Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet

Det er ingen grunn til å overdrive øyeblikksbilder, men dersom fallet i oppslutning innebærer et varig fall for Arbeiderpartiet, kan det også bli et problem for norsk politikk.

Eirik Løkke

Publisert: 19. desember 2022

Da tidligere statsminister Trygve Bratteli skulle forklare Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden, uttalte han: «Vi forsto den tiden vi levde i, og gav folk svar de trodde på». Sosialdemokratiets evne til å forstå tidsånden gjorde Ap til ørnen blant de norske partiene, og har både i posisjon og opposisjon vært en viktig bidragsyter til politisk stabilitet i Norge. Man trenger verken å stemme eller støtte Ap for å anerkjenne partiets betydning for etterkrigs-Norge.

Dagens Arbeiderparti er derimot milevis unna storhetstiden; på Poll of Polls gjennomsnitt for desember ligger partiet på 18 prosent, nesten 10 prosentpoeng lavere enn det relativt svake valgresultatet i september 2021. Det er vanskelig å karakterisere dette som annet enn en krise for ørnen i norsk politikk. Det er ingen grunn til å overdrive øyeblikksbilder, men dersom fallet i oppslutning innebærer et varig fall for Arbeiderpartiet, kan det også bli et problem for norsk politikk.

Flere teorier om hvorfor partiet sliter

Det er flere teorier om hvorfor Arbeiderpartiet sliter. Tarjei Skirbekk skriver om hvordan styringspartiene i Europa generelt sliter og ikke lenger greier å samle like store velgergrupper.

Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet. Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply. Hvordan skal eksempelvis Ap samle klimaaktivister og oljearbeidere i samme parti? Eller velgere som er opptatt av streng innvandringspolitikk sammen med dem som vil ha en mer liberal asylpolitikk?

I tillegg til de underliggende strukturelle problemene, har flere pekt på at statsminister Jonas Gahr Støre kan være et problem. Hans bakgrunn gir manglende troverdighet i kommunikasjonen av tradisjonell sosialdemokratisk politikk, sies det. Det er ikke unaturlig at krisemålinger skaper diskusjoner om ledelsen, særlig har de mange løftene i valgkampen skapt et forventningspress som vanskelig kunne innfris – og det har blitt ekstra vanskelig med økende inflasjon. Imidlertid har Ap under Støre oppnådd 40 prosent på målingene, slik at problemene til partiet antagelig stikker dypere enn partiledelsen.

Ingen fordel for borgerlige og liberale

Det kan være lett for borgerlige, og især Høyre, å glede seg over Aps problemer. Men sosialdemokratiets problemer er ingen fordel for borgerlige og liberale.

Et svakt Ap vil gjøre det vanskeligere å få støtte til viktige reformer, det fenomenet gjelder særlig om Aps lave oppslutning vedvarer når partiet havner i opposisjon. Et svakt Ap vil gi større spillerom for ytre venstre, med påfølgende økonomisk populisme og uansvarlig politikk. Et svakt Ap vil gjøre usikre tider mer utfordrende.

Arbeiderpartiets kurs videre må selvsagt stakes ut av medlemmene selv, men at partiet unngår kollaps er ikke bare viktig for arbeiderbevegelsen, det er også viktig for landet. Det er fristende å parafrasere Leonard Cohen: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet.

Innlegget er publisert hos Altinget 17.12.2022.