller klokt å forsøke å oppheve eller undertrykke legitime politiske konflikter.

Skal MDG virkelig aspirere mot en maktrolle, må de vite – i hvert fall evne å kommunisere – hva de står for i praksis.

Regjeringen er tilsynelatende mer opptatt av å bruke store midler til å reversere god politikk og sette ned utvalg, heller enn å komme med løsninger på fremtidens utfordringer.

La oss håpe vi får en regjering som i tiden fremover nærmer seg Macrons økonomiske politikk mer enn den nærmer seg den øvrige venstresiden.

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.

Det er påfallende hvor fraværende norske statsvitere er i debatten om politisk lederskap

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre

Politikk bør ikke handle om territorielle grenser, men om å løse funksjonelle oppgaver.

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.