Senterpartiets avstand til venstresiden øker
Senterpartiets foreslåtte næringspolitikk har mye godt ved seg. Problemet er at dette havner i skyggen av Vedums bakstreverske politiske prosjekt.
Publisert: 4. april 2023
Senterpartiet vedtok ny næringspolitikk på landsmøtet forrige helg. Partiet gir nå uttrykk for å ville legge til rette for flere private initiativer og økt økonomisk aktivitet. Der partiet tidligere har virket fiksert på å sikre så mye nasjonalt eierskap som mulig, vil det nå styrke norsk privat eierskap.
Senterpartiet sier også at kommunene må få større frihet til å legge til rette for næringsvirksomhet, og at kommunene må spille på lag med næringsliv og bedrifter. De fremstår etter landsmøtet som et næringsvennlig parti.
Forslagene til Sp ligner i stor grad på forslag som jeg har trukket frem i et Civita-notat om lokalt næringsliv. Her vises det tiltak som må gjøres lokalt, av kommunene selv, og hva som kan gjøres nasjonalt, for å sikre kommunene nødvendige virkemidler og handlingsrom. Staten må sette rammene for næringslivet, og for hva kommunene kan gjøre for å styrke næringslivet lokalt. Rammevilkårene må være stabile og forutsigbare. Det har de dessverre ikke blitt oppfattet som under Støre-regjeringen.
Derfor er det positivt at Senterpartiet nå går inn for en næringsvennlig politikk og forsøker å styrke distriktene i prosessen. Samtidig er det en tydelig kontrast til SV, som med sitt landsmøte ser ut til å bevege seg nærmere partiet Rødt. Avstanden mellom regjeringspartiene og SV ser ut til å øke med Kirsti Bergstø som leder.
Blant Senterpartiets vedtatte tiltak er lavere skatter og avgifter, justeringer i formuesskatten på arbeidende kapital, bedre infrastruktur og avbyråkratisering i kommunene. I tillegg vektlegger partiet forutsigbarhet for dem som skaper verdier, som en viktig grunnplanke. Det er også en sterk distriktspolitisk profil å spore her: økt makt til kommunene, ønsker om å styrke demografien i distriktene gjennom boligutbygging og et mer desentralisert utdanningstilbud står sentralt.
Dette svarer godt på de demografiske og økonomiske utfordringene distriktene står overfor. Disse kan kun løses ved å styrke både næringslivet og befolkningssammensetningen utenfor de store byene.
Med unntak av en grenseløs tro på statens rolle for å løfte frem bedrifter, kan mye av dette oppfattes som politikk forankret på høyresiden. Desentralisering av makt, økt økonomisk aktivitet og en mindre byråkratisk stat er ideer Senterpartiet deler med de borgerlige partiene. Samtidig illustrerer dette hvorfor et samarbeid med SV er uaktuelt for mange i partiet. Kirsti Bergstøs tale på SVs landsmøte fordømte det næringslivet Senterpartiet gjerne vil heie på.
Denne politikken gjenspeiles imidlertid foreløpig ikke i regjeringens politikk. I stedet henter staten økte inntekter fra skatt, samtidig som bedrifter og husholdninger må snu på hver krone.
Det er heller ikke til å stikke under stol at unødvendige midler brukes på å reversere den forrige regjeringens politikk. Sammenslåing og oppløsning av Viken vil koste om lag 800 millioner kroner. Hvis vi også legger til grunn at større kommuner og fylkeskommuner kan legge til rette for økt desentralisering av makt, ved at de i større grad kan stå på egne ben, må oppløsningen av Viken kunne kalles kontraproduktiv.
Verdiskaping er viktig for hele Norge. Og behovet for et sterkt næringsliv, særlig i distriktene, blir større i fremtiden. Senterpartiet har tidvis fremstått som bakstreversk med sin reverseringshunger. Det beskyldes ofte, med rette, for å kun være et parti for bønder. Et næringsvennlig Sp kan gi partiet troverdighet til å kalle seg distriktenes parti.
Spørsmålet er om partiet kan få gjennomslag for denne politikken på venstresiden. Kanskje vil tiden etter hvert bli moden for å finne nye medspillere.
Teksten er publisert i Nationen 2.4.2023.
Relatert
Skralt bevis for subsidiesuksess
Leterefusjon og batterisubsidier kan ikke sammenlignes
Kommunalt eierskap: Når partiboken er viktigst
Jakten på Erna Solberg
Selvsagt ingen masseledighet uten oljeskattepakken
