Partiet som ikke vil lytte
Det begynner etter hvert å bli mer enn et mønster, men også en sentral del ved Senterpartiets identitet: Partiet lytter ikke til forvaltning, forskning eller egne lokallag i deler av politikken sin.
Publisert: 12. september 2023
Sagaen om «Lex Søgne» er på ingen måte ny, men den gjenspeiler hele partiets kampanje som protestparti foran valget i 2021. Regjeringen ønsker å innføre et tillegg til inndelingsloven for kommunene, slik at regjeringen kan overstyre kommunen og avholde folkeavstemning om hvorvidt nye Kristiansand kommune skal splittes opp.
Det er innbyggere i de nye bydelene Søgne og Sogndalen som skal stemme om hvorvidt de ønsker en skilsmisse. Politikerne i Kristiansand kommune er mot denne folkeavstemningen, herunder lokale ledere i Senterpartiet. Det er et knapt flertall i Søgnes befolkning til å forlate kommunen, men i Sogndalen er det et tydelig flertall som går mot forslaget.
De fleste kommunene som har levert høringssvar i saken, håper regjeringen legger bort reverseringsplanene. Det gjør også KS. Hele saken skaper uro og usikkerhet, og den vil koste. Ikke bare koster den rent økonomisk, men hele den nye kommunen vil måtte reorganiseres.
Forslaget er velment fra partiets side, men det oppfattes som en unødvendig prosess for kun å bevare noen territorielle grenser.
Senterpartiet har nasjonalt gått til kamp mot mange av Solberg-regjeringens reformer, som de mener er sentraliserende. Likevel har situasjonen nå endret seg lokalt for mange i partiet.
Lederen for Senterpartiet i Kristiansand kommune har sagt at han håper befolkningen lar kommunen bestå. Flere som var for sammenslåing, som gruppeleder for Senterpartiet i Kristiansand, håper også at skilsmissen ikke blir noe av.
For Senterpartiet har mye av reform-motstanden dreid seg om lokalt selvstyre. Når prosessen blir gjennomført på tross av de lokale politikernes meninger, er det vanskelig å forstå hva Senterpartiet ønsker å oppnå.
Finansminister Vedum har avfeid høringsprosessen, i et intervju med Aftenposten, som noe elitistisk: «De som skriver høringssvar, er ofte en del av forvaltningen eller er folk i ledende posisjoner». De som styrer norske kommuner, de vil altså ikke Vedum lytte til.
Ifølge Vedum er høringsprosesser viktige, men saken «er til syvende og sist et politisk ansvar». Høringer er en viktig del av demokratiet, og noe som inngår i den politiske behandlingen av saker. At Vedum er av en annen oppfatning er forbausende. Innspill fra kommunene og andre aktuelle parter er vel så viktige i det politiske arbeidet som signalene fra regjeringen.
En annen sak er åpningen av flere tjenestesteder for politiet. Blant annet skal Nordland fylke få et kontor gjenåpnet i Steigen kommune. En tilsynelatende stor seier for Senterpartiet. For Nordland innebærer dette til gjengjeld at fylket må kutte i antall stillinger, og de får, som en følge av regjeringens politikk, mindre rom for å bruke ressursene der de trengs.
Flere politimestere har vært skeptiske til grepet, blant annet har politimesteren i Sogn og Fjordane kalt det hele for «symbolpolitikk». Det har blitt 143 færre årsverk i politidistriktene under dagens regjering. Når politimestere og politidirektoratet sier at det nettopp er mer politi som trengs, er det verdt å lytte til dem, snarere enn å ture frem med symbolpolitikk.
Vi ser den samme tilnærmingen i reverseringen av domstolsreformen. Et samlet fagmiljø har gått mot regjeringens ønske om å reversere reformen, og Arbeiderpartiet ser heller ikke ut til å ville være med på leken lenger. Det ser ut til at de fleste involverte parter er fornøyd med den nye ordningen.
Justis- og beredskapsminister Mehl har vært tydelig på at reverseringsplanene på ingen måte er lagt bort. Dette til tross for at departementet først skulle gjøre en vurdering på bakgrunn av høringssvarene de fikk inn, mens de nå sier at de simpelthen skal «lytte til alle som har gitt høringssvar». I likhet med Vedum har Mehl gitt uttrykk for at hun heller vil lytte til «vanlige folk» enn eksperter. I tillegg er reformene de vil reversere såpass unge at det ennå er for tidlig å se om reformene har noe for seg.
Trøsten er at reverseringen av domstolsreformen neppe blir noe av. For nye Kristiansand kommune kan dog utfallet bli annerledes. Det heter i fjellvettreglene at man skal «Vende i tide – det er ingen skam å snu». Det samme gjelder nå for Senterpartiet i regjering. Partiet har nok av viktige saker å arbeide med, om de evner å legge reverseringsiveren i skuffen.
Innlegget er publisert i Nationen 10.9.2023.
Relatert
Tapermentalitet fra Minerva
Vi trenger en ny maktutredning
Har vi en høyreside i Norge?
Fri har meninger – ikke fasit
Det er ingen problemer med Fri
