Norsk politikk

Sletting av studiegjeld vil ha en liten effekt på fraflyttingen fra distriktene

Tiltaket fra regjeringen vil heller øke de økonomiske ulikhetene mellom folk.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 28. september 2024

I kommentaren «Billigere på bygda, bedre for alle» i Nationen 18. september, skriver politisk redaktør Anne Ekornholmen om sin entusiasme over Støre-regjeringens budsjettlekkasje, hvor 25.000 kroner av studiegjelden blir slettet for hvert år du bor i en landets minst sentrale kommuner.

Ekornholmen skriver at «nedskriving av lån har allerede fungert for bosetning i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark». Befolkningen i tiltakssonen får nå økt lånebeløpet som blir nedskrevet fra 30.000 til 60.000 kroner årlig.

Men er det riktig at nedskriving av studiegjeld har fungert i tiltakssonen?

I 2022 gjennomførte Vista Analyse med flere, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, en evaluering av de personrettede virkemidlene i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.

Av alle de personrettede virkemidlene (reduksjon i personbeskatning på inntekt, fritak for el- avgift, årlig avskriving av studiegjeld, med ekstra nedskriving for grunnskolelærere) kom riktignok nedskriving av studiegjeld «best ut» av de tre.

Men effekten av studielån-nedskriving hadde kun en «midlertidig bosetningseffekt», mens ekstra sletting av studielån for lærere i grunnskolen hadde «ingen signifikant effekt».

Hovedkonklusjonen i evalueringsrapporten var at «virkemidlene har hatt liten varig effekt på bosetningen i tiltakssonen». I beste fall har de hatt «en midlertidig effekt».

Ekskluderes de to største byene i sonen (Alta og Hammerfest) er befolkningsnedgangen i de resterende kommunene betydelig.

Det er altså høyst uklart om nedskriving av studiegjeld er tilstrekkelig for å snu befolkningsnedgangen i de minst sentrale kommunene, slik Ekornholmen antyder at det vil gjøre.

I kommentaren peker riktignok Ekornholmen på flere tiltak, men dersom man aksepterer målet om å stoppe (og aller helst snu) befolkningsnedgangen i distriktene, er sletting av studielån det mest treffsikre tiltaket?

Tiltaket koster 1,3 milliarder kroner. Kunne dette bli brukt annerledes for å forsøke å oppnå samme mål?

Vista Analyses evaluering pekte på ekstra barnetrygd som et tiltak som kan bidra til at flere barnefamilier blir boende, mens ytterligere skattelette – for eksempel etter modell av svalbardskatt – «vil sannsynligvis virke», men være svært kostbart.

I en meningsmåling som NRK gjorde i 2023, der finnmarkinger ble spurt om tiltak for å motvirke fraflytting, var det mange flere som pekte på tiltak som lavere skatt (i form av en svalbardskatt) og lave flypriser, fremfor økning av årlig sletting av studiegjeld.

Man kommer derfor ikke utenom at sletting av studiegjeld kun treffer en mindre gruppe, altså de som har høyere utdanning, mens en generell reduksjon av personskatter ville treffe et mye bredere lag av befolkningen.

Tiltaket vil også virke regressivt, i den forstand at personer som har studiegjeld i gjennomsnitt har høyere inntekt over livsløpet enn de uten høyere utdanning.

I tillegg har denne gruppen som oftest høy sosioøkonomisk familiebakgrunn.

Å slette studiegjelden vil ha en begrenset effekt på fraflytting og ha en fordelingseffekt som trolig øker ulikheten i landet.

1,3 milliarder kroner er en betydelig budsjettsatsing som kunne ha blitt brukt mye bedre.

Teksten er publisert i Nationen 26.9.2024.

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.

Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Fri har meninger – ikke fasit

Pride bør være en markering de fleste kan slutte opp om. Da må det være rom for å diskutere arrangøren.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kristin Clemet

Det er ingen problemer med Fri

Fri har selvsagt rett til å arbeide for sitt politiske program. Spørsmålet er om pride står sterkere dersom feiringen skilles tydeligere fra dette programmet.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt