KrF og søndagsåpent
På 80-tallet foreslo regjeringen Willoch søndagsåpne butikker sammen med KrF, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Publisert: 18. mai 2015
Av Kristin Clemet, leder i Civita
På 80-tallet foreslo regjeringen Willoch søndagsåpne butikker sammen med KrF.
I forbindelse med KrFs landsmøte falt det mange og harde ord om Høyres og Venstres holdning til søndagsåpne butikker.
Det ble blant annet påstått at FrP trekker Høyre bort fra «det konservative» og over i en mer «liberalistisk» retning, hvilket gjør det vanskeligere for KrF å samarbeide med Høyre.
«Sett med kristendemokratiske øyne får FrP fram det verste i Høyre», sa Erik Lunde, som mener at søndagsåpne butikker «er det fremste eksemplet på hvordan Høyre lar Frp og den liberalistiske politikken lede an».
Kjell Magne Bondevik mener at Regjeringen undervurderer den enorme «sprengkraften» i saken. Det hjelper ikke om Regjeringen går inn for Venstres forslag om å la kommunene få bestemme, for det er, ifølge KrFs talsmann, bare en «hybrid» som nesten er verre enn verst.
I et intervju i Aftenposten sa også Bondevik at «Høyre-representanter misforstår når de sammenligner søndagsåpne butikker med liberaliseringen som fant sted under Willoch-regjeringen på 80-tallet». Den gangen var det, ifølge Bondevik, «aldri aktuelt å la det gå utover søndagene».
Fri regulering. Er det riktig? Willoch-regjeringens forslag om å liberalisere åpningstidsbestemmelsene ble fremmet i oktober 1984. Da besto regjeringen av Høyre, KrF og Senterpartiet. Kjell Magne Bondevik var kirke- og undervisningsminister.
Forslaget som ble fremmet i høringen, var at butikkene måtte være stengt mellom klokken 10.00 og 13.00 på søndager, med mindre kommunene bestemte noe annet, men at de ellers kunne holde åpent. I forslaget som senere ble lagt frem for Stortinget, foreslo regjeringen – og altså også KrF – at dette, etter en samlet vurdering, ble overlatt til kommunene, og at kommunene dermed «fritt (kunne) regulere tidsrommet fra klokken 18.00 dager før søn- og helligdager til neste hverdag klokken 06.00.»
Det Willoch-regjeringen foreslo, var altså det samme som Venstre går inn for i dag.
I Stortinget oppsto det likevel harde forhandlinger mellom de daværende regjeringspartiene, fordi KrF, uvanlig nok, inntok en annen posisjon i Stortinget enn partiet hadde i regjering. Resultatet av forhandlingene ble at butikkene skulle være lukket på søn- og helligdager, men at kommunene ved forskrift kunne bestemme at butikker likevel kunne holde åpent mellom kl. 14.00 og 19.00, dersom spesielle forhold tilsa det. På 1. juledag, 1. påskedag, 1. pinsedag og langfredag skulle det uansett være lukket. Samtidig ble en rekke utsalgssteder unntatt fra hele loven, blant annet. kiosker, bensinstasjoner, campingplasser, serveringssteder, utstillinger, salg av blomster og planter og salg av suvenirer.
Brustadbua. Prinsippet KrF i dag forsvarer, ble innført i 1999 etter forslag fra Jagland-regjeringen og etter sterkt press fra LO. Da ble det bestemt at butikkene skulle være stengt på søndager – med mindre de var unntatt og dermed kunne holde åpent hele døgnet alle dager. Et nytt slikt unntak som da ble innført, var blant annet dagligvareutsalg som hadde en samlet salgsflate som ikke oversteg 100 kvadratmeter – altså den såkalte Brustad-bua. Det er en konstruksjon som Sylvia Brustad senere har sagt at hun egentlig var imot, og som Ap enda senere også har sagt seg villig til å forhandle om.
Bondevik II-regjeringen opphevet åpningstidsloven for hverdager, mens bestemmelsene om søn- og helligdager ble overført til lov om helligdager og helligdagsfred.
Det stemmer altså ikke at søndagsåpent ikke var et tema i forbindelse med den liberaliseringen som fant sted under Willoch-regjeringen på 1980-tallet. KrF var, tvert om, med på å fremme et forslag som til forveksling ligner det Venstre og Regjeringen går inn for i dag – og KrF gikk deretter inn for en ordning som gjorde at butikkene kunne holde åpent mellom klokken 14.00 og 19.00 på søndager.
Ikke FrPs skyld. Det går heller ikke an å si at «det verste» i Høyre kommer frem i denne saken, fordi Høyre nå samarbeider med FrP. Høyre har hele tiden, etter Willoch-regjeringen, gått inn for å fjerne åpningstidsloven, samtidig som partiet har vært opptatt av å verne om de særskilte helligdagene, slik også Solberg-regjeringen foreslår i sitt nylig fremlagte forslag.
Spørsmålet om å tillate søndagsåpne butikker er ikke noe som har engasjert meg veldig. Men debatten om søndagsåpne butikker syns jeg er interessant.
Jeg syns det er greit å skifte standpunkt. Men hvis man har gjort det, fortjener kanskje ikke samarbeidspartnere å bli karakterisert med så sterke negative ord og uttrykk som KrF nå bruker.
Innlegget er publisert i Vårt Land mandag 18. mai 2015.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?
Hvite elefanter i næringspolitikken
