MDG har alltid jaget etter SVs velgere. Nå blir det enda tydeligere

Skal MDG virkelig aspirere mot en maktrolle, må de vite – i hvert fall evne å kommunisere – hva de står for i praksis.

Publisert: 21. oktober 2022

Samtidig som Kristoffer Robin Haug lanserte seg som motkandidat til konstituert leder Arild Hermstad i MDGs lederkamp, lanserte han visjonen om å ta partiet i en «ny retning» mot venstre. Men er det egentlig en ny retning?

MDG har i all sin levetid, i hvert fall den tidligste, proklamert en blokkuavhengighet. I praksis har de i større grad vendt seg mer mot venstresiden enn høyresiden på de fleste politiske områder.

Det er ingen hemmelighet at Fabian Stangs vannmelon-metafor – grønne utenpå, røde inni – fremdeles står seg.

Statistikk fra Stortinget viser at de som stemmer mest likt med MDGs tre representanter, er representantene fra Rødt og SV. Når MDG hevder at det er viktigere å skille mellom «grått og grønt» enn «blått og rødt» blant de politiske partiene, er det i realiteten et spill for galleriet.

MDG har alltid jaget etter SVs politikk og velgere. Det har blitt enda tydeligere med MDGs lederkamp.

Må kommunisere hva de står for

Partiets valgkomité har ikke overraskende innstilt sentrumsorienterte Arild Hermstad som leder av partiet, etter at Une Bastholm takket for seg under Arendalsuka i sensommer.

Sant bør sies: Også Hermstad lener seg mot venstre på flere områder. Det som er noe overraskende, er at sterkt venstreorienterte Kristoffer Robin Haug nå ønsker å utfordre valgkomiteens innstilling.

I Klassekampen tirsdag 11. oktober, kunne vi lese om Haugs visjon for et grønt folkeparti med fokus på grønn helse, grønn skole og grønn omfordeling. Det er vanskelig å forstå hva Haug mener, annet enn at alt av politikk skal betegnes med adjektivet grønt.

Adjektivhistorier er vel og fint, men som avslørt ved MDGs selvevaluering etter fjorårets stortingsvalg, ser det fremdeles ut til å være behov for en klargjøring av partiets politikk.

Skal MDG virkelig aspirere mot en maktrolle, må de vite – i hvert fall evne å kommunisere – hva de står for i praksis. For MDGs vante slagord og klimabrøl er ikke noe nytt, og i stor grad akseptert langt utenfor det politiske sentrum.

Haug ønsker – under selvkomponerte slagord – å dytte MDG enda tydeligere til venstre i politikken. Ifølge Haug skal alt være grønt, utenom MDGs retning, som skal være rød, eller rettere sagt: Rødere.

Snur ryggen til høyresiden

Skulle Haugs ønsker bli tatt til følge, vil all åpning for et samarbeid mellom MDG og høyresiden kastes på sjøen. Det står i sterk kontrast til hva noen av MDGs søsterpartier i Europa har valgt, da spesielt i Østerrike og Irland, som har resultert i blågrønne regjeringssamarbeid.

Samtidig snur Haug ryggen til et samarbeid med høyresiden i storbyene, fremfor alt i Oslo. Det er synd, fordi på mange områder ligger de tett inntil Høyre sin skolepolitikk og en borgerlig tone i internasjonal politikk, for å nevne noe.

Haug legger ikke skjul på at MDG bør sette opp permanent leir mellom SV og Rødt i den økonomiske politikken. Markedsøkonomien kritiseres i tillegg over en lav sko. En kan ikke tolke det annerledes enn at blokkuavhengigheten med Haugs visjoner endelig vil opphøre.

I praksis vil MDG og SV kunne bli to sider av samme sak.

Glemmer premisset for omstillingen

Men Haug ser ut til å glemme at markedsøkonomien er en stor del av det grønne skiftet – selve premisset for en omstilling som monner på sikt, slik deres egen stortingsvara Per Espen Stoknes har ytret tidligere.

Klimakampen må bygges nedenfra og opp. Det er sivilsamfunnet og næringslivet som skal ta miljøvennlige valg, og verdiskapning og økonomisk vekst trenger ikke å skje på bekostning av klimasaken. Det er nødvendig for at millioner av mennesker skal løftes ut av fattigdom.

Uavhengig av om Haugs røde visjoner for MDG vinner frem, vil partiet fortsatt lene seg mot venstresiden. Partiets politikere burde bekjenne det ærlig, ikke bare Haug.

Innlegget var publisert i Nettavisen 19. oktober 2022.

Publisert: 21. oktober 2022