Norsk politikk

Det er ingen grunn til å overdrive øyeblikksbilder, men dersom fallet i oppslutning innebærer et varig fall for Arbeiderpartiet, kan det også bli et problem for norsk politikk.

Ettersom MDG skal gjennom en omstilling, kan partiet tillate seg å tenke nytt.

Jeg tror at en av årsakene til Arbeiderpartiets tilbakegang er at partiet har forandret karakter.

Senterpartiet er etter alt å dømme en umulig samarbeidspartner for MDG.

Inge K. Hansen har formulert seg omtrent slik vanlige folk gjør, ikke som en som har vært politiker i 20 år – og antagelig helt uten hjelp fra noe pr-byrå. Vedum og taleskriveren hans velger å misforstå.

Det er hverken mulig eller klokt å forsøke å oppheve eller undertrykke legitime politiske konflikter.

Skal MDG virkelig aspirere mot en maktrolle, må de vite – i hvert fall evne å kommunisere – hva de står for i praksis.

Regjeringen er tilsynelatende mer opptatt av å bruke store midler til å reversere god politikk og sette ned utvalg, heller enn å komme med løsninger på fremtidens utfordringer.

La oss håpe vi får en regjering som i tiden fremover nærmer seg Macrons økonomiske politikk mer enn den nærmer seg den øvrige venstresiden.

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.

Det er påfallende hvor fraværende norske statsvitere er i debatten om politisk lederskap

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre

Politikk bør ikke handle om territorielle grenser, men om å løse funksjonelle oppgaver.

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.

Etter invasjonen av Ukraina har nettstedet til Rødt-medlem Pål Steigan kommet i kraftig søkelys. Oppmerksomheten rundt Steigan og kompanis ganske utilslørte støtte til Putin og Russland har blitt for kraftig kost for Rødt.

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.

Den liberalistiske fløyen i Fremskrittspartiet forsvant raskt fordi den ikke eksisterte. Heller ikke nasjonalkonservative er organisert i en fløy; den nasjonalkonservative strømningen i partiet er simpelthen sterkest.

Unge velgere er mer venstreorienterte enn befolkningen generelt. Men blant de unge velgerne er det de yngste som er minst venstreorientert.

Vi skal stille høye krav til våre politikere. Men jakten på feil og mangler bør ikke vippe over i et krav om ufeilbarlighet. Politikere skal ikke være kunstprodukter. 

Jeg savner en ideologisk høyreside i Kristiansand, som snakker om politikk fremfor personvalg og samarbeidsproblemer.

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Unnfallenheten for Rødts idégrunnlag bidrar til en svekkelse av vår demokratiske beredskap.

Det virker som om det er årevis siden Senterpartiet var et lite bondeparti og Rødt et sært prosjekt for marxist-leninister. De har mobilisert nye velgergrupper som ikke føler at politikken har sett dem.

Problemet med Viken er ikke at fylket er blitt for stort, men at det er for lite til å løse de oppgavene politikerne burde være opptatt av.

Hvem som blir Høyres neste leder kan avgjøres snart. Se hva som skjer.

Regjeringen virker å ville handle veldig fort når det skal innføres tiltak, men ikke når det handler om å myke opp. I stedet for å dytte ansvaret over på byråkratiet, bør de svelge sin egen stolthet og vurdere tiltak kontinuerlig.

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»