Norsk politikk

"Skal MDGs påstander om blokkuavhengighet tas seriøst, må man forvente at partiet kan vise til eksempler på samarbeid begge veier etter kommunevalget i 2015," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

"MDG er åpenbart på venstresiden, men de er heller ikke et tradisjonelt venstreorientert parti." Bård Larsen i VG.

"I det siste har jeg begynt å lure på om jeg i stedet for å stemme etter politisk overbevisning, kunne finne et parti som gjør meg lykkeligere", skriver Torkel Brekke i Vårt Land.

Stian Berger Røsland (H) og Raymond Johansen (Ap) konkurrerer om å bli leder for byrådet i Oslo etter høstens kommunevalg. Hva vil de med Oslo? Se video fra frokostmøtet her!

Hvilket parti får flest ordførere? Hvem vinner kampen om de store byene? Hva kommer valgkampen til å handle om? Se video fra frokostmøtet 19. august her:

Se video fra Civitas politiske aften med Kåre Willoch her:

"Sist helg avholdt partiet Rødt landsmøte. Artisten Moddi underholdt unge og gamle revolusjonære. «Som å spille i kirka på julaften», sa han, og traff spikeren på hodet. For Rødt er mer å sammenligne med en menighet enn et relevant politisk parti", skriver Bård Larsen i VG.

"Vestlendinger stemmer ofte konservativt, men det betyr lite", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens TIdende.

"På 80-tallet foreslo regjeringen Willoch søndagsåpne butikker sammen med KrF", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Trenger samarbeidspartier et politisk og ideologisk fellesgods, eller kan alle partier samarbeide med hverandre? Hvordan fungerer dagens samarbeid på ikke-sosialistisk side? Hva skal til for at samarbeidet brytes eller blir enda bedre? De parlamentariske lederne for samarbeidspartiene møtes til debatt. Se video fra frokostmøtet her!

Hva skal til for å vinne valg? Holder det med god kommunikasjon, eller trengs det også god politikk? Kan partiene planlegge og styre en valgkamp, eller er det mediene som bestemmer? Hva betyr sosiale medier? Og hva betyr negative kampanjer, spinn og taktikkeri? Er det image eller fakta som trekker velgere? Se video fra møtet her.

"Ketil Solvik-Olsen kalte Arbeiderpartiets landsmøte for en «hjemme alene-fest». Aps nye leder åpnet i hvert fall barskapet på vidt gap. Festen blir alltid bedre når de voksne har flyttet ut," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Når Arbeiderpartiet anklager regjeringen for å være «unorsk» og «selge landet», skjer ikke det i et historisk vakuum. Partiet har forsøkt å sette likhetstegn mellom Norge og sosialdemokratisk politikk siden andre verdenskrig," skriver Mathilde Fasting og Paul Joakim Sandøy i Aftenposten.

"Vår utfordring til Regjeringen er at den bør støtte SVs forslag om å sette ned et utvalg som får i oppdrag på fritt grunnlag å vurdere effektene av dagens politikk og foreslå alternativer. Et slikt utvalg kunne muligens danne grunnlag for en mer konstruktiv og opplyst debatt der flere politikere tør å delta," skriver Torstein Ulserød og Eirik Løkke i Aftenposten.

"Frp vil, ifølge eget program, gjøre større (men ikke systembrytende) inngrep i asylpolitikken enn andre partier. Dette kunne Frp utmerket meislet inn i sin retorikk uten å gå over den usynlige streken. Men språket sprer altså usikkerhet: Er det også andre, «mindre aktverdige» årsaker til Frps innvandringspolitiske engasjement? Bård Larsen skriver på VG Nett.

Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: "Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF."

"Med all denne mangelen på drøfting og nyanser plasserer Lysbakken SV på mange måter der det skal være: ute – på venstrefløyen," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Audun Lysbakkens bok "Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid".

"Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Det borgerlige fundamentet den liberale rettsstaten bygger på, må vedlikeholdes. Borgerlige verdier er knyttet til individet, til initiativ, til ansvar og til deltakelse. Det handler først og fremst om å sette enkeltmennesket i sentrum", skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"Logikken, ifølge disse analysene, er at en regjering som møter motstand, må gi seg, eller at den må unnlate å fremme forslag som den fornemmer kan føre til «bråk». Men idealet for politisk lederskap kan ikke være at vi til enhver tid skal ha et minimalt konfliktnivå," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Det er foruroligende at bare et fåtall partimedlemmer bestemmer Stortingets sammensetning. Det burde være i alles interesse å motvirke utviklingen av et oligarki, der en liten politikerelite bestemmer stadig mer," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

"Det er, etter min mening, ikke opplagt at det eksisterer et ideologisk fellesskap mellom KrF, Sp og V som kan sies å utgjøre en «tredje vei» i norsk politikk. Jeg syns heller ikke at det er riktig å si at disse tre partiene utgjør et slags naturlig midtpunkt i det politiske landskapet. Fremfor bare å avvise disse synspunktene, kunne det vært interessant om Kjekstad forsøkte å fylle sentrumsbegrepet med innhold," svarer Torstein Ulserød i Nationen.

Alle synes å være enige om at det er Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som representerer sentrum i norsk politikk. Men hva ligger egentlig i dette sentrumsbegrepet? I dette notatet ser vi nærmere på hva som knytter KrF, V og Sp sammen, og hva som skiller dem. Representerer de tre partiene en egen ideologisk retning? Og er det opplagt at det er akkurat disse tre partiene som utgjør ”sentrum” i norsk politikk?

"Det er for slapt at politiske kommentatorer og journalister knapt utfordrer den rådende oppfatningen om hva som er sentrum i norsk politikk", skriver Torstein Ulserød.

I Norge er det få som deltar aktivt i partienes nominasjon og valgprosesser. Dette notatet ser på hvordan den politiske deltakelsen i de politiske partiene kan stimuleres.

"Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne svarer på min kronikk om at MDG ikke er blokkuavhengig, med at partiet anser blokkpolitikken som gammeldags. Men når MDG går til valg på å være uavhengig av blokkene, men da må vel det bety at blokkene fins?" Ståle Hagen svarer hos Aftenposten.

"For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Skal vi tro LO-lederen, er norsk venstresides kamp mot midlertidige ansettelser, reservasjonsrett og friskoler en naturlig forlengelse av Mandelas kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika," skriver Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

"Miljøpartiet De Grønne profilerer seg som blokkuavhengig, men denne profilen er vanskelig å få øye på i praksis," skriver Ståle Hagen hos Aftenposten. "I samtlige kommuner, fylker og bydeler, med ett unntak, samarbeider MDG med partiene på venstresiden."

Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? Se video fra frokostmøtet her!

Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier?

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?

Ved valget i september fikk SV og Rødt ca. fem prosent av stemmene. Har partiene til venstre for Ap en fremtid i norsk politikk? I Danmark har Rødts søsterparti, Enhedslisten, lyktes med å prege dansk politikk. Hva skal til for at noe lignende skjer i Norge? Og hva kan tenketankene på venstresiden bidra med? Se video fra frokostmøtet med Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Cathrine Holst.