Norsk politikk

Har Senterpartiet fått for mye makt?

Hvor mange ordførere vil Sp miste i høstens lokalvalg fordi partilederen deres ble finansminister?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 22. juli 2023

Ifølge juli-tall for kommunestyrevalget 2023 fra nettsiden Poll of polls, får Senterpartiet kun 7,4 prosents oppslutning blant velgerne for tiden. 

Det er omtrent halvparten av de 14,4 prosentene de fikk ved lokalvalget i 2019, og langt unna de 13,5 prosentene Sp oppnådde ved stortingsvalget i 2021. 

Da ble Sp det partiet som prosentvis gikk mest frem, og valgets store vinner. 

Nå skal det sies at undersøkelsene Poll of polls baseres på varierer når det gjelder støtten til de politiske partiene, og for Senterpartiets vedkommende er det også stor variasjon mellom ulike typer av kommuner i støtten blant velgerne. 

De trenger altså ikke å ligge så dårlig an som gjennomsnittstallene viser når vi går ned på den enkelte kommune.

Men før partiets landsmøte i mars i år kunne likevel TV 2 melde at flere av Sps ordførere var bekymret for å miste jobben etter høstens kommune- og fylkestingsvalg. 

Det lover ikke bra for et parti som kaller seg selv for «Ordførerpartiet». 

Det kan de med rette gjøre, for etter valget i 2019 satt Sp igjen med 138 ordførere og 114 varaordførere i landets 356 kommuner.

Det vil si at Sp leder nesten 40 prosent av norske kommuner, mens de i gjennomsnitt altså ser ut til å ha godt under ti prosent av stemmene hvis det hadde vært kommune- og fylkestingsvalg i dag. 

Hvorvidt dette er et problem i et representativt demokrati blir sjelden eller aldri diskutert fordi alle norske kommuner bortsett fra Bergen og Oslo styres etter formannskapsprinsippet. 

Det betyr at ordføreren kanskje heller er den som «fører ordet» i kommunestyremøtene enn en som «ypper til strid», og hvis hun eller han er en tydelig og god leder vil det kunne virke positivt inn på kommunens utvikling.

Formannskapsprinsippet handler mer om å oppnå konsensus enn å dyrke konflikter i den kommunale politikken. Den viktigste grunnen til dette er at det kommunale selvstyret i Norge egentlig er svært begrenset. 

Det meste av det kommunene har av oppgaver er å tilby innbyggerne statlig garanterte velferdsrettigheter.

Derfor er også hver femte sysselsatt her i landet ansatt i kommunal sektor, og kommunesektorens samlede inntekter utgjør i dag i underkant av 20 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. 

Inntektene kommunene har til å løse sine oppgaver fordeler seg omtrent likt mellom egne skatteinntekter (40 %) og statlige overføringer i form av rammetilskudd (32 %) og øremerkede tilskudd (6 %), mens resten kommer fra gebyrer (14 %), momskompensasjon (5 %) og andre inntekter (4 %).

Også økonomisk er altså den statlige og kommunale politikken tett vevd inn i hverandre, og da blir det kanskje et problem for Sp-ordførerne at de – ifølge TV 2-intervjuene – verken får gjennomslag i regjeringen eller støtte hos den «klokkeklare» partilederen de hadde i opposisjon. 

«Det var nok ikke noe sjakktrekk å bli finansminister», mente Sp-ordfører i Bardu, Toralf Heimdal, om sin partileder Trygve Slagsvold Vedum. 

Nei, det er sjeldent det er noen god idé å ri to hester på en gang. Finansministerposten er vel det nærmeste vi kommer motsatsen til det å være opposisjonspolitiker. 

Men hvem kan si nei til å bli finansminister når du er juniorpartner i regjeringen etter å ha blitt valgets store vinner? Å drive med politikk handler tross alt om å søke utøvende makt om det er som ordfører lokalt eller finansminister nasjonalt. 

Det forsto også statsminister Jens Stoltenberg, da han i 2005 tilbød Kristin Halvorsen fra SV finansministerjobben, og statsminister Erna Solberg da hun gjorde det samme med Siv Jensen fra Fremskrittspartiet i 2013. 

Derved var opposisjonspolitikerne i egne rekker parkert. 

Utfordringen for Sp foran høstens valg, er kanskje at «ordførerpartiet» har fått for mye makt når lederen deres er blitt finansminister i et politisk system der statlige overføringer til kommunene er så viktig som i Norge?

Innlegget er publisert i VG 20.7.2023.

Relatert

Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.

USA

Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.

Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter