Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
gutt mann
Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay.
Norsk politikk

Kvar er alle gutane?

Dei unge stemmer blått. Trenden har blitt sterkare og sterkare dei siste åra, og ved lokalval i fjor stemte 45 prosent av veljarane under 25 år på Framstegspartiet og Høgre.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 3. mars 2024

Blant unge menn står dei to partia enda sterkare, dei kaprar 58 prosent av gutane. Venstresida er nesten utradert blant unge menn.

Vi kan spørje oss kva dette kjem av. Er det venstresida som skyv dei unge, og særleg gutane, vekk frå seg? Eller formidlar høgresida ein betre bodskap? Kjem høgresida med ein bodskap som i større grad går i hop med kva dei unge er bekymra for, og samfunnets framtidsutsikter? Eg heller mot det siste svaret.

I eit intervju 23. februar i Dag og Tid treffer Jørgen Lorentzen spikaren på hovudet når han snakkar om kvifor unge gutar rømmer frå venstresida. Lorentzens diagnose er at unge menn primært er opptatt av fridom, og «venstrepolitikk handlar om identitetspolitikk, og at ytringsklimaet på venstresida er for snevert».

Unge menn har ytringsfridom som ei av sine kjernesaker. UNG-rapporten til Opinion viser at dette er deira viktigaste sak. Same rapport har òg vist at klimaengasjementet til dei unge har blitt svakare de siste åra, trass i førestillinga om at dagens unge i dag er mest opptatt av klima. Spørjeundersøkinga frå fjorårets skuleval bekreftar dette, den viser at det er mindre enn ein tredjedel som vel klima og miljøpolitikk som ei «svært viktig» sak. Til gjengjeld viser undersøkinga at etter skulepolitikk var det økonomi som var den viktigaste saka for elevane. Nesten halvparten av elevane i undersøkinga seier dei reknar økonomisk politikk som «svært viktig».

Vender vi blikket utover, kan vi sjå at ungdom i Europa har same bekymringar.

I Sverige fekk Moderaterna og Sverigedemokraterna til saman 48 prosent oppslutning blant dei yngste veljarane. I Danmark har Liberal Alliance vore størst blant dei unge veljarane i fleire år. Ved årets danske skuleval fekk partiet over 30 prosent av stemmene, omtrent dobbelt så mykje som sosialdemokratane.

Liberal Alliance har hatt stor appell gjennom leiaren Alex Vanopslagh og bodskapen om auka ansvar til individet, framtidstru og eit oppgjer med stakkarsleggjering av ulike samfunnsgrupper, som dei unge. Ser vi mot Sverige er det ingen tvil om at ein forfeila innvandringspolitikk, kombinert med overdriven politisk korrektheit, har gitt Sverigedemokraterna vind i segla.

Men det er ikkje berre liberale og konservative parti som er populære blant unge. Nasjonalistiske og høgrepopulistiske parti gjer det òg godt i denne gruppa. I Nederland g jorde Geert Wilders og hans PVV det godt blant unge, og i Tyskland og Austerrike ser partia på ytre høyre, AfD og FPÖ, ut til å gjere gode val blant dei unge.

Skal vi tru mange av dei som stemte på Wilders i Nederland, dreier mykje seg om det nederlendarane kallar bestaanszekerheid. På norsk kan vi forklare ordet med tryggleik, både økonomisk og sosialt.

Økonomisk tryggleik er svært viktig for alle individ, og fråvær av politikk som sikrar økonomisk tryggleik, kan slite på tilliten i samfunnet. Dei grunnleggjande bestanddelane må vere intakte. Det må dei moderate partia ta opp i seg, elles vil dei unge forlate dei.

Ser vi på ungdommens hjartesaker, er det med andre ord ikkje vanskeleg å sjå kvifor dei stemmer som dei gjer. Ungdomspartia på høgresida er rekna som dei mest pålitelege i den økonomiske politikken, og det er dei som har teke eit oppgjer med konformisme i ordskiftet. Kort fortalt treffer dei i stor grad zeitgeisten og det dei unge brenner for.

Om venstresida vil vinne tilbake gutane, er dei derfor nøydde til å stikke fingeren i jorda. For å sitere Lorentzen må dei «ta situasjonen til gutar og menn alvorleg». Men det gjeld ikkje berre gutane, men alle dei unge. Det inneber fyrst og fremst å myndiggjere framfor å stakkarsleggjere. Dei treng fornya tru på at framtida er verd å kjempe for. Dei treng å få høyre at dei kan få til det meste, om dei vil.

Innlegget er publisert i Dag og Tid 1.3.2024.

Publisert: 1. mars 2024
Høyresiden Venstresiden
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo